NORSKE FLAGG OG HAKEKORS: Fra gjenåpningen av Rørosbanen, der lokomotivet var dandert med så vel norske farger som tyske hakekors.
NORSKE FLAGG OG HAKEKORS: Fra gjenåpningen av Rørosbanen, der lokomotivet var dandert med så vel norske farger som tyske hakekors.Vis mer

NSB tjente på krigen - mens de ansatte drev motstandsarbeid

Norske tog fraktet tyske våpen og soldater. Men mange av NSBs ansatte var dypt involvert i aktivt motstandsarbeid.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

HAMAR (Dagbladet): I utstillingen «Mørke spor» på Jernbanemuseet i Hamar viser kurator Bjørg Eva Aasen fram dokumenter, gjenstander og bilder som har ligget på kistebunnen i over 70 år.

PÅ DRESIN: Tyske soldater på vei fra Flå til Liodden i Hallingdalen. Foto: Privat
PÅ DRESIN: Tyske soldater på vei fra Flå til Liodden i Hallingdalen. Foto: Privat Vis mer

- En del av det vi dokumenterer, er at NSB - fra første krigsdag - tjente penger på den tyske okkupasjonen. Det første som ble inntatt i de store byene, var nettopp jernbanestasjonene. Disse var viktige for transporten av tropper og av våpen. Og det tette samarbeidet skulle fortsette helt til krigens slutt, sier Bjørg Eva Aasen.

Jødetransport Et spesielt dystert kapittel er brevene som viser hvor kaldblodig NSB-ledelsen også sørget for å innkassere kostnadene ved å sende de norske jødene med tog til Oslo - der de ble sendt om bord i ventende skip og deportert til den sikre død i Auschwitz.

ØDELEGGELSER: Fra Dombås stasjon. Foto: Privat
ØDELEGGELSER: Fra Dombås stasjon. Foto: Privat Vis mer

Da regningen ikke ble gjort opp til fristen, kom det påminnelse fra NSB.

Glemt motstand - Historien om det omfattende motstandsarbeidet som mange jernbanefolk utførte, gikk helt i glemmeboka etter at krigen var over. Det hadde to åpenbare årsaker, sier Bjørg Eva Aasen:

FEM PÅ TI: Klokka fikk også hard medfart av Oslogjengens bomber den 18. mars 1945 mot NSBs administrasjonsbygg i Oslo. Foto: Asbjørn Svarstad / Dagbladet
FEM PÅ TI: Klokka fikk også hard medfart av Oslogjengens bomber den 18. mars 1945 mot NSBs administrasjonsbygg i Oslo. Foto: Asbjørn Svarstad / Dagbladet Vis mer

- NSB-ledelsen hadde hatt så mange svin på skogen, at den ikke ønsket fokus på noe av det som foregikk under krigen.

BRUBYGGING: Et arbeidslag bygger bru ved Liodden i Hallingdalen. Foto: Privat
BRUBYGGING: Et arbeidslag bygger bru ved Liodden i Hallingdalen. Foto: Privat Vis mer

En annen sak var at mange NSB-ansatte arbeidet for den topphemmelige spionasjeorganisasjonen «XU». 

REVOLVER: Revolveren til en NSB-motstandsmann. Foto: Asbjørn Svarstad / Dagbladet
REVOLVER: Revolveren til en NSB-motstandsmann. Foto: Asbjørn Svarstad / Dagbladet Vis mer

Her i området lød betegnelsen «ØXU». Medlemmene måtte i 1945 skrive under på et taushetsløfte i forhold til alt de hadde opplevd. Denne eden ble ikke løftet før i 1988. Da var flesteparten av aktørene allerede døde. Og mange av de som fortsatt levde, hadde fått trøbbel med hukommelsen, forteller Bjørn Eva Aasen.

Topphemmelig Utstillingslederen opplyser at «Ø» står for «Østlandet», «X» for «ukjent» og «U» for «undercover». Det var altså snakk om den største avdelingen av den etter hvert landsomfattende organisasjonen som skaffet krigsviktige informasjoner til den militære etterretningen med base i den norske legasjonen i Stockholm.

TRUFFET: NSB-askebeger som er truffet av en granatsplint. Foto: Asbjørn Svarstad / Dagbladet
TRUFFET: NSB-askebeger som er truffet av en granatsplint. Foto: Asbjørn Svarstad / Dagbladet Vis mer

- Mange drev med både spionasje og smugling av folk og brev over til Sverige. De hadde flyktninger gjemt under kullet i lokomotivet, kledd opp i NSB-uniformer eller skjult i plomberte vogner. 

- SEINT: Historien om de mange NSB-folkene som var involvert i motstandsarbeid, skulle vært skrevet rett etter krigen - men den gangen var ingen interessert, sier kurator Bjørg Eva Aasen på Norsk Jernbanemuseum på Hamar. Her med en SS-telefon fra den nye utstillingen. Foto: Asbjørn Svarstad / Dagbladet
- SEINT: Historien om de mange NSB-folkene som var involvert i motstandsarbeid, skulle vært skrevet rett etter krigen - men den gangen var ingen interessert, sier kurator Bjørg Eva Aasen på Norsk Jernbanemuseum på Hamar. Her med en SS-telefon fra den nye utstillingen. Foto: Asbjørn Svarstad / Dagbladet Vis mer

- Klart det var en nervepåkjenning. De som spionerte, måtte lære seg betegnelsene på tyske troppestyrker og våpen, slik at de kunne notere bestemmelsesstedet og melde fra videre.  Ikke rent får ble tatt, og for mange av de aktive i NSB, endte motstandsarbeidet med døden eller år i tysk konsentrasjonsleir, påpeker Bjørg Eva Aasen.

Drept på jobben - NSB-folket var spesielt utsatt når togene med tysk last ble utsatt for terrorangrep av norske motstandsfolk. Hvis ei bru ble sprengt under toget, gikk det gjerne hardt ut over de som befant seg i lokomotivet. Det skjedde flere ganger at folk som - på manuelt drevet dresin - skulle kontrollere skinnegangen, ble sprengt i lufta fordi de utløste sprengladninger som var ment for tog, forklarer Aasen.

HAKEKORS OG MOTSTAND: Mens NSB-ledelsen sørget for feit profitt på å frakte soldater og våpen for den tyske okkupasjonsmakten, utgjorde NSB-ansatte ryggraden i mye av motstandarbeidet, viser en ny utstilling på Norsk Jernbanemuseum i Hamar.  Foto: Asbjørn Svarstad / Dagbladet
HAKEKORS OG MOTSTAND: Mens NSB-ledelsen sørget for feit profitt på å frakte soldater og våpen for den tyske okkupasjonsmakten, utgjorde NSB-ansatte ryggraden i mye av motstandarbeidet, viser en ny utstilling på Norsk Jernbanemuseum i Hamar. Foto: Asbjørn Svarstad / Dagbladet Vis mer