- Norske menn bruker og kaster koner

En norsk mann kan hente så mange koner han vil fra fattige land. - Må vurdere om dette kan straffes som menneskehandel.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

|||  (Dagbladet.no) Fafo-rapporten «Someone who cares» er skrevet av Guri Tyldum og Marianne Tveit, og tar opp situasjonen for russiske og thailandske kvinner som kommer til Norge gjennom ekteskap.

De siste 15 åra har det vært en sterk økning i antall ekteskap mellom Norske menn og kvinner fra ikke-vestlige land, som Thailand, Filippinene, Russland og Brasil.

Ektemannen er som oftest en viktig ressurs for kvinner som kommer til Norge gjennom ekteskap, og mange gjør en viktig jobb for å hjelpe kvinnene å integreres i det norske samfunnet. Når ektemannen ikke er i stand til, eller ikke ønsker å hjelpe kvinnen til å klare seg selv i Norge, blir det også vanskeligere for henne å bryte ut av ekteskapet. Slik blir hun sårbar for utnytting.

- Dersom ektemannen utnytter sin kontroll over disse sårbare kvinnenetil å utnytte dem enten som arbeidskraft eller seksuelt, uten at de tilbyr noen grad av fellesskap eller omsorg som man vanligvis forbinder med et ekteskap, så bør samfunnet vurdere å anvende straffelovens paragraf om menneskehandel mot disse mennene. Jeg presiserer imidlertid at disse overgrepene egentlig skjer i veldig få forhold andelsmessig, men i rene tall blir det likevel en ganske mange, sier Guri Tyldum.

Hjelpeløs
Advokat Gro Wildhagen i advokatfirmaet Salomon Johansen AS sier til Dagbladet at disse kvinnene egentlig er hjelpeløse, og hun innrømmer at det gjør henne rasende.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Jeg har hørt om menn, som har innført seks, sju eller åtte koner. De har brukt kvinnene, og deretter kastet dem. Jeg har også hørt historier om kvinner som er funnet gråtende på gata, og tilfeldig forbipasserende har spurt om de trenger hjelp. Først da har de kommet seg på krisesenter. Og samfunnet gir ikke disse kvinnene nok beskyttelse, sier advokat Gro Wildhagen til Dagbladet.

Hun sier til at ekteskapet ofte har fungert som en beskyttelse for dem som utnytter og begår straffbare forhold mot disse kvinnene.

- Hentes en hushjelp til Norge fra en sårbar situasjon i et fattig land, og hun holdes innesperret, voldtas, mishandles fysisk og psykisk og tvinges til å gjøre husarbeid uten lønn, ville dette klart rammes av menneskehandelbestemmelsen. Hvorfor skal det stille seg annerledes om dette foregår innenfor rammene av ekteskap? Det bør heller anses som en skjerpende omstendighet slik det f.eks er i familievoldsaker. Handlingene skjer i hjemmet hvor man burde kunne føle seg trygg. Kvinner uten nettverk fra andre kulturer er ofte prisgitt mannen, og kan stå uten andre reelle valg enn å underkaste seg ektefellen, sier Wildhagen til Dagbladet.

Wildhagen mener slike saker må prøves for domstolene, slik at man får en rettslig avklaring av hvilke handlinger som rammes av menneskehandelbestemmelsen.,

Fafo-forsker Guri Tyldum sier til Dagbladet at forskningen viser at drømmen om vesten er svært sterk hos disse kvinnene. Man har også eksempler på at de kommer fra sexindustrien i Pattaya, og at et dårlig ekteskap i Norge likevel er å foretrekke for disse kvinnene.

Kjærligheten
- Vi må imidlertid huske på at det ofte er sterke kvinner som finner seg en mann i utlandet og flytter til mannens hjemland. Og felles for de fleste er at de håper å finne kjærligheten. Det er jo ingen motsetning mellom å ønske seg et bedre liv materielt og det å søke etter kjærligheten, sier Tyldum. Kvinnene som kommer til Norge gjennom ekteskap ønsker seg som regel begge deler, i likhet med de fleste andre.

Hun mener vi må se på familieinnvandlingen som en ressurs for Norge, og at de fleste ekteskap er flott for Norge. Likevel har hun flere skrekkeksempler i sitt forskningsmateriale.

— Jeg tror jeg har intervjuet tre kvinner, der kontrollen og utnyttingen hun har blitt utsatt for gjør at jeg mener det er kunne vært riktig å vurdert komplekset som menneskehandlingssaker. Jeg har også snakket med en kvinne, som måtte ringe til sin mor i Thailand for å få hjelp til å få legebehandling her i Norge. Hun gikk for øverig tilbake til mannen som hadde misshandlet henne på det groveste, fordi hun var gravid, og fordi hun ikke følte at hun var i stand til å oppdra et barn alene i Norge. Det er disse kvinnene man må finne en måte å beskytte, sier Guri Tyldum

ADVARER:Fafo-forsker Guri Tyldum sier mange utenlandske ektefeller trenger vern.
ADVARER:Fafo-forsker Guri Tyldum sier mange utenlandske ektefeller trenger vern. Vis mer