DANSE-SKANDALE: Den verdensberømte danseren Jacek Lumuniski mistet teateret sitt på grunn av et prosjekt finansiert av Norge. Prosjektet fikk 6,5 millioner kroner av Norge, nå vil ingen si hvor pengene ble av. Video: Tomm W. Christiansen/Dagbladet Vis mer

EØS-pengene:

Norske penger og verdensberømt polsk danser i bedrageri-skandale

Norske skattepenger forsvant i polsk dansebråk.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

BYTOM I POLEN(Dagbladet): - Det er et veldig intrikat system. Det er veldig komplisert. Du vil finne det i hele Polen. Det heter «kumoterstwo», sier Jacek Luminski, som advarer Norge mot å være naive.

(«Kumoterstwo» kan best oversettes til norsk som «kammeraderi» eller «nepotisme»)

- Systemet har satt dype røtter i det polske samfunnet. Det vil ta tid før vi klarer å ta et oppgjør med dette, sier han.

Luminski er en av Polens mest kjente dansere. Han har danset og instruert på noen av verdens største scener og teatre. Og han er involvert i en større bedrageri-skandale i Polen.

Med norske skattebetaleres penger.

En polsk domstol slo fast at signaturer var forfalsket. Penger hadde forsvunnet.

Men ingen vil fortelle hvor mye, hvem som sto bak eller hvor pengene endte opp.

BESKYLDT FOR TYVERIET: - Penger som ble stjålet? Nei, det har jeg aldri gjort, sier Roman Kusnierz, som ble beskyldt for å ha stjålet pengene. Foto: Tomm W. Christiansen/Dagbladet
BESKYLDT FOR TYVERIET: - Penger som ble stjålet? Nei, det har jeg aldri gjort, sier Roman Kusnierz, som ble beskyldt for å ha stjålet pengene. Foto: Tomm W. Christiansen/Dagbladet Vis mer

Milliard-støtte

Hvert år gir Norge tre milliarder kroner til EU-land som en del av EØS-avtalen. Dette er vår «medlemsavgift» for å ha en handelsavtale med EU. Også Island og Liechtenstein er med på ordningen.

De siste 15 årene har Norge gitt totalt 15 milliarder kroner til totalt 16 land i Europa. Pengene skal gå til å styrke det sivile samfunnet i landene, bedre miljøet og helsen blant befolkningen.

Men noen av pengene har også gått til kriminelle.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Inntil nå har norske myndigheter vært med på å holde historier om EØS-juks hemmelig. Dagbladet har vært i Polen for å forsøke å lette på sløret.

Søndag fortalte Dagbladet historien om den polske ordføreren Piotr (51), som levde luksusliv på norske EØS-penger. I dag sitter han i fengsel for å blant annet ha stjålet de norske pengene.

ANGRER: - Jeg skulle aldri vært naiv. Jeg skulle aldri latt teateret blitt korrumpert, sier Jacek Luminski. Foto: Tomm W. Christiansen/Dagbladet
ANGRER: - Jeg skulle aldri vært naiv. Jeg skulle aldri latt teateret blitt korrumpert, sier Jacek Luminski. Foto: Tomm W. Christiansen/Dagbladet Vis mer

- Jeg mistet alt

- Dette var mitt liv. Så mistet jeg alt. Det var hardt, sier Jacek Luminski.

Hodet er glattbarbert, øynene er brungule, skjorta mørkeblå og han har tatt på seg en gråblå blazer.

Bytom er en fattig by. Gråe og slitte hus fra begynnelsen av 1900-tallet holder på å rase ned, og på de fleste veggene faller murpussen av.

- Folk her er veldig fattige. Før så jobbet de fleste her i kullindustrien. Etter at gruvene ble lagt ned, er mange arbeidsledige, forteller Luminski.

Derfor trenger de penger fra Norge så sårt, forteller han.

- Det hele er en tragedie. Og jeg er lei meg for at vi ikke klarte å ta bedre vare på pengene fra Norge, sier Luminski.

- For du har vel ansvaret for at det skjedde? Du var jo direktør?

- Ja. Og det ansvaret tar jeg. Jeg skulle aldri vært naiv. Jeg skulle aldri latt teateret blitt korrumpert. Jeg skulle aldri sluppet «kumoterstwo» inn.

EØS-FIASKO: Ordfører Piotrs knall og fall er godt kjent i Krasnik, men fortsatt er helt sentral informasjon om den norske EØS-fiaskoen hemmeligstemplet. Dagbladet fant noen av svarene i Polen. Video: Tomm W. Christiansen og Gunnar Thorenfeldt. Vis mer

Broen som sprakk

I 1991 grunnla Luminski Det schlesiske teateret, i byen Bytom i Polen. Teateret ble verdenskjent, og Jacek tok med seg troppen til verdens mest kjente scener i USA, Danmark, Israel og Tyskland.

Nå er teateret borte.

I lokalene er det i stedet en kino som viser amerikanske filmer. Da Dagbladet besøker stedet er det en stor plakat som henger i foajéen.

Der står det «Jack Reacher: Nigdy nie wracaj».

Det var i 2009 at det ble erklært at totalt ni prosjekter skulle få 1,5 millioner euro i norsk støtte.

Den største summen skulle gå til prosjektet «Dance Bridge», som skulle få hele 700 000 euro i støtte, cirka 6,5 millioner kroner i dagens verdi.

Før prosjektet ble stoppet fikk Jacek og teateret hans hele 129 441 euro i EØS-midler (1,2 millioner kroner i dagens verdi red.anm.).

Nesten hele summen kom rett fra norske skattebetalere.

Kald fisk

Målet var å sette opp danseforestillingen: «Dance Bridge», som var kunstnerisk utvekslingsprosjekt mellom Polen, Island og Norge.

I Norge var samarbeidspartneren Samovarteateret i Kirkenes.

«Vi leverte det vi skulle i forhold til avtalen, lagde forestilling, hvor Samovarteateret hadde regi, lysdesign og stilte med hele vårt kompani, dansere og skuespillere fra Samovarteateret», skriver daglig leder og regissør ved Samovarteateret til Dagbladet.

KALD FISK: Før prosjektet ble stanset rakk de å sette opp blant annet to forestillinger.

Den ene, «Kald fisk», som handlet om «naturene, folkene og fisken i nord». Foto: Samovarteateret
KALD FISK: Før prosjektet ble stanset rakk de å sette opp blant annet to forestillinger. Den ene, «Kald fisk», som handlet om «naturene, folkene og fisken i nord». Foto: Samovarteateret Vis mer

Før prosjektet ble stanset, rakk de å sette opp blant annet to forestillinger.

Den ene, «Kald fisk», som handlet om «naturene, folkene og fisken i nord», og en forestilling som het «Fargeblind», og som handlet om «menneskets eksistens».

Men rett etter at prosjektet ble startet så fattet man mistanke om at noe var galt.

En revisor gikk gjennom papirene og fant omfattende feil i regnskapene. Teateret til Jacek ble anklaget for å ha stjålet norske penger, forfalsket fakturaer og underskrifter.

- De trodde ikke på meg. Men jeg tok ikke pengene. Det var det noen andre som gjorde, påstår Luminski når Dagbladet møter ham.

SKYLDER PÅ ANDRE: - Jeg tok ikke pengene. Det var det noen andre som gjorde, påstår Jacek Luminski når Dagbladet møter ham. Foto: Tomm W. Christiansen/Dagbladet
SKYLDER PÅ ANDRE: - Jeg tok ikke pengene. Det var det noen andre som gjorde, påstår Jacek Luminski når Dagbladet møter ham. Foto: Tomm W. Christiansen/Dagbladet Vis mer

Som et resultat av skandalen valgte Krasnik kommune i Polen å legge ned danseteateret til Luminski i 2013. I dag jobber Luminski som dekan ved den nasjonale ballettutdanningen.

- En dårlig opplevelse

Utenfor Bytom ligger det en hvit villa. Når vi banker på døren åpner Roman Kusnierz døren. Han ser først nølende og skeptisk på oss.

- Hei. Vi kommer fra Dagbladet og ønsker å stille deg noen spørsmål angående det norske fondet?

- Det var en dårlig opplevelse for meg, svarer Kusnierz.

- Kan vi likevel komme inn og snakke med deg?

- Ja. Det er greit.

MISTET TEATERET: Her lå det gamle teateret til Jacek Luminiski. Foto: Tomm W. Christiansen/Dagbladet
MISTET TEATERET: Her lå det gamle teateret til Jacek Luminiski. Foto: Tomm W. Christiansen/Dagbladet Vis mer

Inne i stua til Kusnierz henger det store gullrammede malerier av store og tunge blomsterbuketter. Møblene er tunge og mørke. Sofaen er sølvfarget. I stua høres en gammel bestefarsklokke.

- Hva gjelder dette? Handler det om de norske pengene?

- Ja. Vi skriver om pengene som ble stjålet.

- Penger som ble stjålet? Nei, det har jeg aldri gjort, sier Roman Kusnierz.

Tidligere var han administrasjonssjef i teateret til Luminiski. De var nære venner. Nå snakker de ikke med hverandre.

Den tidligere administrasjonssjefen bekrefter at han ble etterforsket for juks med de norske pengene.

- Jeg fikk en bot, forteller han.

- Hvor mye var boten på?

- Hvorfor vil du vite det? Det er en privatsak.

- Hva ble du straffet for? Hva mente politiet at du hadde gjort?

- Det vil jeg ikke si. Jeg var uskyldig. Jeg kan bevise det. Jeg kan bevise det hvis du vil, sier Kusnierz og henter fram en eske full av papirer.

Ett dokument er spesielt interessant. Det viser hvordan underskriften til Jacek ble forfalsket. Og at Roman Kusnierz ble anklaget for å ha forfalsket underskriftene.

I rettsdokumentet står det «at en ekspert har slått fast at dokumentene og signaturene er forfalsket». Men de klarer ikke å slå fast hvem som har forfalsket signaturen.

«På bakgrunn av dette har vi valgt å avslutte saken», står det i beslutningen fra distrikts-aktoren i Bytom.

- Ifølge Jacek forfalsket du signaturene hans?

- Det kan hende, men det var ikke for å lure noen. Det var bare endringer som skulle hjelpe til med å få alt til å gå opp.

- Hvor har pengene politiet mente ble stjålet blitt av? Hva har de norske pengene blitt brukt på?

- Jeg har hvert fall ikke tatt noe. Jeg tapte penger på dette, påstår Kusnierz.

Etter at han og Luminski ble uvenner, har han startet sin egen nye organisasjon, som heter «Razem pracujemy, razem się bawimy» (sammen vi jobber, sammen vi spiller), og som også driver med kulturutveksling og dans.

- Dette er jo det jeg brenner for: Kultur og dans. Dette er ikke noe jeg først og fremst vil tjene penger på, sier Kusnierz.

På nettsiden til organisasjonen står det allerede oppført flere støttespillere, blant annet det polske kulturdepartementet. Prosjektet retter seg mot polsk og ukrainsk ungdom.

- Vil du også søke om norske penger?

- Hvis det åpner seg en mulighet. Hvorfor ikke?

- Blåøyde

Da Dagbladet først ba om innsyn i Utenriksdepartementets granskning av saken, fikk vi først avslag. De begrunnet avslaget med at dokumentet var internt.

Etter at Dagbladet klagde på avslaget fikk vi innsyn.

«All svikefull adferd synes å ligge hos én person hos den polske partner. Han har ikke bare fabrikkert avtalen av mars 2010 og signert falskt på denne, men også med stor sannsynlighet produsert et antall falske bilag og signert falsk på disse», skriver Utenriksdepartementet i granskningen.

I dokumentet får Samovarteateret kritikk fra Financial Mechanism Office (FMO), som er kontoret i Brussel som forvalter de norske EØS-pengene.

FIKK KRITIKK: Samovarteateret har vist «skjødesløshet og mangel på sunn dømmekraft», mente FMO, som skal kontrollere pengebruken. Her fra forestillingen «Kald fisk» Foto: Samovarteateret.
FIKK KRITIKK: Samovarteateret har vist «skjødesløshet og mangel på sunn dømmekraft», mente FMO, som skal kontrollere pengebruken. Her fra forestillingen «Kald fisk» Foto: Samovarteateret. Vis mer

Samovarteateret har vist «skjødesløshet og mangel på sunn dømmekraft», skriver FMO, som mener teateret inngikk en dårlig avtale med den polske partneren.

Utenriksdepartementet mener at hele ansvaret ligger hos den polske partneren, men de kritiserer også Samovarteateret for å ha vist åpenbar «blåøyethet»

- Ren svindel

«Det handler ikke om at Samovarteateret har skrevet under en dårlig kontrakt. Det er ren svindel, og det er ingen kontrakt som beskyttet mot det», skriver Andersen fra Samovarteateret til Dagbladet.

Hun beskriver hvordan hun mener den polske partneren svindlet dem:

«De forfalsket min underskrift, forfalsket bilag, hentet navn på utøvere fra vårt nettverk, som aldri var en del av dette prosjektet».

- Det som ikke kommer fram i rapporten, er at det som følge av dette prosjektet, ble en presedens, at i alle EØS-prosjekter som omhandler kultur, skal alle parter ha rett til innsyn i regnskap og endringer i budsjett underveis i prosessen. Vi etterspurte innsyn i regnskapet underveis , men fikk ikke det, som igjen førte til at vi måtte ha hjelp fra norsk kulturråd for å nå til bunns i dette. Og som da igjen førte til at vi oppdaget svindelen, forteller Andersen.

- Systemet fungerer

Utenriksdepartementet sa til Dagbladet sist søndag at de polske historiene viser at systemet fungerer.

Selv om man ennå ikke har kontroll på hvor de opprinnelige pengene ble av, så fikk Norge tilbake pengene fra polske myndigheter.

«Saksbehandlingen etter at misbruket av prosjektmidler ble avdekket, viser at det systemet som er etablert for denne typen saker fungerte», sa kommunikasjonsrådgiver i Utenriksdepartementet, Ane Haavardsdatter Lunde, til Dagbladet sist søndag.

- Men er det ingenting å lære av saken? Selv om dere fikk pengene tilbake fra den polske staten, så gikk jo pengene til en kriminell?

- Vi har ikke noe særlig å legge til her, bortsett fra at eventuell videre oppfølging av den konkrete saken er et internt polsk anliggende. Norge har nulltoleranse for korrupsjon og mislighold. Vi har flere tusen prosjekter, og vi mener vi har et godt system for å avdekke mislighold og følge opp når det er nødvendig. Det er viktig for oss som giver at dette systemet fungerer godt, noe vi mener at det gjør, både generelt og i denne konkrete saken. Vi kan imidlertid alltid lære av slike saker, og vi tar med oss slike erfaringer når vi lager nytt regelverk, sier Lunde.