Norske Stasi-spioner kan gå fri

BERLIN (Dagbladet): Spionjegerne i Politiets overvåkingstjeneste (POT) står overfor en meget vanskelig oppgave før de kan slå til mot de to norske Stasi-agentene som i årevis opererte under dekknavnene «Lanze» og «Hein».

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Dersom POT ikke får ut spionenes virkelige navn - som CIA sitter på - kan agentene slippe unna.

Det eneste POT har sikret seg ved Stasi-arkivet i Berlin, er de norske spionenes dekknavn og registreringsnummer, dekknavnene på Stasi-offiserene som de leverte sine rapporter til og stikkord som forteller hva rapportene inneholdt.

«Lanze» hadde registreringsnummer XV/5368/62 og «Hein» XII/33/72, får Dagbladet bekreftet i Stasi-arkivet i Berlin. De siste sifrene i registreringsnumrene betyr at «Lanze» ble vervet i 1962 og «Hein» i 1972. Begge ble trolig vervet i forbindelse med Østersjø-ukene i Rostock.

Originaler ødelagt

Siden begge figurerer med dekknavn, er det klart at de har vært i virksomhet inntil slutten av 1980-årene, trolig helt til Murens fall.

POTs problem er at originalrapportene i sin helhet ble ødelagt da Stasi ryddet sine kontorer etter Berlinmurens fall 9. november 1989. Stasi-offiserene destruerte tonnevis med hemmelig og kompromitterende materiale.

Spionjegerne i POT står overfor det samme problemet når det gjelder alle de sju- åtte norske Stasi-spionene som skal ha vært i sving da DDR-regimet klappet sammen. Til sammen 38 nordmenn skal ha tjent Stasi i årenes løp.

Vanskelig puslespill

- Det er ingen tvil om at norske myndigheter må legge et meget vanskelig puslespill, sier medarbeidere ved Stasi-arkivet til Dagbladet. Dette kontoret har systematisert det såkalte SIRA-kartoteket, der tusener av spioner er oppført med dekknavn og registreringsnummer, datoene da spionene overleverte sine rapporter og dekknavnene på føringsoffiserene i Stasi. Verken kjønn, alder eller yrke på spionene kommer fram i SIRA-kartotekene.

Selv om jegerne i POT ut fra temastikkordene i SIRA-kartoteket har trukket den slutningen at «Lanze» arbeidet enten i Utenriksdepartementet eller ved Statsministerens kontor, er det et betydelig skritt derfra til å arrestere spionen.

Spionjegerne i POT er derfor avhengig av at gamle Stasi-offiserer er villige til å gi opplysninger som fører til at de kan identifisere «Lanze» og «Hein».

Den andre muligheten er at POT får ut de virkelige navnene. Der er POT avhengig av amerikansk hjelp.

KGB solgte kopi

Dette kartoteket, som omfatter navnene på 13000 DDR-borgere og utlendinger som jobbet for Stasi, befinner seg i CIA-hovedkvarteret i Langley i Virginia.

Den amerikanske etterretningstjenesten sikret seg kartoteket etter at Stasi-offiserer først overleverte det til det sovjetiske KGB etter Berlinmurens fall.

Utro tjenere i KGB solgte deretter en kopi av kartoteket til CIA for millionbeløp. Operasjonen fikk navnet «Rosewood».

Leveres tilbake

Amerikanerne har etter årelang strid endelig lovt den tyske regjering å levere tilbake kartoteket. Hittil har amerikanerne nektet tyskerne denne hjelpen til å avsløre tusener av spioner. Tilbakeleveringen skal starte i løpet av året.

Men norske myndigheter kan ikke regne med tysk hjelp til å få utlevert klarnavn på nordmenn som befinner seg i Rosewood-kartoteket. Det gjør pressetalskvinne Cornelia Bull i de tyske Stasi-arkivene klart. Hun sier til Dagbladet:

- Vi får utlevert de navnene som er relevante for oss. Dersom det finnes norske navn i Rosewood-kartoteket, må norske myndigheter selv sørge for å få dem utlevert fra USA, uten vår hjelp.