Siden 2015 har internasjonale vitenskapelige tidsskrifter publisert 15 forskningsartikler hvor forskere ved NTNU er oppført som medforfattere sammen med forskere fra eller tilknyttet det kinesiske universitetet National University of Defense Technology (NUDT).

Det viser en gjennomgang utført av Dagbladet. Flere av artiklene er resultatet av forskning av og med NUDT-forskere som NTNU bekrefter at har oppholdt seg hos dem i Norge, enten som gjesteforsker eller ph.d.-kandidat på utveksling.

Det kinesiske universitetet er siden 2015 underlagt amerikanske sanksjoner på grunn av sine supercomputere. USA mener at de brukes i Kinas atomvåpenprogram, ifølge deres offisielle føderale register.

Artiklene handler om alt fra geofysikk og grafikkprosessorer til støymåling og trafikkovervåkning.

- Det er forkastelig. Norges holdning til Kina er generelt altfor slapp når det gjelder risikoer knyttet til forskningssamarbeid. Jeg synes definitivt det er veldig problematisk, sier forsker og høyskolelektor Ståle Ulriksen ved Sjøkrigsskolen til Dagbladet.

Forskere ved kinesiske forsvarsuniversiteter har ett mål, ifølge Ulriksen: Å skaffe seg kunnskap som kan brukes av Kinas forsvar.

Les mer om ekspertenes reaksjoner på Dagbladets avsløring i denne saken.

NUDT ble grunnlagt under navnet People’s Liberation Army (PLA) Military Academy of Engineering i 1953. PLA - Folkets frigjøringshær - er Kinas væpnede styrker.

Universitetet er direkte underlagt Den sentrale militærkommisjon i Kina, og har følgende motto, ifølge sin egen nettside:

«Vær ledende i dyd og kunnskap; styrk de væpnede styrker og nasjonen».

Eller som det heter i en offisiell rekrutteringsvideo for universitetet:

«Blås i hornet i frontlinjen, og start byggingen av en hær i verdensklasse.»

- NTNU har ingen institusjonell samarbeidsavtale med NUDT. Publikasjonene som Dagbladet viser til er et resultat av forsker-til-forskersamarbeid. I de vitenskapelige artiklene har flere forskere hos oss vært medforfattere sammen med forskere fra NUDT og forskere fra flere andre universiteter internasjonalt.

Det skriver Tor Grande, prorektor for forskning og formidling ved NTNU, i en e-post til Dagbladet.

Han framholder at artiklene, så vidt NTNU kan se, dreier seg om «åpen forskning, uten noen åpenbar militær nytte».

Les hele svaret fra NTNU lenger nede i saken.

En av forskerne på norsk side hevder overfor Dagbladet at han aldri har samarbeidet med NUDT, og at han ikke kjente til artikkelen han står oppført som medforfatter av før Dagbladet sendte den til ham.

Forskeren sier også at han ikke kjenner noen av de andre medforfatterne, og at han ikke vet hvordan navnet hans har endt opp i artikkelen. Artikkelens korresponderende forfatter har ikke besvart Dagbladets henvendelse.

- Høyborg for forsvarsteknologi

Amerikanske Emily Weinstein forsker på Kina og teknologisk konkurranse ved tenketanken Center for Security and Emerging Technology og ved Atlantic Councils forskningssenter Global China Hub.

- Hvis du samarbeider med NUDT, samarbeider du med det kinesiske militæret. Det handler ikke engang om «tette bånd». NUDT er en del av Folkets frigjøringshær, sier hun til Dagbladet.

Også Jeroen Groenewegen-Lau mener at å samarbeide med NUDT er ensbetydende med å samarbeide med Kinas forsvar.

- De går ikke med gevær, men de er i militærets tjeneste, sier han til Dagbladet.

Groenewegen-Lau er Kina-ekspert og programsjef for vitenskap, teknologi og innovasjon ved The Mercator Institute for China Studies i Tyskland.

- De er en del av det kinesiske forsvaret. De er forskningsinstituttet til Kinas forsvar. Vi kan ikke si: «De er forskere, de må bare operere under uheldige omstendigheter». Nei. De er virkelig del av en organisasjon organisert rundt militære mål. Det er oppdraget deres, og det er slik finansieringen deres er strukturert.

På NUDTs engelske nettsider kan man lese at universitetets vedtekter skal ha blitt utstedt av formann Mao Zedong personlig.

Ifølge nettsida besøkte president Xi Jinping universitetet i 2013 og holdt en «viktig tale».

I talen stadfestet han ambisjoner om å gjøre NUDT til et «universitet i verdensklasse med kinesiske militære egenskaper».

- Vi bestreber oss på å gjøre universitetet til en høyborg for trening av nytt militærpersonell av høy kvalitet, og for uavhengig utvikling av nasjonal forsvarsteknologi, sa den kinesiske presidenten.

Universitetet skryter også av å tilby sine studenter «krevende militær trening».

- Treningsbrigader opprettes i henhold til hærens system, for å utsette nyrekrutterte studenter for intensiv militær og politisk trening, kan man lese på universitetets nettside.

Studenter kan delta i årlige «militære konkurranser», med mål om å utvikle «tapperhet og jernvilje». «Skyting» listes blant aktivitetene som tilbys.

- Ved NUDTs skytebane finner vi «bakgården» vår. Her er ofte lyden av skuddsalver akkompagnert av kvitring fra forskrekkede fugler, en vakker musikalsk sats unik for NUDT, kan man lese på universitetets kinesiske nettside.

Yanqing Ye, en løytnant i Folkets frigjøringshær (PLA) med tilknytning til NUDT, ble i 2020 oppført på FBIs «Most Wanted»-liste, anklaget for spionasje.

Ye skal ha jobbet for PLA i USA under påskudd av å være student. Dette skal ha skjedd i samarbeid med to professor ved NUDT, som også var høytstående PLA-offiserer, ifølge Det amerikanske justisdepartementet.

- Det er ganske sjokkerende hvor mange eksempler på samarbeid med dette kinesiske militære forskningsinstituttet dere har funnet, sier Ulriksen ved Sjøkrigsskolen.

- Uheldig

Joakim Flathagen er forskningsleder ved Forsvarets forskningsinstitutt.

Dagbladet har forelagt en av de 15 artiklene for ham.

Han er tydelig på at han ikke umiddelbart ser for seg at innholdet i artikkelen kan ha militære anvendelser.

Likevel mener han at samarbeidet kan utfordre norske sikkerhetsinteresser.

- Jeg mener at dette er uheldig, og at NTNU bør se seg om etter andre samarbeidspartnere. Teknologisk samarbeid med dette universitetet er beheftet med en del utfordringer, sier han til Dagbladet.

Flathagen understreker at de aktuelle artiklene ikke nødvendigvis representerer et problem i seg selv.

- Dette er kunnskap som er i allmennheten. Hvordan dette samarbeidet har foregått, kan jeg ikke si noe om. Men totaliteten av et mer omfattende samarbeid vil være utfordrende, gitt at dette universitetet jobber for den kinesiske hæren.

Sivilmilitær fusjon

Kina har lenge operert med en uttalt strategi kalt «sivilmilitær fusjon».

Målet, ifølge USAs utenriksdepartement, er å gjøre Kinas forsvar til verdens mest avanserte, ved å «eliminere barrierene mellom Kinas sivile forskning og kommersielle sektor, og dets militære og forsvarsindustrielle sektor.»

Eller som det heter i rekrutteringsvideoen for NUDT:

- Vi bruker pennen til å smi sverdet.

Internasjonale akademiske samarbeid er en integrert del av denne strategien, ifølge den australske tenketanken Australian Stratetic Policy Institute (ASPI).

NUDT er hovedkilden til kinesiske militærforskere i utlandet, ifølge tenketanken, som kartlegger forbindelser mellom kinesiske universiteter og forsvaret gjennom prosjektet Chinese Defense University Tracker.

ASPI omtaler NUDT som «Folkets frigjøringshærs fremste institusjon for vitenskapelig forskning og utdanning».

I mai skrev den danske avisa Politiken at universitetet har publisert mer enn 2200 artikler med europeiske forskere. Avisa har tidligere kartlagt samarbeid mellom NUDT og Danmarks Tekniske Universitet (DTU).

Tidligere NUDT-president Yang Xuejun, som i 2019 ble forfremmet til general i Folkets frigjøringshær, har ifølge ASPI uttalt at universitetet har «høstet store fordeler» knyttet til sivilmilitær fusjon og åpne universitetssamarbeid.

PLA Daily, den offisielle avisa til Folkets frigjøringshær, har omtalt framgangsmåten - å sende kinesiske forskere og studenter ut i verden for å innhente kunnskap - som «å plukke blomster i utlandet for å lage honning i Kina», skriver ASPI-analytiker Alex Joske i en rapport.

- Ganske typisk

Flathagen framholder at slike saker er svært vanskelig å vurdere.

- Man kan ta for seg en konkret artikkel, og si at «den saken er grei». Men nettopp fordi slike saker er så vanskelig å vurdere, vil jeg si at dette samarbeidet er uheldig.

Flathagen har sett nærmere på én av artiklene:

- Artikkelen er ganske typisk for mye av det som publiseres innen sjangeren, i og med at arbeidet ikke er direkte rettet mot noen spesiell anvendelse, ikke er testet gjennom praktiske forsøk, og er på et teoretisk nivå. Ideen som presenteres virker med andre ord å være et godt stykke fra å være praktisk implementerbar.

- Utfordrer Norges sikkerhetsinteresser

Med «vesentlig merarbeid» vil det imidlertid trolig finnes praktiske anvendelser for arbeidet innen flere områder, fortsetter han - og nevner blant annet overvåkningsteknologi, miljøovervåking og «smart city»-teknologi.

- Jeg har ikke noen stor bekymring knyttet til kunnskapen som er delt i akkurat denne artikkelen, men generelt mener jeg at det er godt at Utenriksdepartementet har et pågående arbeid for å styrke kontrollen av kunnskapsoverføringer innen akademia og at dette blir tydeliggjort i eksportkontrollforskriften.

Flathagen legger til:

- Universitetenes interne kvalitetssikringsrutiner bør være tydelige, slik at det er mulig å ivareta ønsket om samarbeid og akademisk frihet uten at norske forskere knytter seg til samarbeidspartnere og institusjoner som utfordrer Norges sikkerhetsinteresser.

- «Samarbeidspartnere og institusjoner som utfordrer Norges sikkerhetsinteresser». Mener du at NUDT rammes av denne beskrivelsen?

- Ja. Gitt at NUDT har sterk tilknytning til det kinesiske forsvaret bør alt samarbeid gjøres med stor varsomhet – og spesielt når det gjelder teknologifag bør norske forskere se etter samarbeid med andre partnere.

Slik svarer NTNU

NTNU er forelagt kritikken som framkommer i denne saken.

- Så vidt vi kan se dreier artiklene seg om åpen forskning, uten noen åpenbar militær nytte, slik forskningsleder Joakim Flathagen også påpeker, skriver prorektor Tor Grande ved NTNU.

Han viser til at artiklene er publisert i tidsskrifter som ligger tilgjengelig på nettet. De inngår dermed i den internasjonale kunnskapsdelingen, framholder han.

- Denne type individuelt forsker-til-forsker samarbeid, med offentlig sampublisering, er den vanlige måten å forske og publisere på i akademia verden over, skriver han videre.

Det legges sjelden begrensninger på denne typen samarbeid, verken fra myndighetenes eller universitetenes side, ifølge Grande.

- For eksempel har norske myndigheter vært tydelige på at forsker-til-forsker-samarbeidet med russiske forskere kan fortsette, selv om Norge og NTNU har frosset kontakten på institusjonsnivå.

- Dette betyr ikke at våre forskere blåøyd skal gå inn i alle samarbeidsrelasjoner med forskere fra andre land. NTNU ønsker å hindre ulovlig kunnskapsoverføring og oppfordrer våre ansatte til å tenke igjennom dette i internasjonalt samarbeid.

Her støtter NTNU seg på råd fra Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og på faglige vurderinger som gjøres sammen med Seksjon for eksportkontroll i Utenriksdepartementet, skriver Grande.

Eksportkontrollforskriften

Eksport av varer, tjenester og kunnskap er regulert av norsk lov i eksportkontrollforskriften. Det betyr at visse varer, teknologi og tjenester ikke kan eksporteres fra Norge uten lisens utstedt av Utenriksdepartementet.

Varer som rammes av forskriften deles i to kategorier: Forsvarsrelaterte varer og flerbruksvarer. Sistnevnte er varer med både sivile og militære anvendelser.

I mars sendte Utenriksdepartementet et forslag om endringer i eksportkontrollforskriften på høring.

Hensikten med endringene, ifølge høringsnotatet, er å «tydeliggjøre at eksportkontrollregelverket også omfatter kontroll av visse overføringer av kunnskap med militære anvendelser».

Prorektor Tor Grande skriver at NTNU, så vidt han kjenner til, ikke har vært i kontakt med Utenriksdepartementet i forbindelse med noen av samarbeidene med NUDT.

Forskningen som ligger til grunn for de aktuelle artiklene er så vidt NTNU kjenner til ikke lisenspliktig, ifølge Grande.

- Ettersom dette er åpen forskning, har vi ikke sett grunn til å avklare artiklene med UD. Så vidt vi kan bedømme har vi opptrådt i samsvar med den nåværende eksportkontrollforskriften. Kina er ikke omfattet av sanksjoner.

- Sivil forskning

Tvert imot, påpeker Grande, har samarbeid mellom Kina og Norge gjennom mange år har vært et høyt prioritert område for norske myndigheter.

- Samtidig tar vi advarslene fra PST på alvor om at statlige aktører i Kina og noen andre land fordekt kan forsøke å gjennomføre anskaffelser med militær anvendelse fra norske kunnskapsmiljøer. Men NTNU driver i all hovedsak med sivil forskning og det ligger ingen hemmelig kunnskapsoverføring i vitenskapelige artikler som publiseres åpent.

I sin nasjonale trusselvurdering for 2021 advarte PST om at stater kan søke å utnytte norske utdannings- og forskningsinstitusjoner gjennom ulovlig kunnskapsoverføringer. Kina ble nevnt blant landene som utgjør den største trusselen.

«Det er etter hvert svært mye sivil teknologi som også kan brukes til militære formål. Dette gjør det krevende å vite om teknologien kan utnyttes på måter som er i strid med regelverket», heter det i årets trusselvurdering.

- Vi ser også at samarbeid med Kina har en politisk dimensjon. Her retter vi oss etter norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk. Per i dag har vi ikke fått noen signaler om at vi bør begrense vårt samarbeid med kinesiske universiteter, skriver Grande.

NTNU har mange stipendiater fra Kina og andre land - og ingen database som viser hvor de har sin grunnutdannelse fra, forklarer prorektoren.

- Selv om NUDT har «Defence» i navnet så driver de, etter hva vi har forstått, også med sivil forskning og utdanner kandidater til næringslivet. Slik sett skiller ikke NUDT seg vesentlig fra andre kinesiske universiteter. Alle læresteder i Kina er underlagt myndighetene og dette er vi bevisst på i vårt samarbeid med dem.

- Bevisst utfordringene

Grande viser til forslaget om endringer i eksportkontrollforskriften.

- Utenriksdepartementet har tidligere i år foreslått innstramminger i denne forskriften, men dette har ennå ikke tredd i kraft. Blir regelverket endret, så vil vi selvfølgelig rette oss etter det.

- Ser dere selv noen problematiske sider ved å samarbeide med NUDT?

- Internasjonal kunnskapsdeling er i utgangspunktet et gode. Gjennom Panorama-strategien har regjeringen definert Kina som et land som er særlig interessant for Norge og hvor målet er å øke samarbeidet om forskning, høyere utdanning og innovasjon.

- I tråd med dette har NTNU gjennom flere tiår utviklet gode og verdifulle relasjoner med gode fagmiljøer i Kina.

Grande framholder at samarbeidet er «godt regulert, gjennomsiktig og basert på stor grad av akademisk frihet».

- Vi er også glade for å ha mange dyktige studenter og medarbeidere fra Kina ved vårt universitet.

På den andre siden:

- Samtidig skal vi ikke være naive. Vi er bevisst på utfordringene som følger med dette samarbeidet og restriksjonene som ligger i eksportkontrollregelverket.

- Om norske myndigheter skulle komme til at det er nødvendig å stramme inn på samarbeidet noen av våre forskere har med forskere ved NUDT, eller andre kinesiske universiteter, så vil vi ta hensyn til dette.

Seksjon for eksportkontroll ved Utenriksdepartementet opplyser på generelt grunnlag overfor Dagbladet at de ikke kan kommentere enkeltsaker, med henvisning til sin lovpålagte taushetsplikt.

E-tjenesten: Akademia får insentiver

I sin årlige, åpne trusselvurdering for 2022, Fokus, skriver E-tjenesten følgende:

- Den siste tiden har Kommunistpartiet særlig strammet grepet om teknologiselskap. Videre bidrar strategien for sivil­militær fusjon til at grensen mellom sivile og militære virksomheter blir utydelig. Sivile aktører i næringsliv og akademia får insentiver for å bidra i utvikling av teknologi for militære bruksområder.

Videre heter det at «full utnyttelse av ny høyteknologi i PLA (Folkets frigjøringshær, red.anm.) fordrer tett integrasjon med sivil sektor og vil avhenge av Kinas evne til å implementere strategien for militær-sivil fusjon».

- Strategien skal bidra til å sikre en gjennomgripende modernisering av PLA. Ambisjonen er å utnytte forskning og teknologi i sivil sektor på militære bruksområder og samtidig gi sivil sektor tilgang på ressurser og kompetanse fra forsvarsindustrien.