NTB for fall?

Trenger vi et nasjonalt nyhetsbyrå? Helt siden 1867 har NTB levert nyheter til norsk presse. Nå svikter lojalitet og inntekter.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

NYHETEN FORRIGE UKE

strøk forbi oss og forsvant som så mange andre: «NTB taper sju millioner». Det var NRK som i en ny avtale presset prisen på NTBs tjenester fra 17 til 10 millioner kroner. Inntektstapet kommer på toppen av flere andre kundeforhold som er falt bort eller beskåret. Radio P4 har sagt farvel til NTB, TV2 abonnerer bare på innenrikstjenesten, hele A-pressen er borte og har etablert sitt eget byrå. Den tradisjonelle nyhetsformidlingen til aviser og kringkasting utgjør nå under 40 prosent av NTBs omsetning. Det kan synes som om ideen om et nasjonalt nyhetsbyrå er truet.

DENNE IDEEN

er gammel. De første byråene ble etablert på 1830-tallet og betjente aviser og bankierer med internasjonale og økonomiske nyheter. I Norge dukket det første telegrammet opp i tre aviser i september 1867 med nyheter om den tyske kansleren Bismarck, keiser Napoleon III, keiseren i Wien og sultanen i Konstantinopel. Kongestoff med politisk vri har altså lang tradisjon i norsk presse. Men så var det da også sendt ut av byråbestyrer Jens Gran, som også var både kammerherre og brigade-auditeur. Samtiden skildret ham slik: «Kammerherren så ut som en pomadisert sommerfugl, elegant kledt, brungrå liten hatt litt på snurr, mørkeblå tettsittende kort pjekkert, og dertil lyse gulgrå bukser, høyst moderne, og vide og - spisse sko.» Slik kommer vi neppe noen gang til å oppleve dagens NTB-bestyrer, sjefredaktør Thor Viksveen.

DET VAR TEKNOLOGIEN,

dvs. telegrafen, som gjorde det mulig å bygge ut en nasjonal og internasjonal nyhetstjeneste. Nå er det ny teknologi og sviktende fellesskap blant mediene som truer den samme virksomheten. Internett har ikke bare økt farten i all informasjonsformidling, men har også ført kildene i direkte kontakt med brukerne. Når vi legger til at store deler av denne informasjonsflommen er gratis, er det ikke vanskelig å forstå at en ny type rasjonalitet er i ferd med å innta mediemarkedet. Den minner sterkt om Winston Churchills definisjon av en perfekt champagne: kald, tørr og gratis.

NYHETSBYRÅET

i vår tid har ikke bare teknologien mot seg. Selv om NTB har foretatt en forretningsmessig modernisering, krever modellen likevel en viss forståelse blant aksjonærer og abonnenter for solidarisk opptreden. Den innstillingen er ikke lett å selge i ei tid da alle jager sine egne interesser med et stivt blikk på bunnlinjen. Skal tjenesten ha kvalitet, må brukerne være villige til å betale for en redaksjonell plattform som ikke alltid er skreddersydd for egne interesser og behov. Allerede i dag er denne plattformen sterkt beskåret. NTB har f.eks. bare en utenrikskorrespondent, i Brussel.

UAVHENGIGHET

og nasjonal kontroll var stikkordene da NTB på slutten av første verdenskrig frigjorde seg fra både familieeiere og tyske nyhetsleverandører. Det programmet har aktualitet også i dag, selv om utfordringene er helt forskjellige. Internett har revolusjonert journalistikkens kildetilfang, men har også økt kildenes makt. Informasjonsmengden er nesten ubegrenset, men den kunnskap som tilbys, er også fragmentert, upålitelig og preget av avsenderens økonomiske eller politiske interesser. Det skaper et økt behov for byråer og redaksjoner som tar ansvar for innsamling, bearbeiding og formidling av nyheter i en pålitelig og troverdig form. Ikke minst gjelder dette for medier og redaksjoner som ikke selv har kapasitet til å foreta et kildekritisk arbeid på alle områder. Ennå har alle europeiske land nasjonale nyhetstjenester, og de står ofte sterkere enn i Norge.

HISTORIEN

er ubarmhjertig når tida for en god idé er over. Det har som kjent ingen hensikt å bære havre til en død hest. Men nyhetenes betydning for menneskenes liv er neppe over, selv om vi for tida synes å bekymre oss mer for kolesterol, kreft, overvekt og utseende. Historien tok ikke slutt da Berlinmuren falt, noe vi stadig blir minnet om når terror lemlester og dreper. Journalistikken er for viktig til at vi kan overlate den til maktens kilder og agenter. Det er i et slikt perspektiv at et nasjonalt nyhetsbyrå må finne sin plass.