Bjørn Westlie er sju år gammel. Da de andre førsteklassingene ved Uranienborg skole går ut for å spise, tar gutten krittet i hånda. På tavla tegner han et hakekors. Dette var i 1956. Flere tiår seinere henter Bjørn hendelsen fram fra dypet av hukommelsen. I forbindelse med at han avslører hvordan norske borgere bidro til holocaust, ved finansielt å plyndre sine jødiske landsmenn under annen verdenskrig.
Bjørns far var nazist, han var frontkjemper under krigen. I 1995 avslørte Westlie «Det norske jøderanet» i en artikkel i Dagens Næringsliv. Med den startet han beretningen om hvordan nordmenn, også de som ikke var NS-medlemmer, bidro til plyndringen av norske jøder.
I boka «Oppgjør i skyggen av Holocaust» utdyper han problematikken, men bringer for første gang inn sin personlige del av historien. Nemlig at han selv er NS-barn.
- Jeg forsøkte å lage en skisse til ei bok om den finansielle likvidasjonen av de norske jødene, en slags fortsettelse av reportasjen fra 1995 om jøderanet. Det ble umulig, jeg greide ikke å skrive om det uten at jeg selv var med, forteller Westlie.
Les artikkelen gratis
Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.
Vi bryr oss om ditt personvern
Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger