FIKK KNUST SKALLEN: Bjørn Ivar Johansen var overstyrmann på bulkskipet Germa Lionel som ble tatt i arrest av Muammad Kadhafi i 1984. Sammen med flere av det norske mannskapet ble han utsatt for alvorlig tortur. En av dem døde. Foto: Ole Morten Melgård/Dagbladet
FIKK KNUST SKALLEN: Bjørn Ivar Johansen var overstyrmann på bulkskipet Germa Lionel som ble tatt i arrest av Muammad Kadhafi i 1984. Sammen med flere av det norske mannskapet ble han utsatt for alvorlig tortur. En av dem døde. Foto: Ole Morten Melgård/DagbladetVis mer

Norske sjøfolk torturert av Kadhafis fryktede stab

Bjørn Ivar Johansen (62) ble torturert av sikkerhetsstaben til Libyas leder Muammad Kadhafi i 1984. Nå håper han at despoten i Libya blir jaget bort og erstattet av demokratiske krefter.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

TRONDHEIM/BERGEN (Dagbladet): 5. mai 1984 ble det norske bulkskipet Germa Lionel tatt i arrest kort tid etter ankomst til Tripoli. Mannskapet ombord ble mistenkt for å være spioner eller britiske kommandosoldater som ville gjøre kupp mot Muammad Kadhafi.

Bjørn Ivar Johansen følger godt med på nyhetene nå om dagen for å bli informert om hva som skjer med Muammad Kadhafi. Samtidig kommer minnene om torturen han og flere av mannskapet på Germa Lionel ble utsatt for. En av matrosene ble drept. Johansen fikk knust hodeskallen, slått ut flere tenner og banket kraftig opp. I tillegg ble han utsatt for psykisk tortur.

- Stormet inn - Det var tidlig på morgenkvisten at åtte til ti bevæpnede menn fra Kadhafis revolusjonsgarde stormet inn i lugaren min. De ropte og skrek på et språk jeg ikke forstod. De dyttet meg nedover i skipet, ned leideren og ned på kaia før de kjørte meg bort til et fengsel. Jeg forstod ikke hva som skjedde før klokka 12.30. Da ble jeg kledd naken, og torturen startet. Jeg hadde bedt om å få snakke med skipets agent i Tripoli, men han var åpenbart ikke vår mann, forteller Johansen til Dagbladet.

To matroser, maskinsjefen og telegrafisten ble også pågrepet og tatt med av revolusjonsgarden. Skipet hadde et mannskap på 14, en spanjol og 13 nordmenn. De som ble igjen ombord ble bevoktet av 60 tungt bevæpnede vakter, som tidvis var sterkt påvirket av rusmidler. Mannskapet ble jaget rundt på skipet og ble nektet å gå på do.

Kadhafis revolusjonsgarde mente at en av matrosene hadde sendt lys-signaler til en kontakt på land, og at det skulle være signal om at de var klare for å gjennomføre alvorlige kupp-planer. På den tida var det svært betente relasjoner mellom Libya og Storbritannia.
Hodeskallen knust Bjørn Ivar Johansen var overstyrmann ombord på skipet. Under torturbehandlingen mistet han snart oversikten over tid og sted. Nyrene hans ble alvorlig skadet. Hodeskallen hans ble knust og tenner ble slått ut med hjelp av et kalashnikovgevær. To år tidligere ble han utsatt for en alvorlig arbeidsulykke i Rio Grande Dosul i Brasil. Der falt han ned 14 meter i betongkaien etter kjemikalieforgiftning og knuste hodeskallen og fikk punktert begge lungene.

- Jeg fikk knust skallen den gangen også, og hadde fått sydd inn noen sterke titanplater. Under torturen i Tripoli virket platene som en innvendig hjelm. Det er mulig at det reddet livet mitt. Vi ble skikkelig grisejulet. Etter noen dager ba jeg om å få dø, men det var folk som passet på meg hele tida. Kadhafis folk mente vi var farlige spioner, som ville kuppe landet hans. De stilte de samme spørsmålene til meg mange ganger, med forskjellig innfallsvinkel. Vi var selvsagt ikke spioner, og kunne ikke fortelle om noe vi ikke hadde peiling på, sier Bjørn Ivar Johansen.

Etter arbeidsulukken i Rio Grande Dosul hadde Johansen vært sykmeldt i to år. Det kom fram i sjøfartsboka hans, og ble tolket som at han hadde vært på land for å forberede kupp-planene.

To uker i arrest Etter omlag to uker i arrest og under tortur ble han ført tilbake til skipet. Kadhafis menn hadde ikke klart å presse en passende forklaring ut av verken Johansen eller de andre mannskapene som ble torturert. Istedet måtte de signere på et dokument som de ikke forstod noe av innholdet i.

- Jeg aner ikke hva jeg signerte på, men det skulle visstnok være en form for unnskyldning. Det måtte vi gjøre for å slippe fri, sier Johansen.

Ingen hjemme visste hva som hadde skjedd med dem. Det norske rederiet varslet ingen. Ved en tilfeldighet spaserte en svensk sjøkaptein forbi det norske bulkskipet på kaia i Tripoli. Han fikk varslet den svenske ambassaden og videre den norske ambassaden. Matros Bjørn Pedersen ble sendt med likkiste hjem til Norge. Han ble obdusert og det ble fastslått at han var torturert til døde. Da reagerte norske myndigheter, som sendte folk fra Sjøfartsdirektoratet, Utenriksdepartementet og Kripos til skipet.

Ble nektet å fortelle - Kripos nektet meg å fortelle hva som egentlig hadde skjedd. Det ble holdt en merkelig sjøforklaring i Odda etterpå, men vi ble fortalt hva vi skulle si for å unngå utenrikspolitiske problemer. Det har jeg aldri akseptert. I ettertid var jeg full av hat mot Kadhafi og hans regime, men også mot rederiet som gjemte seg bort og slo seg konkurs etterpå.

Bjørn Ivar Johansen og majoriteten av det norske mannskapet ble kontaktet av krisepsykiater Lars Weisæth. Han hjalp dem videre i livet.

- Jeg ble rådet til å skrive ned alt jeg hadde opplevd, for så å brenne det jeg skrev etterpå. Det hjalp, på den måten fikk jeg de onde opplevelsene ut av meg. Jeg har lært at det ikke er bra å leve med hat-tanker. Det gjelder å ikke være selvhøytidelig. Jeg har vært i jobb etterpå, men det er flere av mannskapet som har fått problemer med helsa.

- Nå håper jeg selvfølgelig at Muammad Kadhafi blir jaget bort fra makten, men han må ikke etterfølges av en annen despot. Det vil ikke løse noe som helst. Vi må alle håpe at demokratiske krefter kan vinne fram i denne staten også, sier Bjørn Ivar Johansen.