Norske nazister bak agentkupp

BERGEN (Dagbladet): Mange nordmenn spionerte for tyskerne under andre verdenskrig. Tre norske agenter som var stasjonert i Kirkenes, klarte å stjele en kodebok fra det sovjetiske konsulatet i Petsamo. Den ble seinere grunnlaget for det som er kalt den største kontraetterretningssuksessen i den vestlige verden.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Ingen vet med sikkerhet hvor mange nordmenn som spionerte i tysk tjeneste i Norge og i andre land, men professor Tore Pryser er kjent med at rundt 280 norske Abwehr-agenter ble dømt for sin virksomhet etter krigen.

Tore Pryser gir disse opplysningene i forbindelse med sin deltakelse på historikermøtet i Bergen.

Tyske Abwehr-agenter i Norge var høyt kvalifiserte personer med universitetsutdannelse i jus, språk og samfunnsfag. Noen av de viktigste norske agentene var journalister i Sjømannssendingen i NRK, pressefolk i NTB og i flere aviser.

Eksempler på godt utdannede norske agenter var Odd Heian, Kjell Kvalø og Helge Erichsrud. De var stasjonert i Kirkenes under sonderführer Morgenstern.

Under invasjonen i Sovjet 22. juni 1941, fikk de tre norske agentene som spesialoppgave å sikre seg arkivmaterialet fra det sovjetiske generalkonsulatet i Petsamo (dagens Petsjenga).

Kodebok

- Her tok de 30 russere til fange, men viktigere var materialet de skaffet seg og tyskerne. Ifølge Kvalø fant de nemlig en kodebok som tysk etterretning hadde stor nytte av seinere, sier Pryser.

Denne historien er også bekreftet av den seinere KGB-generalen Pavel Sudoplatov. Ifølge ham rapporterte den russiske etterretningstjenesten NKVDs agent i Berlin i desember 1941 at tyskerne hadde fått tak i kodeboka i Petsamo like ved grensen til Norge og prøvd å dechiffrere telegrammene. Ifølge Sudaplatov overtok amerikanerne kodeboka fra tyskerne etter krigen. Seinere ble den brukt av FBI i et forsøk på å infiltrere det sovjetiske agentnettet i USA.

Historisk

- Dette dreier seg om det såkalte Venona-prosjektet, som ifølge den britiske etterretningsmannen Peter Wright var den største kontraetterretningssuksessen i den vestlige verden, med navnet «The Venona Codebreak», sier Pryser.
Mye tyder på at denne kodeboka først ble brukt av Abwehr-signaletterretningsgruppen Meldekopf Rovaniemi, sist ledet av sonderführer og oberleutnant Edmund Sala, den tyske hovedaktøren i Lillehammer-kuppet. Han forsto verdien av sitt etterretningsarkiv samlet på nordfronten gjennom etterretning mot russerne. Hans arkiv, chiffermaskiner og 35 signaletterretningseksperter ble 12. mai 1945, med svensk e-tjenestes hjelp, hentet over til Sverige og en måned seinere hentet av amerikanske fly og fraktet til Frankfurt.

- Vi kjenner nå navnene på samtlige av de 35 etterretningsekspertene. De var høyt kvalifiserte mennesker. Det dreier seg om en norsk mini- Gehlen-historie som kanskje likevel ikke er så liten, sier Tore Pryser.