OLJEINVESTERING:  The Guardian har de siste dagene omtalt et thailandsk selskap som ifølge avisa bruker underleverandører som baserer seg på slavearbeid. Foto/Faksimile: Scanpix / The Guardian
OLJEINVESTERING: The Guardian har de siste dagene omtalt et thailandsk selskap som ifølge avisa bruker underleverandører som baserer seg på slavearbeid. Foto/Faksimile: Scanpix / The GuardianVis mer

Norske penger i slave- anklaget rekeselskap

Oljefondet har eierpost i rekeselskap som kobles til slavearbeid.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Den britiske avisa The Guardian har de siste par dagene skrevet om en thailandsk matprodusent, Charoen Pokphand Foods, best kjent som CP Foods. 

The Guardian har de siste seks månedene gransket selskapet, og har kunnet koble CP Foods til menneskehandel og slavearbeid. CP Foods kjøper fiskemel fra underleverandører som eier, drifter eller gjør forretninger med båter som er bemannet med slaver. Fiskemelet brukes i fôr som gis til scampi i oppdrettsanlegg. 

Menn som har klart å rømme fra båtene forteller om forferdelige forhold med 20 timers arbeidsdager, hvor de jevnlig blir utsatt for vold, tortur og drap. Noen av dem var på sjøen i årevis; noen ble tilbudt metamfetamin for å kunne holde det gående. Noen forteller at de hadde betalt agenter for å finne arbeid til dem i Thailand. I stedet endte de opp med å bli solgt til båtkapteiner. 

- Jeg trodde jeg skulle dø. De lenket meg fast, de brydde seg ikke om meg og ga meg ikke mat. De solgte oss som dyr, men vi er ikke dyr - vi er mennesker, sier Vuthy, en tidligere munk fra Kambodsja som ble solgt fra den ene kapteinen til den andre, til The Guardian. 

Saken har skapt mye oppstyr i Storbritannia, hvor flere matvarekjeder selger mat produsert av CP Foods, og nå krever opposisjonen at man stopper salget av matvarer fra produksjon som kan knyttes til slavearbeid. USA på sin side vurderer å innføre sanksjoner mot Thailand. 

Artikkelen fortsetter under annonsen

Oljefondets investering I Norge har Statens pensjonsfond utland, populært kalt Oljefondet, en eierpost på 42 millioner kroner i CP Foods. De kommenterer ikke enkeltivesteringer, men har dette å si på generelt grunnlag om investeringen i det omstridte selskapet: 

- Vi har en risikobasert tilnærming i vårt eierskapsarbeid. Vi analyserer risiko knyttet til land, sektorer og selskaper for å beskytte verdiene i fondet. Vi analyserer risikoer som kan påvirke den langsiktige og bærekraftige lønnsomheten i sektorer eller industrier. Det er ikke langsiktig eller bærekraftig å bruke barn eller slaver som arbeidskraft, sier kommunikasjonssjef Thomas Sevang i Norges Bank Investment Management til Dagbladet. 

Etikkrådet skal vurdere om investeringer i enkelte selskaper er i strid med Oljefondets etiske retningslinjer. Leder for rådet, Eli Lund, sier hun heller ikke kan kommentere enkeltinvesteringer. Men på spørsmål om investeringer i selskap hvor det blir avdekket kritikkverdige forhold, har hun dette å si:

- Etikkrådet har et etterkontrollansvar og godkjenner ikke investeringer på forhånd. Vi tar utgangspunkt i selskapene som allerede er i porteføljen, og vurderer dem opp mot retningslinjene for utelukkelse. Vi legger blant annet vekt på alvoret i normbruddene, hvilket ansvar selskaper fondet er investert i har, og den framtidige risikoen, sier Lund til Dagbladet. 

Høy terskel Vil man trekke seg ut av selskap hvor det avdekkes slike svært kritikkverdige forhold? 

- Terskelen for å trekke seg ut er høy. I retningslinjene for utelukkelse fra fondet er tvangsarbeid eksplisitt nevnt som et menneskerettighetsbrudd som kan føre til utelukkelse fra fondet. Det er likevel ikke sånn at utelukkelse nødvendigvis er det foretrukne virkemiddelet.  Finansdepartementet trekker ofte fram betydningen av at man bruker den påvirkningskraften man har som eier i et selskap. Om man bruker den er det gull, og så er det sølv om man trekker seg ut hvis dette ikke fører fram, sier hun. 

Men burde man ikke gjøre disse vurderingene i forkant?

- Retningslinjene er nokså klare. Det er ikke lagt opp til at Norges Bank skal gjøre en etisk forhåndsvurdering av selskapene fondet investerer i. Det er ikke i strid med retningslinjene om det avdekkes kritikkverdige forhold. Problemet oppstår hvis man ikke gjør noe med det, sier Lund, uten å kunne si noe om hva de vil foreta seg i denne saken. 

Ingen oversikt CP Foods innrømmer langt på vei at de vet hvordan forholdene er om bord på båtene som de kjøper fiskemel fra. 

- Problemet med slavearbeid blant underleverandører er noe som påvirker alle produsenter i Thailand og ingen har full oversikt over leverandørkjedene til de ulike fiskebåtene. CP Foods har aktivt jobbet for å løse dette problemet siden april 2013 og vil fortsette å gjøre det, opplyser CP Foods' avdeling i Storbritannia i en e-post til Dagbladet. 

De sier de nå gjennomgår hele produksjonslinjen, og vil innføre et system for å kunne gjennomføre stikkprøver for å sikre seg at slaver ikke blir brukt.

- Vi mener at alle som jobber for CP Foods, enten det er på fabrikk eller fiskebåt, eller jobber for en av CP Foods underleverandører eller på noen som helst måte er involvert i produksjonen, skal bli behandlet respektfullt og rettferdig til enhver tid, meddeler selskapet.