ENIGE: Femten timer på overtid kom NHO-sjef Ole Erik Almlid og LO-leder Hans-Christian Gabrielsen i går til enighet i årets lønnsoppgjør. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
ENIGE: Femten timer på overtid kom NHO-sjef Ole Erik Almlid og LO-leder Hans-Christian Gabrielsen i går til enighet i årets lønnsoppgjør. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpixVis mer

Beste lønnsoppgjør på mange år, men ikke for alle

- Null til pensjonistene

Ifølge LO det beste lønnsoppgjøret på lenge, men veksten for pensjonistene er null og niks. Nå må regjeringen ta grep, krever Unio.

15 timer på overtid ble partene i lønnsoppgjøret i privat sektor endelig enige. En generell ramme på 3,2 prosent gir økt kjøpekraft for de fleste - men slett ikke for alle.

- Resultatet gir et nytt år med smalhans for alderspensjonistene, sier Unios sjeføkonom Erik Orskaug til Dagbladet.

FÅTT NOK: Pensjonistforbundets Harald Olimb Norman mener reglene må endres. Foto: Nina Hansen/Dagbladet
FÅTT NOK: Pensjonistforbundets Harald Olimb Norman mener reglene må endres. Foto: Nina Hansen/Dagbladet Vis mer

Han mener regjeringen er å klandre for dette og viser til at alderspensjonen siden 2011 er blitt underregulert 0,75 prosent. De siste årene har denne modellen gitt nedgang i realinntekten for landets pensjonister.

I Pensjonistforbundet har generalsekretær Harald Olimb Norman for lengst fått nok.

- Vi finner oss ikke i dette lenger. Det er det klare budskapet fra våre medlemmer. Nå må man få gjort noe med dette, sier han til Dagbladet.

- Nulloppgjør

- Dagens reguleringsregime har gitt elendige oppgjør for pensjonistene og fire år med realinntektsnedgang. I år trodde vi at vi kunne rette opp i dette, men så får vi et nulloppgjør, sier Orskaug.

MÅ ENDRES: Sjeføkonom Erik Orskaug i Unio mener regjeringen må ta ansvar. Foto: Bo Mathisen/Unio
MÅ ENDRES: Sjeføkonom Erik Orskaug i Unio mener regjeringen må ta ansvar. Foto: Bo Mathisen/Unio Vis mer

Han anslår en realinntektsvekst på 0,03 prosent for pensjonistene. Lønnsmottakerne ligger an til mye mer.

- Oppgjøret er det beste på mange år. En ramme på 3,2 prosent vil gi reallønnsvekst for de fleste, sier sjefanalytiker Erik Bruce i Nordea.

Han viser til at de høye strømprisene i særlig grad har bidratt til å spise opp lønnsveksten de siste årene. Men nå har strømprisene flatet ut.

- Vi beregner reallønnsveksten til i underkant av 1 prosent. Vi må tilbake til 2014 for å finne tilsvarende tall, sier han.

Krever endring

Underreguleringen på 0,75 prosent som Stortinget har sluttet opp om, var å sikre pensjonistene halvparten av realinntektsveksten som lønnstakerne får.

- Problemet er at denne metoden forutsetter at reallønnsveksten er på minst 1,5 prosent, sier Orskaug. Men så høy har ikke lønnsveksten vært på fem år.

Han viser til at Unio i flere år har krevd at alderspensjonene må reguleres med halvparten av lønnsveksten og halvparten av prisveksten.

- På den måten sikres pensjonistene realinntektsvekst selv om lønnstakernes reallønnsvekst blir under 1,5 pst, sier han.

Unio er Norges største hovedorganisasjon for universitets- og høyskoleutdannede med 368 000 medlemmer fordelt på 13 forbund, hovedsakelig i offentlig sektor.

Forsvarer reglene

Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) sier reguleringsreglene er en viktig del av pensjonsreformen, som hun poengterer at har til hensikt å trygge framtidens pensjoner.

- Etter noen svært gode år der pensjonistene har fått en god reallønnsutvikling har vi nå hatt mindre gode år der grupper av pensjonister har fått en negativ realinntektsutvikling i enkelt år. Dette gjenspeiler også den økonomiske situasjonen i landet vårt. Så sent som i desember 2018 avviste Stortinget å endre på dagens reguleringsregler, sier Hauglie til Dagbladet.

Glede i LO

- Dette oppgjøret er i kroner og øre noe av det beste vi har hatt på veldig, veldig mange år, sa LO-leder Hans-Christian Gabrielsen da han møtte pressen etter å ha meklet 15 timer på overtid med motparten NHO.

FORNØYD: LO-leder Hans-Christian Gabrielsen. Video: Nicolai Delebekk. Reporter: Trym Mogen Vis mer Vis mer

Lønnsoppgjøret har en generell ramme på 3,2 prosent. Det blir et generelt tillegg til alle på kroner 2,50 samt et lavtlønnstillegg til dem som tjener under 90 prosent av industriens gjennomsnitt på kroner 2.

- Det gir en veldig god lavtlønnsprofil. Og alle våre medlemmer får økt kjøpekraft, sa LO-sjefen og tilføyde at resultatet i lokale forhandlinger kommer på toppen.

Meklingsfristen utløp ved midnatt, men først klokken 13.30 ble samtalene avsluttet med enighet. Streik var avverget.

Debut for NHO-toppen

Lønnsoppgjøret var det første til NHO-sjef Ole Erik Almlid. På forhånd var bestillingen klar fra Stein Lier-Hansen i medlemsorganisasjonen Norsk Industri:

- Det er uaktuelt å se tretallet, fastslo han overfor VG i februar.

Men selv om fasiten altså ble 3,2 prosent, er Almlid fornøyd.

TØFF: NHO-leder Ole Erik Almlid forteller om tøffe forhandlinger med LO og YS. Video: Nicolai Delebekk. Reporter. Trym Mogen Vis mer Vis mer

- Vi har strukket oss langt, men vi endte på et resultat som vi i fellesskap kan akseptere. En streik hadde vært et nederlag for alle berørte, sier NHO-sjefen.

- Det har vært tøffe forhandlinger og lange netter. Nå er vi i havn med et oppgjør som styrker konkurransekraften til norske bedrifter, fortsetter han.

Stor avstand

Det var betydelig avstand mellom arbeidstakerorganisasjonenes krav og tilbudet som arbeidsgiversiden kom med. Kronetillegget skal ha vært hovedgrunnen til at meklingen trakk ut i tid.

Både klokka 21 og klokka 23 søndag kveld gikk riksmekler Mats Wilhelm Ruland ut til pressen og beskrev avstanden som «betydelig».

- Det er betydelig avstand. Det er veldig krevende, sa han til NTB.

Dersom partene ikke hadde blitt enige om lavtlønnstillegg og generelle tillegg, ville den første streiken i et mellomoppgjør siden andre verdenskrig være et faktum.

- De som trodde at dette kom til å bli en enkel mekling fordi det bare dreier seg om økonomi, tar feil, sa Ruland.

Måtte på jobb

Omtrent 25 000 LO- og YS-medlemmer skulle i første omgang ut i streik dersom det ble konflikt. Da ville rundt 750 bedrifter bli rammet i bransjer som hotell, renhold, bryggeri og transport.

Lønnsoppgjøret i privat sektor danner rammen for de kommende oppgjørene utover våren og vil påvirke lønnsveksten for de fleste nordmenn.

Dette er i tråd med den såkalte frontfagsmodellen som ble lansert i 1966 av daværende SSB-direktør Odd Aukrust, med følgende doktrine: Norsk økonomi avhengig av at lønnsveksten holdes innenfor rammene av hva industrien tåler.

I oddetallsår som i år er det mellomoppgjør, og da er det som regel bare lønn det forhandles om. Ved hovedoppgjør skal tariffavtalene revideres, og forhandlingene knytter seg til tøffe prinsipper og ikke bare kroner og øre.

ENIGHET: LO og YS har kommet til enighet med NHO, og unngår dermed streik. Dette ble de enige om. Video: NTB Scanpix Vis mer