Nøtteknekker Clinton

Barack Obama kan få problemer med den bitterheten som åpen og skjult sexisme i valgkampen har skapt, skriver Halvor Elvik.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

LOUISVILLE, KENTUCKY (Dagbladet) «Det kan virke som om mediene ikke er like beskjemmet over de utrolige giftighetene som er blitt spredd i kommentarer fra enkelte som ikke er annet enn kvinnehatere», sa Hillary Clinton forleden til The Washington Post.

«Det kler henne ikke å spille offer. Hun som ellers er så tøff», var kommentaren fra republikaneren Alex Castellanos på CNN i et nokså merkelig debattinnslag om sexisme i valgkampen. «En kvinne ser diskrimineringen når den dukker opp», rakk Gloria Borger å si før debattleder Wolf Blitzer avbrøt det hele uten overgang og i stedet stilte et mye tryggere spørsmål om Cuba.

Etter Clintons knusende seier over Barack Obama i Kentucky diskuterte noen av de samme deltakerne med mye større letthet spørsmålet om rase hadde spilt en rolle.

Veteranen David Gergen sa at innslaget av rasister som stemte på Clinton i Kentucky burde få henne til å gå åpent ut og si at hun ikke vil ha stemmer fra folk som stemmer på henne fordi de ikke vil stemme på en svart mann.

Panelet nikket og syntes det var en god idé. Og det er det. Når rasismens grimme tryne kommer til syne, bør det definitivt omtales, påtales og bekjempes.

Men det er ikke noen tilsvarende enighet i kommentariatet om å ta avstand fra sexisme som får gå friksjonsfritt igjen i nominasjonsvalget.

«Både sexisme og rasisme burde bli like kraftig avvist hver gang det kommer til syne», sier Hillary Clinton, men blir straks kritisert for å spille ut «kjønnskortet».

Utenfor et valgmøte i St. Albans i West Virginia sto en kvinne fra Florida med en Hillary-plakat i veikanten og oppfordret bilistene til å tute for Hillary. «Jobber du for de nasjonale mediene, » spurte hun meg, «for da vil jeg ikke snakke med deg. De har behandlet Hillary helt forferdelig». Bitterhet, som også er til stede av andre grunner blant Obama-tilhengere, kommer til syne i valgdagsmålingen fra Kentucky, og i noe mindre grad fra Oregon. En stadig økende prosent, sier at de ikke vil stemme på den andre kandidaten i valget til høsten. I Kentucky var utslaget dramatisk blant Clintons velgere.

Geraldine Ferraro som var Walter Mondales visepresidentkandidat ved valget i 1984, og som tidligere i vår ble anklaget av Obama-tilhengere for å ha uttalt seg rasistisk, sier at hun kanskje ikke vil stemme på Obama på grunn av hans holdninger til kvinner.

Marie Rocco er en artikkelforfatter som skrev «Kvinnehat som jeg ikke vil savne » i The Washington Post nylig. Blant innslagene som Rocco ikke vil savne, er Hillaryfiguren i buksedress som selges i suvenirbutikker og som knekker nøtter mellom lår av stål, og medienes fnisende omtale av den.Hun vil heller ikke savne T-skjortene som selges på nettet med påskriften «Bros before Hos», som på norsk blir noe sånt som «Heller en Kompis enn ei Hore ». Gjett hvem som er hva?

Hun vil ikke savne «Citizens United Not Timid» som er satt sånn sammen av en bestemt grunn. Eller den politiske redaktøren som sammenliknet Clinton med Glenn Close-rollen i filmen «Fatal Attraction ». Eller Chris Matthews i MSNBC som kalte Clinton en «hunndjevel», ledsaget av et manipulert TV-bilde med horn.

Men, skriver Rocco, minst av alt vil hun savne stillheten omkring dette og mye annet i denne valgkampen.

De som likevel har tatt opp temaet, iler til med å forsikre at det ikke er kvinnediskriminering som gjør at Clinton taper nominasjonen, det er hennes taktiske feil og at Obama har vist seg som en så sterk kandidat.Det har i hvert fall ikke hjulpet henne.

Da Barack Obama vant over Hillary Clinton i North Carolina med fjorten prosent, ble seieren beskrevet som knusende og avgjørende. Tim Russert I TV-Kanalen NBC erklærte at kampen om nominasjonen var over. Da Clinton vant over Obama i Ohio med ti prosent, ble seieren beskrevet som viktig, men langt fra avgjørende. Da Obama vant over Clinton med 19 prosent i Wisconsin skrev kommentatoren Jonathan Alter i Newsweek at Clinton hadde sin siste sjanse til å trekke seg fra nominasjonsvalgkampen med æren i behold. Da Clinton vant med 41 prosent i West Virginia, druknet den seieren i nyheten om at John Edwards støtter Obama. Da Clinton i går knuste Obama i Kentucky med 35 prosent, forsvant det resultatet i at han vant i Oregon med 16 prosent og sikret seg over halvparten av de utsendingene til landsmøtet som tildeles i nominasjonsvalg og partimøter.