Norske toppledere har minst 250 millioner til gode

Opsjonsutbetalingene i Hydro kan komme til å utløse et ras av lignende utbetalinger.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet.no): Eivind Reiten er ikke den eneste topplederen i norske delvis statseide selskaper som har feite årslønner – og enda feitere opsjonsavtaler i bakhand.

Flere av disse kan bli innløst med det første for å unnslippe regjeringens krav om at opsjoner ikke skal tildeles ledere i bedrifter med statlig eierskap.


- Smuler

Per i dag har lederne i de store delvis stateide selskapene, som Telenor, Yara (tidligere Hydro), Norske Skog og Cermaq, utestående over 250 millioner kroner i feite opsjonsavtaler.

Hydro valgte nylig å utbetale totalt 210 millioner kroner til 35 av sine ledere, for så å avvikle opsjonsavtalene i tråd med regjeringens ønske. Konsernsjef Eivind Reiten mottok alene rundt 28 millioner kroner i opsjonsutbetaliner.

Dette i tillegg til en årslønn på 5,6 millioner (som nettopp ble oppjustert med 20 prosent), og en pensjonsavtale verdt nærmere ni millioner kroner.

«Smuler», kaller Hydro-styreleder Jan Reinås millionbeløpene – selv etter det massive rabalderet som kom i kjølvannet av opsjonsutbetalingene.

- Ikke aktuelt å reforhandle

KAN FÅ MASSE: Telenorsjef Jon Fredrik Baksaas (52) kan hente ut 21 millioner kroner i opsjoner. I fjor fikk han 16 millioner. Foto: SCANPIX
KAN FÅ MASSE: Telenorsjef Jon Fredrik Baksaas (52) kan hente ut 21 millioner kroner i opsjoner. I fjor fikk han 16 millioner. Foto: SCANPIX Vis mer

SV-leder og finansminister Kristin Halvorsen ber nå norske toppledere besinne seg i lønns- og opsjonsfesten, og mener de opsjonsavtalene som fortsatt foreligger bør reforhandles.

Dette utelukker styrelederen i Hydro konsekvent.


- Vi har gjort opsjonsavtalene på best mulig måte og i henhold til lover og regler. Da er det gjort, og skal ikke gjøres om, sier Reinås til Dagens Næringsliv.

Han sier samtidig at han er forbauset over at folk reagerer så sterkt på beløpene.

- Når lederne har skapt store aksjonærverdier uten å diskutere hva som skyldes god ledelse og hva som skyldes oljepris, er det selvsagt en del av avtalen at det skal tilfalle en liten smule til dem, sier Reinås.

Selv sier ikke Eivind Reiten et ord. Ifølge Dagbladet skal han selv ha ønsket at opsjonsutbetalingene kom i juli, da Norge tradisjonelt er sommerstille.

«Da er alt bråket over på tre dager», skal Reiten ha sagt.

Han tok veldig feil.

Flere millioner på vent

Norske toppledere har minst 250 millioner til gode

Og flere norske toppledere kan altså ha millionbeløp i vente som følge av feite opsjonsavtaler som skal avvikles.

Bare i Telenor, som staten eier 54 prosent av, er det uløste opsjoner for 160 millioner kroner, skriver Dagsavisen.

Av disse har Telenorsjef Jon Fredrik Baksaas over 21 millioner kroner til gode i opsjonsutbetalinger, forutsatt gårsdagens aksjekurs.

Ifølge Telenors regnskaper utøvet Baksaas (52) i fjor aksjeopsjoner til en verdi av 16 millioner kroner. Dette kom oppå en total lønn på 8,4 millioner.

Informasjonssjef Scott Engebrigtsen i Telenor sier at rundt halvparten av Telenors opsjoner, altså 80 millioner kroner, kan innløses allerede i dag.

Men som Hydro har Telenor valgt å avslutte opsjonsprogrammet framover – men ikke med tilbakevirkende kraft. Baksaas kan dermed innkassere sine 21 millioner kroner med det første om han ønsker.

70 millioner i Yara

I selskapet Yara, som tidligere var en del av Hydro, har toppsjefene ifølge E24 70 millioner kroner i utestående opsjoner.

Her har konsernsjef Thorleif Enger (64) et inntektstak på 15 millioner kroner i året.

I fjor tjente han rundt 6,7 millioner kroner, og har dermed noen millioner å gå på før han når taket.

Administrerende direktør i den delvis statseide fiskefôrbedriften Cermaq, Geir Isaksen, har opptil 2,5 millioner kroner til gode i opsjonsgevinster i åra som kommer.

- Det er ikke en aktuell problemstilling for oss å avslutte opsjonsprogrammet før avtalen går ut, sier Isaksen til Dagsavisen.

Avviklet ordningen

I Norske Skog ble opsjonsordningene avviklet i vår. De hadde en ordning med såkalte syntetiske opsjoner. Syntetiske opsjoner betyr at dersom opsjonene benyttes, vil det bli utbetalt et beløp tilsvarende differansen mellom markedskurs og opsjonskurs.

Norske Skog-sjef Christian Rynning-Tønnesen (47) tjente i overkant av 4,7 millioner kroner i fjor. Han eier i tillegg 150.000 syntetiske opsjoner, men på grunn av aksjekursen har disse i dag negativ verdi.

Med dagens bonusordning har Rynning-Tønnesen et lønnstak som gjør at han maksimalt kan få en bonus på 1,25 ganger årslønn per år.

Statoil-sjef Helge Lund (44) har en årslønn på rundt fem millioner, men fikk ingen opsjonsavtale da han overtok som toppsjef høsten 2004. Inkludert bonuser og pensjon tjente han likevel 9,9 millioner kroner i fjor.

Mer enn de fortjener

Professor i samfunnsøkonomi ved Universitetet i Oslo, Steinar Holden, sier til Dagbladet.no at mange norske næringslivsledere gjennom opsjoner får bedre betalt enn det som er rimelig.

- Det kommer selvsagt an på hvem du sammenligner med, men hvis du sammenligner med vanlige arbeidstakere får mange toppledere mer enn rimelig er. Mange har også mye høyere lønninger enn eierne er tjent med, sier Holden.

Han mener en av årsakene til at toppledere får feitere og feitere lønnninger, og de siste årene bedre og bedre opsjonsavtaler, er at de som lager bonusordninger og opsjonsavtaler ofte sitter nært toppsjefen, og dermed har et ønske om å være på god fot med sjefen.

- Eksterne konsulentselskaper, som ofte lager utkast til ordningene, er også er tjent med å ha et godt forhold til topplederne. I tillegg er ofte lederne sterke i en forhandlingsprosess med styret, sier Holden.

Fungerer som rene gavepakker

Opsjoner skal i utgangspunktet fungere som en slags gulrot for at topplederen skal gjøre en enda bedre innsats, som igjen øker selskapets verdi.

- Derfor er det litt merkelig at Hydro nå utbetaler opsjonene på forskudd. Når du kjøper ut ledelsen på den måten mister du litt av effekten. Skal man ha opsjoner så bør det være en grunn til det, i dag har de mer preg av en gavepakke til ledelsen, sier Holden.

Han mener det er forståelig at Ola Nordmann reagerer på slike utbetalinger som Eivind Reiten nå fått.

- Mange føler nok at de som sitter nærmest kakefatet får de største stykkene, sier Holden.

- Det som er litt interessant er at folk ikke hisser seg opp på samme måte over hvor mye for eksempel Røkke tjener. Det virker som folk ser forskjellig på ansatte ledere og på eiere, sier han.

Flere røster har hevdet at Eivind Reiten burde frasi seg deler av opsjonsutbetalingene, som Harald Norvik gjorde med sin fallskjerm da han sluttet i Statoil for sju år siden.

Holden tror ikke vi kan regne med at ledere sier fra seg opsjonsavtalene.

- Både lederne og styret i disse selskapene synes at disse avtalene er rimelige. Da kan vi ikke forvente at de vil gi fra seg pengene, sier Holden.

KAN FÅ LITT:</B> Geir Isaksen, administrerende direktør i Cermaq, kan heve 2,5 millioner kroner i opsjoner.
ADVARER:</B> Professor i samfunnsøkonomi, Steinar Holden, mener opsjonsavtalene gir mange toppledere urimelig høye lønninger.
FIKK ALLER MEST: Hydro-sjef Eivind Reiten får 28 millioner kroner i opsjonsutbetalinger.
LØNNSTAK:</B> Thorleif Enger (64), konsernsjef i Yara, har et lønnstak på 15 millioner kroner. Hvis ikke kunne han innkassert nærmere 50 millioner kroner i opsjonsgevinst.