NSB må stilles til ansvar

I kjølvannet av togkatastrofen ved Åsta stasjon må NSB-ledelsen belage seg på å bli stilt juridisk til ansvar for sikkerhetsbrudd. Det mener høyesterettsadvokat Harald Stabell, som har lang erfaring med forsvarsarbeid for lokførere etter togulykker.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Etter Nordstrand-ulykken i 1993, der fem mennesker omkom, ble graverende sikkerhetsfeil avdekket, og prinsippet om systemfeil ble seinere slått fast. Advokat Harald Stabell sier til Dagbladet at han tar det for gitt at påtalemyndigheten nå vil vurdere å ilegge NSB foretaksstraff.

Det betyr at NSB stilles juridisk til ansvar på grunn av graverende sikkerhetsmangler .

Ikke overrasket

Foretaksstraff ble for første gang - i denne sammenheng - gitt etter den nevnte ulykken på Nordstrand i 1993. NSB vedtok da en foretaksstraff på 150000 kroner.

Stabell ønsker ikke å foregripe begivenhetene, men ser allerede nå flere klare likhetstrekk mellom de to ulykkene.

- Jeg er overhodet ikke overrasket over Åsta-katastrofen. Det er etter mitt skjønn helt utrolig at ATS-systemet (automatisk togstopp-system) ennå ikke er innført på samtlige togstrekninger i Norge.

- Hver eneste gang det forekommer en slik ulykke, blir alvorlige sikkerhetsfeil avdekket, og denne gangen i sjokkerende omfang. Jeg forstår ikke hvorfor det er så vanskelig for NSB og Jernbaneverket å gjennomføre enkle sikkerhetsforbedringer, som i dette tilfellet ville hindret ulykken, sier Stabell.

Tålte ingen svikt

Nordstrand-ulykken i 1993 hadde sin årsak i sviktende sikkerhetssystemer og manglende opplæring i togets bremsesystem. Lokomotivfører ble tiltalt for uaktsomhet og ble dømt, men forseelsen ble ansett på mildeste måte. Reelt sett ble ansvaret lagt på NSB, som vedtok en foretaksbot på 150000 kroner.

Begge lokomotivførerne omkom i ulykken på Rørosbanen. Et rettsoppgjør i etterkant av ulykken vil i dette tilfellet bare kunne reises mot NSB, eventuelt Jernbaneverket og staten.

Ulykken på Rørosbanen finner etter alt å dømme sin årsak i kjøring på rødt lys og et mangelfullt sikkerhetssystem som ikke tålte menneskelig svikt.

NSBs styreformann Arent M. Henriksen er ikke villig til å kommentere noe som helst som har med ulykken å gjøre før årsakssammenhengen er kartlagt av politiet, trolig like over helga. Den samme Henriksen er mannen som etter alt å dømme vil bli pålagt et formelt ansvar for Åsta-ulykken i kraft av å være selskapets øverste leder.

Om 14 dager skal ankesaken etter en dødsulykke ved Kongsvinger i 1997 opp for Eidsivating lagmannsrett. En bilist omkom da bilen han satt i ble truffet av toget i høy fart. Planovergangen var ute av drift uten at lokføreren var informert. Graverende sikkerhetsfeil ble avdekket. Lokføreren som Stabell forsvarer, ble dømt for uaktsomt drap.