Norske soldater kan teori, mangler praksis

To av tre mener de sjelden eller aldri har øvelser som berører regler om folkerett og sivile.

Statsminister Jens Stoltenberg under medaljeutdeling til norske soldater fra Afghanistan. 
Foto: Torbjørn Grønning / Dagbladet
Statsminister Jens Stoltenberg under medaljeutdeling til norske soldater fra Afghanistan. Foto: Torbjørn Grønning / DagbladetVis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Norske soldaters kunnskap om reglene som gjelder i krig er blitt bedre de siste ti årene. Samtidig mener to av tre soldater at de sjelden eller aldri har øvelser som berører regler om folkerett og sivile.

Røde Kors har utført uavhengige undersøkelser av soldatenes kunnskapsnivå i 2004, 2009 og 2013. Siste rapport viser blant annet at resultatene i år viser en generell forbedring når det gjelder kunnskap, holdninger og bevissthet rundt krigens regler.

- Samtidig ser vi fremdeles noen forbedringsområder, sier generalsekretær i Røde Kors, Åsne Havnelid.

Sammen med forsvarsminister Anne Grete Strøm-Erichsen (Ap) presenterte hun «Soldatundersøkelsen 2013 - hva vet norske soldater om regler i krig?» i Røde Kors' lokaler i Oslo onsdag formiddag.

Må øve mer Mens 95 prosent av de spurte har gjennomgått opplæring i krigens regler, mener 63 prosent at de sjelden eller aldri trener på krigens folkerett som en del av feltøvelser.

Røde Kors mener Forsvaret må ta tak i dette og tilbyr forskjellige øvelsesopplegg, som realistiske rollespill.

Regler i krig skal hindre og lindre nød, spesielt for sivilbefolkning, fanger og hjelpepersonell.

- I konflikter som i Syria og Afghanistan ser vi tydelig viktigheten av at krigens regler overholdes for å unngå unødige lidelser for sivilbefolkningen, sier Havnelid.

Blant de bekymringsfulle resultatene nevner generalsekretæren at 20 prosent av norsk befal mener det er tillatt å kle seg i sivil for å komme seg i angrepsposisjon.

- Dette vil utsette sivile for unødig fare, sier hun.

Angriper helsepersonell Et spørsmål i undersøkelsen er om man kan angripe en bevæpnet person som bærer det røde korset. Her svarte 68 prosent nei, som er det korrekte svaret. Havnelid er ikke fornøyd med at en av tre dermed ikke hadde tilstrekkelig kunnskap om dette:

- Helsepersonell og de som har rett til å bære det røde korset, skal ikke under noen omstendigheter angripes. Det har vist seg i senere tid at helsepersonell generelt, inkludert Forsvarets sanitet, i større grad har blitt et mål i væpnet konflikt. Slik skal det ikke være.

Spørsmålet flest svarer feil på, er om man kan nekte en krigsfange å kontakte slektninger. Her vet bare to av ti at svaret er nei.

Soldatundersøkelsen omfatter Hæren, Sjø- og Luftforsvaret. Forsvaret tilpasser opplæringen i krigens folkerett kontinuerlig for å gjenspeile det varierende konfliktbildet.

(NTB)