- NSB-ledelsen trengte seg på

Selskaper som oppfattes som «skadevoldere» etter en ulykke, bør ikke delta i sorgarbeidet. Det er konklusjonen i en fersk rapport om Åsta-ulykken. NSB får hard kritikk.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Daværende NSB-sjef Osmund Ueland fikk mye skryt for måten han opptrådte på overfor de pårørende på etter Åsta-ulykken. Men ifølge en ny rapport fungerte NSB-ledelsens nærvær som en mektig provokasjon. De sørgende ga nemlig tidlig togselskapet skylda for ulykken.

«Med stor selvfølgelighet etablerte de seg rundt et stort spisebord og midt blant de pårørende. (...) Dette ble en svært ubehagelig situasjon,» heter det i rapporten, som er trykket i Tidsskriftet Sykepleien. Forfattere er tre sykepleiere ved Sentralsykehuset i Hedmark, som selv deltok i arbeidet med de pårørende.

Videre kommer det fram at «mange etterlattes aggresjon mot NSB-ledelsen var overraskende sterk» etter togkollisjonen som krevde 19 menneskeliv 4. januar 2000.

Ueland forstår

Osmund Ueland sier han respekterer synspunktene som kommer fram.

- De lærde strides om riktigheten av å gå inn i en slik situasjon. NSB-ledelsen gjorde det vi følte var riktig den gangen. Det er viktig for ledelsen i en bedrift å gå inn og se hvordan ansatte og kunder opplever en slik situasjon, å føle den på kroppen selv, sier Ueland til NTB.

Den tidligere NSB-sjefen sier han var klar over dette dilemmaet da han bestemte seg for å oppsøke de pårørende, men han understreker at han også har fått mange positive tilbakemeldinger.

- Det var først da vi gikk inn at vi kunne danne oss et bilde av situasjonen vi sto oppe i. Jeg vet også at mange satte pris på det, sier han.

Leder ved Senter for krisepsykologi i Bergen, Atle Dyregrov, mener myndighetene snarest må avklare hvem som har ansvaret for denne typen beredskap.

- Men det er feil å angripe NSB som fortjener ros for at de gjorde så godt de kunne. En slik bedrift må bidra økonomisk og organisatorisk, men jeg er enig i at de ikke bør involvere seg personlig med dem som er rammet, sier han til NTB.

Må ha kriseberedskap

Allerede samme dag ulykken på Åsta skjedde, sa mange av de etterlatte rett ut at de opplevde NSB-ledelsens handlemåte som et «PR-triks».

«Utover ettermiddagen og kvelden denne tirsdagen i januar var det derfor ikke uventet at flere og flere begynte å stille seg selv spørsmålet: «hvordan kunne dette skje? I år 2000 med all verdens teknologi tilgjengelig (...) Dette skjer ikke uten at noen har forsømt sitt ansvar. De ansvarlige i NSB har skylda»».

Rapporten bærer tittelen «Plaster er ikke nok». Konklusjon er at det ikke er nok med ambulanser, leger og operasjonssaler, men at også psykososial støttetjeneste må inngå i planene for kriseberedskap. Arbeidet med de pårørende og de etterlatte må overlates til helsepersonell, og ikke til den som oppfattes som «skadevolder».

Sinne mot det involverte selskapet er nemlig «en vanlig reaksjon hos mennesker som opplever plutselig tap av familie eller venner i en ulykke og reagerer med både sorg og sinne; sorg rettet mot tapet, sinne rettet mot de ansvarlige».

(NTB)