SETTES INN: Sjøforsvarets logistikkskip KNM «Valkyrien» deltar allerede i Natos stående minerydderstyrke. Nå skal hun bidra til å berolige de baltiske Nato-medlemslandene. Foto. TOR ERIK SCHRØDER / NTB SCANPIX
SETTES INN: Sjøforsvarets logistikkskip KNM «Valkyrien» deltar allerede i Natos stående minerydderstyrke. Nå skal hun bidra til å berolige de baltiske Nato-medlemslandene. Foto. TOR ERIK SCHRØDER / NTB SCANPIXVis mer

Norske skip settes inn i Ukraina-krisen

Som del av Nato-tiltak.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): De norske krigsskipene KNM «Otra» og KNM «Valkyrien» settes inn av Nato i farvannet utenfor Baltikum, som en reaksjon på krisen i Ukraina. Det opplyser Forsvarsdepartementet overfor NRK.

- De to skipene er satt inn i Natos stående minerydderstyrke som planlagt. Styrken skal nå, sammen med andre allierte tiltak, bidra til å berolige baltiske og andre østlige medlemsland i alliansen, sier Forsvarsdepartementets pressevakt Ann Kristin Salbuvik til Dagbladet.

Allerede på oppdrag «Otra» er en minesveiper, mens «Valkyrien» er et logistikk-/kommandoskip. Forsvarsdepartementet annonserte allerede 3. april at de to fartøyene skulle delta i Natos stående minerydderstyrke som kontinuerlig patruljerer Østersjøen og Nordsjøen - men oppdraget er nå altså mer spesifikt rettet inn mot Ukrainas nærområde.

- Tiltaket skal virke avskrekkende på Russland, og er ikke i strid med intensjonene etter Genève-toppmøtet i går. Hensikten er å bidra til å stabilisere situasjonen og hindre at konflikten eskalerer, sier Salbuvik.

Å sette inn «Otra» og «Valkyrien» utenfor Nato-medlemslandene Estland, Latvia og Litauens kyst er i tråd med Nato-generalsekretær Anders Fogh Rasmussens uttalelser foran Genève-toppmøtet i går, der Ukraina, Russland, USA og EU ble enige om å arbeide for å dempe konfliktnivået.

Rasmussen opplyste at Nato vil styrke sitt nærvær utenfor Baltikum, for å vise alliansens enhet og solidaritet med det enkelte medlemsland.

Bekymret Østeuropeiske Nato-medlemsland som Polen og de baltiske landene har uttrykt bekymring over utviklingen i Ukraina, etter at først Krim-halvøya ble annektert av Russland i mars, og nå med den omfattende uroen i Øst-Ukraina. Frykten er stor for at Russland på sikt vil framsette krav også overfor andre nærliggende land.

Nato-generalsekretær Rasmussen understreker at forsvarsalliansen stiller seg bak Genève-møtets intensjon om å jobbe for en politisk løsning på Ukraina-konflikten. Denne løsningen skal «innfri hele det ukrainske folks ambisjon om demokrati og respektere landets suverenitet og territoriale integritet».

Alliansen har allerede styrket sitt nærvær i luftrommet over de baltiske statene samt Polen og Romania.

- Vi vil ha flere fly i lufta, flere skip på vannet og økt beredskap på land, sier Rasmussen - som understreker at alle tiltakene handler om forsvar, avskrekking og hindring av konflikteskalering, og at de er i tråd med internasjonale forpliktelser.

- Tiltakene sender en klar beskjed: Nato vil beskytte ethvert medlemsland mot enhver trussel mot vår grunnleggende sikkerhet, sier generalsekretæren.

MINERYDDER: Minerydderen KNM «Otra» (nærmest) er det andre av de to norske skipene som er satt inn i Nato-operasjonen utenfor Baltikum. Foto: HÅKON EIKESDAL / DAGBLADET
MINERYDDER: Minerydderen KNM «Otra» (nærmest) er det andre av de to norske skipene som er satt inn i Nato-operasjonen utenfor Baltikum. Foto: HÅKON EIKESDAL / DAGBLADET Vis mer