NRK-lisens.com

NRKs jakt på reklamekroner har sin egen, ubønnhørlige logikk.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

NRK-lisensen er under ild. Men i debatten om finansieringen av landets viktigste mediebedrift dreier det meste seg om tv. Knapt noen snakker om effekten av at en av NRKs viktigste medieplattformer allerede er full av reklame. I motsetning til allmennkringkastere som BBC, Sveriges Television og Danmarks Radio, får nrk.no selge nettannonser med politikernes velsignelse. Det påvirker ikke bare brukernes holdning til lisensen, men også innholdet som tilbys og konkurransesituasjonen i nettmarkedet.

I Storbritannia diskuterer man nå hvor langt en lisensfinansiert allmennkringkaster kan gå i kommersiell retning på nett før legitimiteten svekkes i befolkningen og hos politikerne. I den første store evalueringen av BBCs samlede virksomhet siden 2004, foreslås nye tiltak for å forhindre misbruk av lisensmidlene og problemer for BBCs kommersielle konkurrenter på nettet.

Blant de foreslåtte tiltakene er en liste med kriterier for å måle om webtjenester fra BBC skiller seg sterkt nok fra eksisterende, kommersielle alternativer, samt en «public value test» som skal brukes til å evaluere hvilken verdi nye nettjenester tilfører allmennheten.

Tiltakene er for få og for små, mener flere britiske politikere og BBC-konkurrenter. De hevder at BBCs stadig mer ekspansive bruk av lisensmidler på nett i realiteten virker kraftig konkurransevridende, og at institusjonens nettprofil dreies stadig tettere opp mot de kommersielle konkurrentenes.

Også NRK vokser kraftig på nett, gjennom en blanding av mer offensiv nyhetspresentasjon, nye og bedre nettprodukter og mer effektiv utnyttelse av det lisensfinansierte innholdsarkivet. NRK er også flinke til å markedsføre sine nettjenester i beste, lisensfinansierte sendetid på tv og radio.

Men der BBC bare konkurrerer om å ha de siste nyhetene og de mest innovative nettjenestene, er NRK også i direkte økonomisk konkurranse med de reklamefinansierte nettavisene – i stor grad ved hjelp av lisensfinansiert innhold. Noen vil kalle det kryssubsidiering, og som Dagbladet har påpekt på lederplass tidligere, kan det fort komme en dag da reklameinntektene er så store at det er for seint for politikerne å tenke prinsipielt.

Nettreklamen forsvares med at utviklingen av nye nettjenester krever midler NRK ikke kan hente inn via lisensen. Men da kringkastingssjef Hans Tore Bjerkaas nylig ba kulturminister Trond Giske om å forhøye lisensen, var det blant annet for å kunne finansiere nettopp rettighetskjøp for nye medieplattformer og videreutvikling av NRKs mediespiller på nett.

Jakten på reklamekronene har sin egen, ubønnhørlige logikk. På sikt er det ikke usannsynlig at nettet blir NRKs viktigste medieplattform, der innhold fra tv, radio og ulike nettmedier smelter sammen.

I kringkastingsmeldingen fra 2007 fastslår regjeringen viktigheten av at det «også på nett finnes aktører som baserer sin virksomhet på de klassiske allmennkringkasteridealene». Det er det ikke vanskelig å slutte seg til. Atskillig vanskeligere er det å se at målsettingen sikres best ved å sende en trojansk hest full av reklame inn i lisensfestningen på Marienlyst.