STUDIE: En ny studie foreslår at maskiner har en vesentlig bedre «gaydar» enn mennesker, og at en algoritme kan gjette en persons seksuelle legning. Illustrasjonfoto: Artem Oleshko / Shutterstock / NTB Scanpix
STUDIE: En ny studie foreslår at maskiner har en vesentlig bedre «gaydar» enn mennesker, og at en algoritme kan gjette en persons seksuelle legning. Illustrasjonfoto: Artem Oleshko / Shutterstock / NTB ScanpixVis mer

Ny algoritme ser om du er homofil eller ikke ved å se på profilbildet ditt

Forskere har funnet ut at maskiner har en vesentlig bedre «gaydar» enn mennesker.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Forskere ved Stanford University har gjennomført en ny studie som viser at det til en viss grad er mulig å finne ut personers seksuelle legning, basert på bilder av dem.

Studien antyder at maskiner har en vesentlig bedre «gaydar» enn mennesker, altså at de er bedre på å finne ut hvem som er homofile og ikke.

Det skriver britiske The Guardian.

Ved bruk av «artificial intelligence» (kunstig intelligens), har forskerne funnet ut at en dataalgoritme kan skille mellom homofile og ikke-homofile menn i 81 prosent av tilfellene, og i 74 prosent av tilfellene for kvinner.

Kunstig intelligens er en metode som brukes for å gi datamaskiner og dataprogrammer en mest mulig intelligent og menneskelig respons.

Studien er basert på en samling av mer enn 35 000 bilder av ansiktet til menn og kvinner, publisert på offentlige dating-nettsteder i USA.

Forskerne har tatt i bruk store mengder data om folks personlighetstrekk, som er satt sammen med annen data.

Andre trekk hvis homofil

Det er forskerne Michal Kosinski og Yilun Wang som har gjennomført studiet. Med bakgrunn i studiet hevder forskerne at homofile menn og kvinner har utypiske kjønnstrekk og uttrykk.

Som vil si at de mener de homofile mennene framsto mer feminine og motsatt.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Forsker Kosinski er kjent for sin bruk av Facebook-data for å gjøre konklusjoner om folks personlighet. Ifølge The Guardian brukte USAs president Donald Trumps valgkampanje og Brexit-tilhengere hans Facebook-metode for å få stemmer.

I den nye studien ble det også oppdaget trender som at homofile menn har smalere kjever, lengre neser og større panner enn menn som ikke er homofile. Og at homofile kvinner har større kjever og smalere panner, sammenliknet med kvinner som ikke er homofile.

- Ansikter inneholder mye mer informasjon om seksuell orientering enn det som kan oppfattes og tolkes av den menneskelige hjernen, skriver forfatterne av studien.

I forskningsrapporten skriver forskerne også at funnene gir stor støtte til tanken om at folk er født homofile, og at det ikke er et valg.

- Ikke fri for menneskelige svakheter

Nes i Datatilsynet sier det jobbes mye med denne teknologien i dag, innenfor mange ulike sektorer.

UTFORDRING: Fagdirektør i Datatilsynet, Catharina Nes forklarer at det er flere utfordringer med ansiktsgjenkjenningsalgoritmer. Foto: Åsa Maria Mikkelsen
UTFORDRING: Fagdirektør i Datatilsynet, Catharina Nes forklarer at det er flere utfordringer med ansiktsgjenkjenningsalgoritmer. Foto: Åsa Maria Mikkelsen Vis mer

- Ansiktsgjenkjenningsalgoritmer som kan anslå levealder er blant annet på vei inn i forsikringsbransjen, sier fagdirektør i Datatilsynet, Catharina Nes, til Dagbladet.

Hun legger til at om man overlater avgjørelser som kan få store konsekvenser for folk til maskiner, er det imidlertid viktig at avgjørelsene kan etterprøves.

- Intelligente maskiner er ikke fri for menneskelige svakheter. Det er derfor viktig å kontrollere at ikke beslutningene de treffer er fordomsfulle og diskriminerende, sier Nes.

Fagdirektøren forklarer videre at bildegjenkjenningsalgoritmer og andre intelligente datasystemer er avhengige av mye data. Dess mer data systemene har tilgang på, dess mer nøyaktig og presis blir analysen.

- I Datatilsynet er vi opptatt av å sikre at virksomhetene benytter dataene de samler inn fra oss på en åpen, gjennomsiktig og etterrettelig måte, sier Nes, og legger til:

- Systemene blir aldri bedre enn dataene man putter inn i dem. Man må være bevisst på at man også kan trekke med seg menneskelige fordommer inn i dataene.

- Absolutt foruroligende

Studien vekker også en rekke etiske spørsmål, da offentlig informasjon om personer kan bli brukt i undersøkelser om andres seksuelle legning, uten samtykke.

The Guardian peker blant annet på problematikken rundt at dette også kan bli brukt av styresmakter enkelte steder, til målrettet å skade enkelte mennesker i befolkningen.

- Det er absolutt foruroligende. Som et hvilket som helst nytt verktøy. Hvis det kommer i feil hender, kan det brukes til feil formål, sier Nick Rule, professor i psykologi ved universitetet i Toronto, til The Guardian.

Rule mener likevel at det er viktig å jobbe fram denne typen teknologi.

- Det forfatterne av studiet her har gjort, er å komme med et veldig dristig utspill for å vise hvor mektig denne teknologien er. Nå vet vi at vi trenger å beskytte oss, sier han.