Norske studenter lar arbeidslivet vente

En ny OECD-rapport viser at bare spanjolene er eldre enn norske ungdommer når de begynner å jobbe. Ineffektive studier, deltidsjobbing og stor reiselyst er blant årsakene. Folk bør studere mer effektivt og komme i full jobb tidligere, mener arbeidsdirektør Ted Hanisch. Hva mener du?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

En ny OECD-rapport viser at ungdom i OECD-landene generelt går senere inn i arbeidslivet enn før. Men bare spanjolene er treigere enn norske studenter, skriver Dagsavisen.

Reiselyst

Lang utdanning, «sabbatsår» og mangel på arbeidsplasser er blant årsakene til at europerne går senere inn i arbeidslivet enn før. I Norge kan vi imidlertid ikke skylde på ungdomsledighet. Høy kjøpekraft og reiselyst gjør at mange norske studenter bruker tid på å reise.

OECD-rapporten, som omhandler overgangen mellom mellom utdanning og arbeidsliv i 14 land, viser at de fleste norske ungdommer kommer i fullt arbeid i en alder av 24,5 år. Ungdom i land som USA, Storbritannia, Sveits og Irland er 2-3 år tidligere ute enn de norske studentene.

Samfunnsøkonomisk problem

I Danmark sier man allerede at ungdoms «selvrealisering» er blitt et samfunnsøkonomisk problem.

Norges arbeidsdirektør Ted Hanisch har varslet at vi i løpet av ti år vil ha bruk for 40 000 innvandrere i norsk arbeidsliv. Riktignok vil ikke hele problemet løses selv om ungdommen kommer tidligere ut i jobb, men det er et problem at noen først kommer ut på arbeidsmarkedet i en alder av 27-28 år.

Hanisch mener at den store utbredelsen av deltidsarbeid ved siden av studiene ikke har en positiv effekt på arbeidsmarkedet.

- Slik får de jo kontakt med arbeidslivet, men på feil måte. Folk bør heller studere mer effektivt, og komme i full jobb tidligere, sier Hanisch til Dagsavisen.

tonje.merete.viken@dagbladet.no