NS-barnet som avslørte jøderanet

Bjørn Westlie ville skrive om det norske bidraget til holocaust. Det ble umulig, uten å avsløre at hans egen far var nazist.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Bjørn Westlie er sju år gammel. Da de andre førsteklassingene ved Uranienborg skole går ut for å spise, tar gutten krittet i hånda. På tavla tegner han et hakekors. Dette var i 1956. Flere tiår seinere henter Bjørn hendelsen fram fra dypet av hukommelsen. I forbindelse med at han avslører hvordan norske borgere bidro til holocaust, ved finansielt å plyndre sine jødiske landsmenn under annen verdenskrig.

Bjørns far var nazist, han var frontkjemper under krigen. I 1995 avslørte Westlie «Det norske jøderanet» i en artikkel i Dagens Næringsliv. Med den startet han beretningen om hvordan nordmenn, også de som ikke var NS-medlemmer, bidro til plyndringen av norske jøder.

I boka «Oppgjør i skyggen av Holocaust» utdyper han problematikken, men bringer for første gang inn sin personlige del av historien. Nemlig at han selv er NS-barn.

- Jeg forsøkte å lage en skisse til ei bok om den finansielle likvidasjonen av de norske jødene, en slags fortsettelse av reportasjen fra 1995 om jøderanet. Det ble umulig, jeg greide ikke å skrive om det uten at jeg selv var med, forteller Westlie.

Vi treffes i Stockholm. Lufta er høstklar, og vi har tatt ferja over til Djurgården. De to siste åra har journalisten bodd og jobbet i den svenske hovedstaden, som utsendt korrespondent for Norges eneste rosa riksavis.

Da Bjørn Westlie begynte å nøste opp i en del av norsk okkupasjonshistorie som det tidligere var forsket svært lite på, kom det reaksjoner. Blant annet telefoner:

- Jeg vet hvem du er. Jeg kjenner til faren din.

- Jeg måtte fortelle om min egen historie, blant annet for å gi litt bakgrunn til noe av det som etter hvert skjedde. Folk ville trekke meg inn.

Nazihistorie: Bjørn mener at mange NS-barn er opptatt av å holde fast på den gammelnazistiske historien om krigen. Han vil ikke sette noen merkelapp, men sier:

- Disse menneskene har vært med på å sette et stempel på veldig mange av oss som er såkalte NS-barn. Nettopp ved at de har fått være talsmenn og -kvinner for denne gruppa, enten de har gjort det i full offentlighet eller i form av leserbrev. Jeg mener at det må kunne være mulig å være glad i sine NS-foreldre, uten selv å måtte forsvare deres handlinger.

- Jeg har aldri fått noe ubehag, aldri blitt mobbet fordi jeg er NS-barn.

Mange historier har imidlertid dukket opp fra underbevisstheten gjennom arbeidet med å granske norske jøders skjebne.

- Først etter artikkelen jeg skrev i 1995 har jeg forstått hvor viktig underbevisstheten er. Jeg har alltid vært opptatt av krigshistorie, men aldri tenkt så mye på hvorfor. Først etterpå har jeg forstått at det var min egen bakgrunn som gjorde at jeg skrev historien om jøderanet.

- Når man har vokst opp som NS-barn har man på en måte vokst opp med en avstandtaken, i det ligger distanse. Jeg føler at jeg har et ganske nært forhold til far nå, mer enn jeg har hatt. Arbeidet med boka er kulminasjonen på en lang prosess, jeg var så heldig at historiene kom til meg på en måte så jeg kunne bearbeide fars historie.

Bjørn Westlie

  • Født i 1949, oppvokst på Majorstua i Oslo.Bor i Stockholm, arbeider som korrespondent for avisa Dagens Næringsliv.
  • I mai 1995 avslørte han hvordan norske jøder ble finansielt plyndret av nordmenn under krigen.
  • Har gitt ut flere bøker, blant annet «Drømmen om det perfekte mennesket. Fra arvehygiene til genhygiene».
  • Aktuell med boka «Oppgjør - I skyggen av Holocaust».

- Du reflekterer over hvorvidt din tid som marxist-leninist var en slags botsgang for hva faren din gjorde?

- Dette er etterrefleksjoner. Jeg tenkte ikke det da, man kan ikke psykologisere et politisk engasjement så mye. Likevel har jeg tenkt i ettertid at det var spesielt at jeg skulle ta et så stikk motsatt politisk standpunkt enn det far gjorde. Det er vanskelig å forestille seg hvordan det var på 70-tallet, ikke at det er noen bortforklaring, men det er en tanke jeg har gjort meg. Vietnamkrigen var kanskje viktigere enn annen verdenskrig for min del. Det var da jeg fikk mitt politiske engasjement.

Sympatisører: Faren var rundt 20 år da Norge ble okkupert. Hans far igjen måtte gi opp småbruket da gjeldskrisa herjet på 30-tallet. I kjølvannet av denne fikk Vidkun Quisling og Nasjonal Samling mange sympatisører.

I tysk uniform var Bjørns far med på Adolf Hitlers erobringstokt på Østfronten.

Bjørn Westlie

  • Stortinget vedtok 11. mars 1999 å bevilge et samlet erstatningsbeløp på 450 millioner kroner for eiendom og verdier som ble fratatt norske jøder under krigen. Oppgjøret startet med at journalisten Bjørn Westlie i Dagens Næringsliv avslørte tyveriet i artikler i 1995.
  • 200 millioner ble bevilget til jødiske familier som fikk sine eiendommer beslaglagt.
  • 250 millioner ble bevilget som en kollektiv erstatning som skulle forvaltes av det mosaiske trossamfunnet.
  • Erstatningsbeløpene er på 200000 kroner per person. Dette beløpet kunne utbetales til de personene som selv ble rammet, som var født innen utgangen av 1942, og som fortsatt var i live.
  • Dersom vedkommende ikke lenger var i live, kunne 200000 kroner utbetales på deling til ektefelle og livsarvinger.
  • Det ble samlet utbetalt kr 131 800 000 fordelt på ca. 970 søkere.

- Han gikk med støvlene på seg så lenge at det gikk koldbrann i det ene beinet, skriver Westlie. Høsten 1942 reiste han hjem, resten av krigen var han med i det nazikontrollerte politiet. Under krigen hang et bilde av Quisling på veggen hjemme i leiligheten til foreldrene. Da Bjørns far gikk ut om morgenen ble bildet snudd.

- Mor er død nå, men jeg kan huske at hun fortalte meg historien. Mor var ikke enig i det far mente. Hun hadde helt andre oppfatninger.

Foreldrene giftet seg under krigen, og moren måtte betale for å gifte seg med en NS-mann i form av at familien brøt med henne. Storebroren var kommunist og motstandsmann, faren var medlem av Arbeiderpartiet.

- Jeg har ikke ønsket å gå så dypt inn i denne materien. Jeg vil ikke la min historie overskygge den jeg faktisk vil fortelle. Men det er klart, jeg lurer også på hvor moren min var oppe i alt dette.

Reaksjonen fra lærerinnen på Uranienborg skole er nok gjenkjennelig for mange. Guttevalpen forsto, uten at noen sa et eneste ord, at han hadde beveget seg inn i tabuenes landskap. Etter at tausheten har vart så lenge at alle fattet hvor fryktelig dette er, får Bjørn beskjed om at han aldri mer må tegne hakekors.

- Lærerinnen snakket aldri til meg seinere om det som hadde skjedd, forteller Westlie i boka.

Solgte unna: I mange norske familier er krigen fremdeles tabu fordi noen sto på den gale siden. Slik er en del okkupasjonshistorie tiet i hjel, historier som ikke handler om heltene.

Westlie beskriver hvordan advokater og byråkrater, som ikke var NS-medlemmer, hjalp til å selge unna jødenes eiendeler og avvikle deres livsverk mens de det gjaldt var på vei til Auschwitz. For å bli utslettet.

- Hvorfor har ikke jødenes skjebne blitt en integrert del av norsk okkupasjonshistorie? Det er mitt hovedspørsmål. Hvis man går gjennom bøker om krigen er forsvinnende lite skrevet om jødene. Det utrolige er at vi har dommer etter krigen der folk som drepte jøder ble frifunnet. Folk som var med på den økonomiske likvidasjonen, men som ikke var med i Nasjonal Samling, ble aldri stilt for retten. Det var bare de som var medlem av NS som ble straffet, for NS-medlemskapet.

Et lite øyeblikk seinere kommer enda et spørsmål:

- Vi vet ikke hva norske frontkjempere var med på av jødeutryddelse da de var ute. Det er aldri blitt forsket på det.

Forfatteren og journalisten har mer på hjertet. Hver enkelt av de mange skjebnene synes å avdekke nye historier. Om hvordan en del av våre landsmenn ble drevet i døden, planen var at alle skulle utryddes. I USA sitter Harry Caplan, han er jødisk. Født i Narvik. Familien drev forretninger i Tromsø og Narvik. Harry Caplan overlevde holocaust. Ved hjelp av Westlie har han fått kjennskap til familiehistorien.

- Jeg følte det som et slags ansvar å finne ut av Harrys historie, sier Westlie.

Caplan hadde fått kjennskap til hva den norske journalisten arbeidet med ved at hans lokalavis, Boston Globe, skrev om det store jøderanet.

Nå har Harry fått vite at faren Jacob ble hentet tidlig om morgenen 18. juni 1941. Det var den sommeren de begynte å arrestere jøder i Norge, fordi de var jøder. En måned seinere fylte Harry to år, og han skulle aldri se faren igjen. Jacob, hans brødre og deres far Daniel døde alle sammen i Auschwitz.

Caplan er en av dem som har fått erstatning fra den norske stat fordi hans families eiendeler og eiendom ble beslaglagt i 1942.

Historiens lærdom: Det tok tid før Bjørns Westlie fortalte Harry om sin egen bakgrunn.

- Hans kommentar var at han alltid hadde lurt på hva det var som har drevet meg.

NS-barnet hjalp altså en av de norske jødene nazistene ikke greide å utrydde til å finne sin historie, samtidig fant han mye om sin egen.

- Jeg er stolt over at jeg har bidratt til å avdekke hva som skjedde. Vi kan lære mer av historien enn det vi allerede har gjort. Folkemordsproblematikken er ikke over, sier Bjørn.

Om sin egen historie forteller han: - Jeg hadde en god oppvekst på Majorstua. Men vi var vel en familie som levde litt på siden av samfunnet.

OPPGJØR: - Det må være mulig å være glad i sine foreldre, uten å forsvare deres handlinger, sier Bjørn Westlie. Han har alltid tatt avstand fra farens nazistiske holdninger.