Norske «Lanze» ga fra seg 400 spion-rapporter

BERLIN (Dagbladet): Den norske Stasi-spionen med dekknavnet «Lanze» leverte over 400 til dels topphemmelige rapporter om NATO og norsk sikkerhetspolitikk. Hemmelighetene havnet i Øst-Berlin trolig via Stasi-offiserer i DDRs ambassade i Oslo. Dette gjør «Lanze» til en topp-spion ut fra dokument-omfanget.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Rapportene han ga sine oppdragsgivere i Stasi, kan dreie seg om tusenvis av sider.

Bare en enkelt rapport som «Lanze» overleverte 24. februar 1978 om styrkeforholdet mellom NATO og Warszawapakten i Nord-Europa, var på tolv sider - spekket med detaljer.

«Lanze» var i Stasis tjeneste i nesten tre årtier. Hans kontinuerlige virksomhet understreker ytterligere hans verdi for østtyskerne.

Den andre nordmannen som spionerte for Stasi, under dekknavnet «Hein», leverte rundt 50 rapporter til sine oppdragsgivere.

Nettet snøres nå sammen om begge spionene.

Har datoene

Politiets overvåkingstjeneste (POT) sitter med datoene da «Lanze» og «Hein» overleverte hemmelighetene, hvilken Stasi-avdeling som fikk dem, stikkord om innholdet og hvor pålitelige rapportene ble vurdert i Stasi-hovedkvarteret i Øst-Berlin.

Pressetalsmann Johannes Legner i Stasi-arkivene i Berlin bekreftet i går overfor Dagbladet meldingen som kommer i morgendagens utgave av det tyske nyhetsmagasinet Focus om at «Lanze» overleverte over 400 spion-rapporter.

Nyhetsmagasinet har tallet fra det tyske riksadvokatkontoret i Karlsruhe. Norske myndigheter har gått via den tyske riksadvokaten for å få tilgang til dokumentene som omhandler de to norske Stasi-spionene som finnes i det såkalte SIRA-kartoteket i Berlin.

På spørsmål fra Dagbladet svarer pressetalsmann Legner at «Hein» er mistenkt for å ha levert rundt 50 agent-meldinger til Stasi.

Flere henvendelser

- Jeg vil overhodet ikke kommentere innholdet i meldingene så lenge norske myndigheter har anmodet oss om å sperre dem for innsyn inntil videre. For oss er dette rutine. Det er opp til norske myndigheter å avgjøre om de vil uttale seg. Vi har mottatt henvendelser om tilsvarende assistanse fra flere land, sier Legner.

- Men jeg kan si såpass at «Hein» har vært av langt mindre betydning for Stasi enn «Lanze», legger han til.

Etter det Dagbladet får opplyst hos kilder som arbeidet i Stasi, arbeidet «Lanze» trolig for avdeling III i den østtyske utenlandsspionasjen. Denne avdelingen koordinerte spionasjen som foregikk via Stasi-agenter som var stasjonert ved DDRs ambassader.

- De vekslende sambandsoffiserene i Oslo-ambassaden var Stasi-offiserer. Jeg er temmelig sikker på at de skjøttet kontakten mellom norske agenter og Øst-Berlin, sier en tidligere DDR-diplomat til Dagbladet.

Benekter

Sjefen for Stasis avdeling XII, Karl Rehbaum, benekter i et intervju med Dagbladet at han hadde spioner i Det norske utenriks- eller forsvarsdepartementet eller ved Statsministerens kontor. «Lanze» kan ha jobbet ved ett av disse kontorene. Avdeling XII var ansvarlig for Stasis virksomhet i NATO- og EU-landene.

Eks-obersten som ledet Stasis avdeling III inntil spionasjeorganisasjonen ble oppløst for snart ti år siden, ville ikke uttale seg, men slengte på røret da Dagbladet ringte ham i går kveld.

- Jeg svarer ikke på spørsmål om hvilke avdelinger i Stasi de to nordmennene har arbeidet for hos oss, heller ikke om det gjelder de samme personene som den norske overvåkingstjenesten var interessert i da de forrige gang, høsten 1996, ba om vår hjelp, sier pressetalsmann Johannes Legner.

Stasi-spion «Lanze» ble vervet i 1962 og var aktiv helt til Berlinmurens fall. «Hein» gikk i Stasis tjeneste ti år seinere.