Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Norske lærere

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Blir verden et bedre sted å leve hvis norske femtenåringer slår Japan i matte?

Etter offentliggjøringene av resultatene fra PISA, PIRLS og nasjonale prøver har vi opplevd en mengde bemerkelsesverdig ureflekterte utspill fra presse og politikere.

For oss som jobber i skolen har det vært vanskelig å akseptere beskrivelsen av den norske skolehverdagen, og beskrivelsen av elevene våre som bråkete, kunnskapsløse unnasluntrere, ispedd et par undertrykte dukser, som ikke får utfordringer nok, stakkars.

I løpet av 17 år i norsk skole har jeg heller ikke truffet på mange av de kunnskapsløse kosetantene som norsk skole skal være belemret med.

Tvert imot er min erfaring at de fleste kollegaer jeg har møtt har vært velutdannete, engasjerte profesjonelle, opptatt av å formidle kunnskap, ferdigheter og demokratiske holdninger til sine elever.

Jeg tror også de foreldrene som ønsker at vi skal presse ungen deres hardere, er i et mindretall. De fleste jeg har møtt, har primært ønsket seg en skole der ungen trives og behandles med respekt.

Det har aldri vært tvil, verken blant lærere eller skolepolitikere om at skolens primæroppgave er kunnskapsformidling. Å hevde at noen har ønsket seg en skole der lærdom ikke er viktig, er respektløst sludder. Det mest påfallende har imidlertid vært hvordan de som skriker høyest om dagens elevers manglende basiskunnskaper, viser seg å være de som innehar de dårligste kunnskapene om pedagogikk og læring. Det hittil dummeste forslaget kom fra NHO`s Sigrun Vågeng i Dagsnytt 18 torsdag 3/1. Hun ønsket å ”realitetsorientere” lærere ved å gi oss prestasjonslønn. - Jo bedre karakterer i klassen, jo bedre lønn!

Kanskje vi skal gjøre det sånn for leger også? Den med friskest pasienter får høyest lønn? Synes jeg høres både realistisk og fornuftig ut. Har NHO vurdert trekk i lønn ved stupide offentlige uttalelser fra sine ansatte?

PROFFE PEDAGOGER: - Min erfaring at de fleste lærerne jeg har møtt har vært velutdannete, engasjerte profesjonelle, opptatt av å formidle kunnskap, ferdigheter og demokratiske holdninger til sine elever. Illustrasjonsfoto. Scanpix
PROFFE PEDAGOGER: - Min erfaring at de fleste lærerne jeg har møtt har vært velutdannete, engasjerte profesjonelle, opptatt av å formidle kunnskap, ferdigheter og demokratiske holdninger til sine elever. Illustrasjonsfoto. Scanpix Vis mer

Høyres tidligere utdanningsminister har også vært på banen med usannheter om leseopplæringen etter reform97. Til dere som ikke har fått med dere Theo Koritsinskys svar, har det altså aldri vært forbudt å starte leseopplæringen i første klasse. Man har imidlertid tenkt at når elevene begynner tidligere på skolen, må det ha innvirkning på metodene man bruker.

Clemet har også vært opptatt av at det må stilles tydelige krav til lærere og elever. Hva slags krav synes hun det bør stilles til statsråder? At de skal vite at Danmark er et oljeproduserende land, kunne jo være et sted å starte..

Det etterlyses respekt for læreren. Det er interessant å se hvem disse er som roper høyest, - også om dette. Viser de oss respekt? Viser de elevene respekt? Viser de i det hele tatt skolen som institusjon respekt?

Det er vanskelig å se det slik herfra. Siden jeg begynte min utdanning i 1984, har jeg ikke tall på hvor mange ganger jeg, i egenskap av mitt yrke, er blitt fremstilt som både dum og lat.

De aller fleste elever i den norske skolen behandler lærere med langt større respekt enn hva skoledebattantene har for vane.

Ingen lærere er uenig i at når leseferdighetene er blitt svakere de siste årene, må det gjøres en innsats på området. Men når det står å lese i avisene at norske elever går ut av ungdomsskolen uten å kunne lese, er det en feilaktig fremstilling. I mine siste ni år i ungdomsskolen har jeg aldri truffet noen av disse elevene. Jeg har truffet de som leser langsomt, de som ikke er interessert i å lese, og de som har et så begrenset ordforråd at de ikke får med seg alt innholdet i det de leser, men aldri noen som ikke kan lese! Det har da heller aldri vært sånn at alle mennesker har like stort utbytte av lesing.

Det tristeste ved denne debatten har imidlertid vært mangelen på perspektiv og dybde.

Hva slags samfunn ønsker vi oss i fremtiden? Hvilke problemer har vi i Norge, og verden i dag, - og hvordan ønsker vi å løse disse? Skal alle nordmenn i fremtiden ha universitetsutdannelse? Er det realistisk? Er det ønskelig? Hvem skal i så fall vaske, reparere, dyrke og bygge? Man kan måle visse ferdigheter med standardiserte tester, men er vi sikre på at de måler det vi som samfunn bør legge mest vekt på?

Vi har en rekke utfordringer i Norge i dag. Til tross for den enorme velstandsutviklingen vi har hatt de siste årene, har vi et eksploderende rusmiddelforbruk, ett av de høyeste selvmordstallene i verden, en stadig økende andel uføretrygdede og vi får stadig flere foreldre som ikke makter å ta vare på barna sine. Løser vi noen av disse problemene ved å konkurrere mer? Ved å øke forbruket? Ved å legge mer press på barn og ungdom? På foreldrene deres?

I et land som svømmer over av penger, har vi en historisk anledning til å stoppe opp og tenke på hvordan vi ønsker oss samfunnet vårt i fremtiden. Hva skal vi fylle livene våre med når flesteparten av oss har boblebad på hytta, oppvaskmaskin i båten og har vært på tv minst en gang?

Kanskje vi skal sette av litt tid til refleksjon, til samtale, til lytting. Kanskje vi til og med skal prøve å lære litt av historien, for ikke å snakke om vår egen samtid!

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media