11 OMKOM, BØTELAGT FOR MILJØSKADER:: Allain Duhangan-kraftverket i India er deleid av et norsk selskap og godkjent av et norsk selskap som klimaprosjekt. Foto: Tor Arne Andreassen/ SCANPIX.
11 OMKOM, BØTELAGT FOR MILJØSKADER:: Allain Duhangan-kraftverket i India er deleid av et norsk selskap og godkjent av et norsk selskap som klimaprosjekt. Foto: Tor Arne Andreassen/ SCANPIX.Vis mer

Norske Veritas godkjente skandalekraftverk

Og flere andre verstingprosjekter i u-land. - Har fulgt alle regler, sier DNV.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet.no): Det norske Veritas (DNV), som nylig mistet retten til å godkjenne klimaprosjekter for FN , godkjente  både skandalekraftverket Allain Duhangan i India og fire andre vannkraftprosjekter i u-land som skal ha vært skadelige for mennesker og miljø.

- DNV har godkjent noen av de verste vannkraftprosjektene i verden, sier Payal Parekh, i den California-baserte miljøorganisasjonen International Rivers.

Aftenposten har i høst satt fokus på vannkraftverket Allain Duhangan i Nord-India. 11 personer har omkommet og miljøet har måttet tåle store belastninger under bygging av vannkraftprosjektet. Norge eier 43 prosent av prosjektet gjennom SN Power, som igjen er eid av Statkraft og Norfund. Verdensbanken har også investert i kraftverket.

Fem verstinger
Samtlige av de fem prosjektene på International Rivers "Hydro Hall of Shame"-liste er godkjent av DNV, som står for godkjenning av rundt halvparten av alle prosjekter.

Allain Duhangan troner på første plass, etterfulgt av Jorethang Loop-demningen i India, Tala-demningeni Bhutan, Campos Novos-demningen i Brasil og Sondo Miriu-demningen i Kenya.

Allain Duhangan og Jorethang Loop er klarert i FN-systemet og det er inngått avtaler om kjøpe av kvoter, mens de tre andre venter i kø.

- Allain Duhangan-prosjektet ble godkjent for CDM i mai 2007, til tross for at Verdensbankens ombudsmann hadde erklært at prosjektutvikleren ikke hadde sikret vanntilgang og drikkevann for de berørte landsbyene. Prosjektet ble også midlertidig stanset og kraftig bøtelagt for ulovlig hogst av vernede trær, illegal søppeldumping og ulovlig veiarbeid, sier Parekh.

(Se dokumentene fra Verdensbankens ombudsmann her og her.)

Drikkevannsproblemer, helse- og miljøproblemer, evakuering av flere tusen mennesker, politivold og manglende mulighet for innsyn og kontroll for lokalbefolkning er gjennomgående problemer ved de andre vannkraftprosjektene.

- Må ha kjent til problemene

- Det norske Veritas kan ikke knyttes til prosjektutviklers handlinger, men det er vanskelig å se hvordan de ikke kan ha kjent til noen av disse problemene da de godkjente prosjektet, sier Payal Parekh til Dagbladet.no.

Også den norske miljøorganisasjonen Foreningen for internasjonale vannstudier (FIVAS) mener at DNV klart kan klandres for å ha godkjent Allain Duhangan-prosjektet.

- Absolutt. Her har det vært flere problemer helt fra begynnelsen. CDM-prosjekter har to formål, de skal bidra til å redusere utslipp og bidra til bærekraftig utvikling. Her har DNV et ansvar som vi vil si at de ikke har fulgt opp, sier leder i FIVAS, Andrew Preston.

- Har fulgt alle regler
- Vi har fulgt nøye alle FNs regler for godkjenning av prosjektet, sier kommunikasjonssjef Eva Halvorsen i DNV til Dagbladet.no.

- Spørsmålet er om DNVs godkjenningsarbeid bare skal handle om kvalitetessikre prosjektdokumentasjon eller om de faktisk skal gå inn og se på om prosjektene bidrar til en bærekraftig utvikling. Vi har et godt regelverk for dette i Norge som DNV er godt kjent med. Det er litt merkelig at de ikke klarer å etterleve en lignende standard i utlandet, sier Preston.

Men ifølge Halvorsen ville det vært å gå utenfor oppdraget.

- Vår rolle var å godkjenne planene på tegnebrettstadiet. Når dette er i orden, kan vi godkjenne. Indiske myndigheter observerte noen små mangler når det gjaldt miljøhensyn og satte krav til en miljøovervåkingsplan som skulle implementeres innen juni i år. Når prosjektet er ferdig, er det opp til et nytt, uavhengig selskap å verifisere prosjektet før det kan starte opp. I byggeperioden er det prosjekteiers ansvar å etterleve miljøkravene, sier Eva Halvorsen.

Uklar effekt
Et kriterium for å bli registrert som CDM-prosjekt er at prosjektet kommer "i tillegg" — såkalt addisjonalitet. Men flere av prosjektene på versting-lista, deriblant Allain Duhangan, ble ifølge FIVAS og International Rivers påbegynt lenge før CDM-systemet var i gang. Det betyr at utbyggerne fant dem lønnsomme før kvotesystemet ble oppfunnet. Prosjekter som ville blitt bygget uansett, utgjør ingen ekstra miljøgevinst og bidrar det ikke reelt til utslippsnedgang ved salg av kvoter.

- Addisjonalitet er et sentralt tema CDM-systemet som det har vært veldig mye diskusjon rundt. For alle som gjør et valideringsarbeid er det et spørsmål om hvordan man beregner addisjonalitet. De vurderingene vi har gjort er godkjent av FN, sier Halvorsen.

Frykter korrupsjon
Andrew Preston er bekymret for at sterke interesser ønsker å holde CDM i live, til tross for de mange svakhetene ved systemet. Det er prosjektutvikler som selv velger ut hvilket validatorselskap de vil bruke og som betaler firmaet for å gjøre godkjenningsjobben.

- Når et norsk prosjekt velger en norsk validator, kan det være problematisk, mener Preston.

Han mener systemet åpner for korrupsjon.

- Validatorselskapene har selv en interesse av at prosjekter blir godkjent. Et "vanskelig" selskap, som følger regelverket nøye, får kanskje ikke så mange oppdrag. Det burde være FN som velger validator og gir godkjenningsoppdraget, sier Andrew Preston.

Halvorsen deler ikke dette synet.

- Har dere godkjent for mange dårlige prosjekter?

- Nei. Vi er kjent for å være strengest, sier Halvorsen.

- Kritiser heller systemet
Hun mener kritikken fra miljøorganisasjonene må rettes mot CDM-systemet

- Miljøorganisasjonene som kritiserer oss må sette seg inn i hva som er vår rolle og heller rette kritikken mot systemet. Vi som har vært med hele veien ser at det er forbedringsmuligheter. Det vil skje forbedringer og revideringer fram mot klimatoppmøtet i København i 2009, og da kan dette som går på miljø, sosiale hensyn og sikkerhet for arbeidere bli styrket. Det er også noen flaskehalser i systemet som må fjernes for å få mer fart i systemet og få flere CDM-prosjekter, sier Eva Halvorsen.

Andrew Preston mener at det at DNV har midlertidig mistet sitt sertifikat, er et signal om at FN begynner å ta systemproblemene på alvor. Eva Halvorsen avviser at suspensjonen har noe med prosjektgodkjennelser å gjøre, og sier det har dreid seg om noen formaliteter som ikke var i orden.

- Vi håper å få sertifikatet tilbake i januar, sier hun til Dagbladet.no.

Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim sa tidligere i desember at det er alvorlig hvis suspensjonen av DNV blir langvarig. Norges klimapolitikk fram til 2012 er avhengig av kvotekjøp.

I en epost til Dagbladet.no i etterkant av intervjuet, skriver Eva Halvorsen:

Det er vertslandets oppgave å sørge for at miljøanalyse og bærekraftighetsaspekter er ivaretatt under implementeringen av prosjekter. Det er imidlertid sett som en svakhet ved CDM at det er ulik praksis for hvordan vertslandet følger opp under implementering, og DNV ser derfor positivt på at EU-landene nå setter krav til at det utføres ytterligere miljøanalyser og analyser av bærekraftsaspekter i henhold til Word Comissioning of Dams Guidelines. Dette vil bedre oppfølging under implementering. Den enheten i DVN som tilbyr CDM-validering utvikler derfor nå kompetanse på dette felt for å kunne tilby våre kunder vurdering av slike prosjekter. (Denne uken har vi et kurs for våre ansatte i Beijing). DNV stiller seg positive til klarere krav når det gjelder miljø- og bærekraftighetsperspektivet i CDM-prosjekter.