I dag er det 150 år siden de amerikanske sørstatenes konfødererte styrker, utbrytere av Unionen, angrep Fort Sumter i Sør-Carolina. Det ble starten av den amerikanske borgerkrigen, som med sine 620 000 drepte soldater fremdeles er den dødeligste i USAs historie.

Trolig deltok over 6000 utvandrede nordmenn i krigen. Vi har funnet frem til seks av disse, som gjorde en innsats så stor at de har satt sitt preg på historien. Og vunnet USAs aller største æresbevisning, The Congressional Medal of Honor.

Slaget ved Mobile Bay Slaget ved Mobile Bay var et av de største til sjøs under den amerikanske borgerkrigen. 5. august 1864 var 22 skip, tre fort og 7000 soldater i kamp. Tre nordmenn ble tildelt Medal of Honor for sin heltemodige innsats under slaget.

Robert Brown het trolig Brun da han ble døpt i 1830. Han utvandret til New York, og stod som kaptein om bord USS Richmond da den amerikanske borgerkrigen brøt ut. Han utmerket seg gjennom flere store slag, og ble tildelt USAs gjeveste medalje for heltedåd 31. desember 1864. Da stod det skrevet:

«Om bord i USS Richmond i kamp ved Mobile Bay 5. august 1864: Iskald og full av mot ble han ved sin post gjennom hele den forlengede striden. Brown utviste gallant handlekraft da hans skip brukte kanonene mot Fort Morgan og på konføderale skip, til tross for at de var under ekstrem tung beskytning. Han deltok i kampene ved Fort Jackson og St. Philip, ved Chalmette-batteriene, ved overgivelsen av New Orleans og i angrepet på batteriene nedenfor Vicksburg.»

Artikkelen fortsetter under annonsen

Stor dramatikk Henry Johnson ble født 1824 og utvandret til New York. Under slaget ved Mobile Bay var han menig om bord USS Metacomet. Da den føderale flåten, anført av panserskipet USS Tecumseh, glir forbi Fort Morgan og gjør seg klar til å angripe det konføderale skipet «Tenesee», blir flaggskipet truffet av en torpedo og synker i løpet av sekunder.

Under kraftig beskytning fra fortet og fientlige skip, gjør Johnson og det øvrige mannskapet på USS Metacomet det de kan for å redde de som ligger i vannet. Tross den heltemodige innsatsen dør 97 av mannskapet på Tecumseh. Men Johnson berger 10.

«Som menig om bord i USS Metacomet tjenestegjorde Johnson som medlem av skipets mannskap da det dro for å redde US Monitor Tecumseh da det skipet ble truffet av en torpedo i det det passerte fientlige fort i Mobile Bay 5. august 1864. Han viste heltemot under fientlig ild, og ble omtalt av admiralen til å være en av de mest tapre han noen sinne hadde sett, og bidro til å berge 10 av Tecumsehs mannskap fra døden. For dette høstet han beundring fra både venner og fiender.»

Mens Johnson reddet medsoldater opp av det brennende havet, fullførte en annen nordmann angrepet på Fort Morgan og sørstatsskipet Tennessee. Også William Phinney ble født i 1824 og utvandret til New York. Han ble helten om bord i USS Lackawanna under angrepet.

«Som kaptein for kanonbatteriet om bord var Phinney klartenkt og svært handlekraftig i sin håndtering av kanonen, og ga sårt tiltrengt oppmuntring til mannskapet under striden, som førte til kapringen av den svært verdifulle rebellbåten Tennessee og ødeleggelsen av Fort Morgan», står det skrevet begrunnelsen for hans medaljetildeling.

Mistet armen På land var det to nordmenn som utmerket seg spesielt. John Johnson ble født 25 mars 1842 på Toten i Oppland. Den kortvokste arbeideren, med brunt hår og blå øyne, utvandret til det nye landet, og vervet seg til tre år i nordstatshæren da den amerikanske borgerkrigen brøt ut. Som menig i et feltartillerikompani deltok han blant annet i slaget ved Bull Run, South Mountain, White Sulpher Springs, Gainesville, Antietam og Fredericksburg. Det var sistnevnte slag som ga ham æresmedaljen. Men der mistet han også sin høyre arm.

Johnson ble dimmitert på grunn av sin manglende arm, og slo seg ned i Rochester i Minnesota. Selve medaljen ble han først tildelt mange år senere, 28. august 1893. John Johnson døde 3. april 1907 65 år gammel. Han er gravlagt på Rock Creek Cemetary i Washington DC.

«Med iøynefallende tapperhet i strid, der han selv ble alvorlig såret, bemannet artilleristen oppgavene til sine fallende kamerater»

Stormet Fort Fisher August Williams ble født i Kristiansand i 1842, men utvandret til Massachusetts. Som marinegast om bord i USS Santiago de Cuba ble han hedret for sitt heltemot under angrepet på Fort Fisher 15 januar 1865.

«Da marinesoldatene, som han var tilknyttet, stormet fortet med seiersrop, fast bestemt på å plante flagget på vollen, forholdt Williams seg kald og målrettet da de nådde fram til foten av fortet og mer enn to tredjedeler av marineinfanteristene og marinegastene hadde flyktet i panikk. Han tok dekning da fienden konsentrerte ildgivningen på det som var igjen av gruppen, og var til slutt alene igjen sammen med sin ansvarlige offiser, hvor de holdt seg i ro til de kunne trekke seg tilbake etter mørkets frambrudd.»

Helt midt i historien Peter Williams var 31 år gammel da han havnet midt i verdenshistorien. Som utvandret til Pensylvania tjenestegjorde han som gast om bord i det verdensberømte «slagskipet» USS Monitor da borgerkrigen var et faktum.

9. mars 1862 barket USS Monitor sammen med sørstatsmarinens like berømte motstykke CSS Virginia (tidligere USS Merrimack) ved utløpet av elven James River ved Hampton Roads. Det var de to første pansrede såkalte «Ironclad»-slagskip i verden - og trefningen ble historiens første pansrede slag til sjøs.

Williams reddet egenhendig skipet, mannskapet, og æren til den føderale marine og ledelse. Nordmannen stod på brua sammen med kaptein John Lorimer Worden da en granat fra Virginias kanoner slo inn i styrehuset. I eksplosjonen ble Worden skadd og blindet, og måtte bæres blødende ut fra brua.

Endte uavgjort Williams forlot aldri sin post, men ble stående alene igjen med ansvaret for skipet som han egenhendig førte gjennom resten av slaget. Blant annet la han slagskipet mellom Merrimack og nordstatsskipet Minnesota, som hadde seilt på grunn på en sandbanke og var dermed et lett offer for sørstatsslagskipet.

Dette reddet Minnesota og livet på mannskapet. De to slagskipene hamret løs på hverandre med 280-millimeter kanoner, men skipenes tykke panser ga nok beskyttelse til at ingen av dem ble faretruende skadet. Verdens første pansrede sjøslag endte uavgjort. 

«Under striden mellom USS Monitor og CSS Merrimack tjenestegjorde Williams gallant som kvartemester, og førte Monitor gjennom striden med Merrimack til den endte da Merrimack ble skadet, og trakk seg i fra slagmarken.», heter det i instillingen da Peter Williams fikk æresmedaljen 3. april 1863.