Norske rikinger må forsvare sine salgs­metoder. VitaePro-dom kan skape bølger hos helse­kostbransjen i hele EU

Lang juridisk strid med advokatregninger i millionklassen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Skal det fortsatt være lov å selge kosttilskudd på en måte som gir kundene forventninger om å beholde sin muskelstyrke eller beholde en sterk kropp så de kan leve et aktivt liv?

Se reportasjen fra Expressen øverst i saken.

Etter fem års juridisk tautrekking og advokatregninger i millionklassen,  starter den svenske Marknadsdomstolen 11. februar en rettssak mot norske VitaePro og selskapet VitaeLab.

Dommen er en prøvesak etter oppdatering av EU-kommisjonens lovverk for markedsføring av helsekost. Derfor vil dommen få konsekvenser for helsekostbransjen i hele EU, inkludert Norge.

En prinsippsak
Juridisk direktør Frode Elton Haug hos det norske Forbrukerombudet bekrefter overfor Dagbladet at søksmålet mot det norske selskapet er en prinsippsak.

- Det er en voksende bransje i mange land som bransjen venter på utfallet av.

Det startet i 2011 da det svenske Konsumentverket krevde at ViteaLab skulle forandre en lang rekke med utsagn i tv- og avisreklame for VitaePro.

Et stort antall svenske forbrukere hadde spurt om det er vitenskaplig belegg for påstandene i markedsføringen til det norske selskapet, som etterhvert er blitt en av de store aktørene i bransjen.

VitaeLab gikk med på å endre noen av tekstene, andre ikke. Og det er disse 16 salgsbudskapene Marknadsdomstolen nå skal bestemme om er lovlige.

16 punkter

Budskapene som retten skal bestemme lovligheten av, er lik velvære-utsagnene fra norske idrettskjendiser:

• «I blant kjente jeg at hadde verken ork eller energi igjen om kvelden. Med VitaePro bevarer jeg, som flaks er, den smidigheten og styrke jeg trenger».

• «Med VitaePro beholder jeg min muskelstyrke, og det påvirker min energi slik at jeg kan gjøre det jeg har lyst til.» Kvinne, som har kjent seg støl og mindre fleksibel etter fylte 40 år.

• «Med VitaePro beholder jeg bevegeligheten».

• «Hun kjente innimellom at kroppen var sliten og støl, og ville da forsøke å gjøre noe med det».

I stevningen, som har ligget det rettsapparatet i mer enn to år blant annet i påvente av nye EU-regler, skriver Konsumentverket at de fleste utsagnene gir inntrykk av at personene har hatt diverse fysiske problemer, som har blitt avhjulpet med VitaePro. Slik reklame vil Konsumentverket forby.

Her kan du lese hele stevningen.

Ser fram til dommen
Om motparten VitaeLab skriver Konsumentverket:

«Selskapet oppgir at målgruppen for produktene er friske menn og kvinner fra 45-50 år, og eldre som opplever overgangsplager som kan hemme aktivitetsnivået og humøret i hverdagen, spesielt knyttet til muskler ogt ledd».

Ledelsen i VitaeLab sier til Dagbladet at selskapet ser fram til en dom i Marknadsdomstolen for å få avklart EUs regelverk.

- Helsepåstandene er kompliserte å forstå for folk flest, og i våre kundereferanser bruker våre kunder et hverdagslig språk med utgangspunkt i de godkjente helsepåstandene. Rettssaken kommer til å avgjøre om kundens ord har samme betydning som de godkjente helsepåstandene, skriver adm. direktør Siv-Katrine Ramskjell i VitaeLab AS og morselskapet Sana Pharma Gruppen i en mail til Dagbladet.

Den svenske storavisa Expressen oppsummererer den årelange VitaePro-striden med blant annet å spørre ortopedi- og leddspesialist, professor Leif Dahlberg ved Lunds universitet om markedsføring og virkning av kosttilskuddet.

- Selskapet spiller på folks bekymring for egen helse. Det er snikende og uansvarlig å spille på den strengen. Bare en brøkdel av de som tar preparatet trenger det, sier professor Leif Dahlberg.

- De fleste virker ikke
Medisinsk fagdirektør Steinar Madsen i Statens legemiddelverk får ukentlig henvendelser fra forbrukere, som lurer på om de kan erstatte med medisiner med kosttilskudd fordi de «har lest seg til» i reklamen at de kanskje kan gjøre det.

- Ingen må endre bruk av medisiner uten å snakke med legen. Og vi advarer alle mot å kjøpe kosttilskudd på nett fra utlandet. Da har de ingen garanti om innholdet, sier Madsen til Dagbladet.  

Generelt deler han kosttilskudd inn i tre kategorier: de som kan være nyttige, de som kan være skadelige og de som verken er det ene eller det andre.

- Den siste gruppen er den desidert største, sier Madsen.

- Snuskigt bra
Expressen spør også artisten Niclas Wahlgren hva han fikk betalt for å være med i en tv-reklame for VitaePro, som er lagd etter søksmålet som nå skal behandles i retten.

- Snuskigt bra, sier Wahlgren. På norsk: dritbra, skibra. Og forteller at han selv ikke bruker VitaePro lenger.

Men best funker VitaePro for nordmennene Andres Kongsgaard Flaaten (47) og Kenneth Frode Goovaerts Bern (55), konkluderer Expressen i sin gjennomgang av sak og aktører.

Og viser til at VitaeLab AB i Uddevalla har tjent nesten 100 millioner kroner de tre siste årene.

Som Expressens videoreportasje på Dagbladet.no viser, var det en til dels blandet mottakelse som det uanmeldte videoteamet fikk da de var hjemme hos Bern på Aker Brygge og hos Flaaten i utsiktsboligen rett over havnebassenget.

- Kom uanmeldt
VitaeLab-ledelsen har dette å si om reportasjen.

«Når det gjelder Expressen-saken, stilte journalisten og fotografen uanmeldt opp å vårt kontor 18. november og ønsket å snakke med Andres Flaaten. Han var hjemme med sykt barn denne dagen. De spurte ikke etter Kenneth Bern. Han var i eksterne møter denne dagen. Adm.dir. Siv-Katrin Ramskjell og kommunikasjonssjef Vibeke Hoff Norbye tok imot Expressen. På spørsmål fra dem om hvorfor ikke eierne kunne stille til intervju, ble svaret i videoinnslaget litt for bastant. Dette har vi ikke hatt mulighet til å rette opp da vi ikke fikk se video-innslaget på forhånd. I senere samtale med journalisten, Michael Syrén, har vi uttalt at dersom de hadde gjort en avtale på forhånd, kunne vi både ha svart bedre på hans spørsmål og fått til et intervju med Andres Flaaten».

Om innholdet kommenterer selskapet:

«Når det gjelder temaene som blir belyst i web-tv innslaget, er de klippet slik at de blir fremstilt både unyansert og på feil måte. I tillegg har de tatt med «off the record» klipp som gir inntrykk av mistenkeliggjøring av selskapet».