NSB - en syk bedrift

En intern NSB-rapport gir et sjokkerende innblikk i Arne Wams kriserammede togselskap. I rapporten, som er formet som en undersøkelse av bedriftens helsetilstand, beskrives NSB som en meget syk bedrift.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Dagbladet har den strengt hemmelige interne rapporten. Den gir en drepende beskrivelse av NSBs interne problemer:

  • Informasjon ut til kundene er mangelfull
  • Tempoet i sikkerhetsarbeidet er for lavt
  • Ingen føler ansvar for å bidra til suksess
  • Misnøye og mistillit
  • Når ikke økonomiske mål
  • Ledere følger ikke opp miljøkrav
  • De ansatte er slitne og lavt motiverte
  • Konstruktive forslag gjennomføres ikke
  • Lærer ikke av egne feil

Etter et grusomt år for togselskapet, opprettet NSB-sjef Arne Wam en tverrfaglig intern gruppe for å granske bedriftens helsetilstand. Gruppens mandat var å identifisere kun negative sider ved NSB BA, ikke de positive, slik at den nye ledelsen kunne ta tak i problemene de fant. Og gruppen fant mye.

Nå er diagnosen er klar.

Helseundersøkelsen identifiserer en myriade av problemer på ledelsesnivå, på organisatorisk plan, i samarbeidet mellom avdelingene og i sikkerhetsarbeidet.

Den avslører dårlig planlegging, sviktende innsikt i markedet, og at kundenes tilbakemeldinger ikke blir fulgt opp.

De store omveltningene, med nye tog med fancy navn, skildres mellom linjene som en overoptimistisk bygging av luftslott på skinner, som har tappet bedriften for ressurser, oversikt og overskudd. De NSB-ansatte er slitne og har mistet motivasjonen, og føler seg lite verdsatt, står det å lese i rapporten.

OM TRAFIKKSIKKERHET

Selv om rapporten sier at alle i NSB har en «sammenfallende interesse for trafikksikkerhet», er ikke sikkerhetsarbeidet uproblematisk. Noen vil bruke mindre penger på sikkerheten:

  • «Det finnes ulike oppfatninger i organisasjonen om hvor mye resurser som er nødvendig for å utføre oppgaver der trafikksikkerhet er hovedpremissgiver. Dette gjør seg utslag i misnøye og mistillit mellom enhetene og dårlig samarbeidsklima.»

De dramatiske innrømmelsene fortsetter. Det handler fortsatt om trafikksikkerhet:

  • «Det er vanskelig å få gjennomført ting i NSB, mange skal bestemme og ulike krav skal tilfredsstilles.

Dette medfører i stor grad at konstruktive forbedringsforslag ikke gjennomføres.

Samtidig ser vi at enkelte ting gjennomføres ukoordinert og at disse ødelegger for organisasjonen. Mye av årsaken ligger i et kombinert ønske om stordriftsfordeler og ønske om handlekraftige lokale enheter.»

Det er heller ikke uproblematisk å få NSBs mange avdelinger til å ta ansvar i sikkerhetsarbeidet:

  • «Beslutninger vedtas uten at de er tilstrekkelig forankret i organisasjonen. Dette medfører at ressurser ikke er tilgjengelig, at lojalitet til beslutningene ikke er tilstede og at ingen føler ansvar for å bidra til suksess.»

Videre sier rapporten at tempoet i sikkerhetsarbeidet er for lavt.

Og mest skremmende av alt:

«Det må settes spørsmål ved om styringspyramiden med balansert målstyring er riktig. Vil balansert målstyring f.eks. si at dersom økonomien er dårlig må vi styrke den på bekostning av sikkerheten? Organisasjonens manglende evne til å prioritere og overskue konsekvenser av beslutninger reduserer kvaliteten på trafikksikkerhetsarbeidet.»

OM FORHOLDET TIL KUNDENE

Rapporten legger ikke skjul på at hverken de overordnede mål eller organisasjonens utforming er godt egnet for å ivareta kundenes behov og lojalitet:

  • «Forvirrende med mange mål og fokusområder å forholde seg til.»
  • «Evnen til å å holde fokus over tid på fastsatte mål i persontogenhetene har sviktet.»

Planene som er lagt for å kapre kunder skildres som urealistiske. Signatur, Agenda og Puls heter de nye togene. De skulle bli merkevarer i de reisenes bevissthet. NSB forsto ikke hva merkevarebygging krevde, og trodde de skulle tjene fett:

  • «For optimistiske målsettinger i forhold til hvor lang tid det tar å bygge opp en merkevare, lansere nye togprodukter og effektivisere salg og distribusjon.»
  • «Ofte blir beregnet gevinst urealistisk både økonomisk og tidsmessig.»
  • «Det oppleves at vi ikke er tydelige på hvilke produkter som er lønnsomme å satse på og hvilke økonomiske konsekvenser (..) kunde/produktorienteringer får for NSB.»
  • «Tegn på manglende tverrfaglig forståelse, koordinering, styring, risikovurdering og kvalitetssikring på en del områder har hatt alvorlig negativ effekt på kundeorienteringen.»

Og resultatet har blitt deretter. Kunden svikter og stoler ikke lenger på NSB:

  • «Vi har så langt vært for raske til å kommunisere den ideelle merkeposisjonen ut mot publikum før vi har vist at vi er i stand til å levere. Resultatet er tapt troverdighet og inntektsgrunnlag.»

OM TOGDRIFTEN

Her står det å lese:

«Marginene er presset og effektiviteten strukket til det maksimale slik at produksjonsplanen blir lite robust. Lav styring og kontroll av togdriften bidrar til at vi ikke greier å levere basiskvalitet.»

  • «Informasjon ut til kundene er mangelfull, et prosjekt er igangsatt for å bedre dette.»

Året har gitt nedgang i passasjertallene på langdistanserutene. Rapporten skildrer en måling blant kundene. Den viser at NSBs omdømme er «relativt dårlig på sikkerhet, punktlighet og informasjon, sammenliknet med konkurrentene.»

Bedriften lytter til kundene, men bryr seg ikke så mye om hva de sier:

  • «Det er ikke tilbakemeldinger (fra publikum red. anm) det skorter på, men forbedring og tiltak.»

OM FORHOLDET TIL MEDARBEIDERNE

De ansatte i NSB vantrives. De er slitne og mindre motiverte. De føler seg lite verdsatt og respektert. Rapporten spør seg om medarbeiderne har blitt nedprioritert:

  • «Konsernplan 2000-2004 gir mindre oppmerksomhet til området medarbeider/organisasjon enn tidligere planer. Vi er usikre på om dette gjenspeiler en bevisst oppfatning av områdets verdi.»

Og det finnes få sentrale tiltak for å ta vare på medarbeiderne:

  • «Planer på indre miljø ut over sykefraværstall er så godt som ikke til stede.»

En fersk undersøkelse av hvor tilfredse medarbeiderne i NSB er, gir negative trender:

  • Medarbeiderne føler at de har et mindre motiverende arbeidsmiljø, læringsmiljø og mindre arbeidsglede. Undersøkelser viser en markant tilbakegang når det gjelder følelse av å bli verdsatt og respektert.

OM ØKONOMIEN

NSB når ikke sine økonomiske mål. Mye av årsaken er at bedriften ikke er rustet til å følge sine egne høytflyvende planer.

  • «NSB har ikke maktet å realisere de økonomiske mål som er stilt opp i tidligere konsernplaner. Årsaken til dette er primært at NSB ikke har maktet å effektivisere i det tempo som er forutsatt i planene.»

Og planleggingen er for dårlig. Økonomiske analyser er for dårlige.

  • «Økonomiplanleggingen kan bedres betydelig»
  • «De største svakhetene i dagens økonomiske styring er knyttet til beslutningsprosessen, svakheter i styringsdata og systemløsningene.»
  • «Om styringssystem og prosedyrer: «Svake punkter på dette området er knyttet til beslutningsgang for større endringsprosjekter, samt til mangler og kvalitetsbrist på økonomiske analyser.»
<B>ÅSTA-ULYKKEN:</B> 19 mennesker omkom i kollisjonen på Rørosbanen 4. januar. Siden har nestenulykker, ulykker og driftsproblemer plaget NSB.
<B>SLITNE ANSATTE: </B>Flytogføreren duppet av og Flytoget sporet av. De ansatte er slitne og umotiverte og føler seg lite verdsatt og respektert.