Null oversikt

Vi betaler titusenvis av kroner i avgifter til staten hvert år, til sammen 195 milliarder kroner. Men ingen har oversikt over hvordan disse avgiftene rammer den enkelte av oss.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Selv om momsen er den største melkekua, må særlig de som kjøper bil eller bolig i år betale stive ekstraregninger til staten. Det merkes knapt på avgiftsbudsjettet når statsministeren kutter i elavgiften. For 2001 er avgiftsinntektene anslått til vel 195 milliarder kroner. Av dette utgjør merverdiavgiften 126, særavgiftene 68 og toll 2,4 milliarder kroner.

Men hvor mye betaler hver enkelt av oss i avgifter i løpet av året? Det er vanskeligere å beregne:

- Etter det vi vet finnes det ingen oversikt over hvor mye en gjennomsnittlig person betaler i avgifter, sier informasjonsrådgiver Runar Malkenes i Finansdepartementet.

Han påpeker at en slik oversikt vil innebære en rekke metodiske problemer med å skille mellom hvor mye av avgiftene som betales av henholdsvis privatpersoner og næringslivet. Heller ikke Statistisk sentralbyrå har beregnet slike tall.

Et grovt utgangspunkt er selvsagt å dele avgiftene på antall innbyggere. Det skulle bety at hver enkelt av oss betaler 43300 kroner til staten hvert år, i tillegg kommer skatteregningen.

Men tallet blir nok noe mindre som følge av at bedriftene tar noe av regningen på 195 milliarder kroner, for eksempel når det gjelder elektrisitetsavgiften.

Samtidig må andre betale betydelig mer enn 43000 kroner i året, særlig de som skal kjøpe bil eller bolig.

For eksempel må de som kjøper bolig, i snitt punge ut med 32500 kroner i dokumentavgift.

Jo dyrere bolig, dess høyere dokumentavgift (2,5 prosent av kjøpesummen).

I Oslo er det ikke uvanlig å betale 2- 3 millioner kroner for en bolig. Da må man betale 50000-75000 kroner til staten.

Staten har beregnet å få inn hele 2,5 milliarder kroner på denne måten i år. De har tatt for lite i. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at tinglysingen av fast eiendom steg med 15,5 prosent i første kvartal i år. Dersom trenden holder seg, vil staten sannsynligvis skuffe inn over 2,65 milliarder kroner i dokumentavgift. Det er mer enn en tidobling i løpet av tjue år. Opprinnelig skulle avgiften dekke statens utgifter i forbindelse med overdragelse av eiendom, en kostnad som i dag ligger på rundt 3000 kroner per eiendom.