NSB i 2000 - da tog sto og sjefer gikk

Tusenårsskiftet ble på ingen måte det jubelåret for NSB som tidligere konsernsjef Osmund Ueland ønsket seg. Det ble et sammenhengende år med ulykker og uhell, tog som sto stille eller var forsinket, og der sjefer - inkludert Ueland - gikk fra sine stillinger.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Året begynte på verst tenkelige måte: 4. januar kolliderte to tog ved Åsta mellom Rena og Elverum på Rørosbanen. 19 personer omkom, og ulykken avdekket store mangler i sikkerhetsopplegget og -tenkningen - både i NSB og ikke minst i Jernbaneverket.

Den neste store ulykken var kollisjonen mellom to godstog på Lillestrøm 5. april, der det utviklet seg brann i en container med propan, og en annen container var truet av ilden. Ingen personer kom til skade, men brannen varte i flere døgn og store deler av Lillestrøm sentrum og naboområdene var en tid evakuert på grunn av overhengende fare for storeksplosjon.

Så kom problemene med Signatur-togene - togsettene som skulle bli NSBs pryd og første nøkkel til ny velstand og glede: 17. juni sporet et slikt tog av ved Nelaug stasjon på Sørlandsbanen. Ingen personer ble skadd. Hendelsen førte til en nitid kontroll både av hjul og hjulaksler på Signatur, og også på Flytogene, som er utgangspunktet for Signatur.

Ueland i fokus

Ueland lovet alltid mye, men mange hadde problemer med å se resultater av løftene. Dette forsterket den manglende tilliten til NSB, og til ham. Spørsmålet om Ueland var den rette på toppen av NSB ble stilt av flere og flere. Fra Samferdselsdepartementet kom det ulike signaler om Ueland var fredet i forhold til den famøse byggingen av Gardermobanen eller ikke.

Samferdselsminister Dag Jostein Fjærvoll sa at det under alle omstendigheter var styret i NSB som skulle avgjøre Uelands skjebne. 15. mai lanserte Ueland en storslått plan for gjenreising av publikums tillit til NSB, med prioritert satsing på alt som har med trafikksikkerhet å gjøre.

Men bare tre uker senere begynte det å rakne for ham. En lang rekke avganger måtte kanselleres på grunn av personalmangel. Det ble innført sommerruter en uke før tiden, og NSB engasjerte pensjonister for å kunne klare ruteopplegget. Mangelen på lokomotivførere var et resultat av sviktende planlegging og styring, mente styreleder i NSB, Arent M. Henriksen. Og det ble Uelands bane.

Wam konstituert

I ekstraordinært styremøte 29. juni ble Ueland bedt å trekke seg fra jobben med øyeblikkelig virkning. Han følte seg urettferdig behandlet, og flere av Uelands nærmeste medarbeidere trakk seg fra sine stillinger.

Ved Uelands avgang ble Randi Flesland mot sin vilje beordret til å overta, og hun satt til Arne Wam ble konstituert som ny konsernsjef 3. mai.

Wam kom fra stillingen som sjef for NSB Mellomdistanse, og lovet å arbeide for å opprette tilliten til hele NSB. Han fikk også problemene med Signatur-togene i fanget, og brukte vesentlig tid på dette. Togprodusenten Adtranz på Strømmen utenfor Oslo påtok seg - for egen regning - å skifte ut alle akslingene på samtlige Signatur-tog med nye som holdt standard europeisk stålkvalitet.

Rutekutt

NSBs konstituerte sjef gikk tidlig ut og sa at rutetilbudet må tilpasses kapasiteten. Derfor gikk han 6. oktober ut og kuttet ruteavganger med hard hånd, og la ned Arendalsbanen og Bratsbergbanen fra 20. oktober. Reaksjonene uteble ikke, og nå var det styret i NSB som fikk unngjelde: Samme dag fikk styret og dets leder Arent M. Henriksen beskjed om å finne seg andre tillitsverv. Samferdselsminister Terje Moe Gustavsen sa at styret ikke hadde gjort jobben sin, ved at de ikke sørget for at det var et samsvar mellom ressurser og aktivitet.

25. oktober ble Statoil-sjefen Olav Fjell utnevnt til ny styreleder i NSB. Hans første oppgave var å sørge for at NSB fikk en konsernsjef, og 12. desember ble administrerende direktør Einar Enger i TINE Norske Meierier ansatt, med virkning fra 1. mars 2001. Han ser fram til «en spennende og utfordrende jobb» med å gjenreise tilliten til NSB.

Arne Wam fortsetter til ut februar neste år som konstituert sjef.

(NTB)