NY INFORMASJON: Arne Sagen (80) har satt fokus på noen av Norges største og mest mystiske skipsulykker i ny bok.  Foto: Øistein Norum Monsen / Dagbladet
NY INFORMASJON: Arne Sagen (80) har satt fokus på noen av Norges største og mest mystiske skipsulykker i ny bok. Foto: Øistein Norum Monsen / DagbladetVis mer

Ny avsløring om dødsgåter til havs: - Liv kunne vært reddet

I ei ny bok avslører sjøfartsnestor Arne Sagen hittil hemmeligholdt informasjon, om to av de største norske mysteriene til havs.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): - Dette er Norges Titanic, sier Arne Sagen (80) til Dagbladet.

Arne Sagen har bakgrunn som sjømann, ingeniør, rederiinspektør og forsker, og er forfatteren av boka «Navigare necesse est»,  som er i butikkene i disse dager. I boka har Sagen gravd i mysteriet rundt de norske supertankerne «Berge Istra» og «Berge Vanga», eid av rederiet Bergesen, som eksploderte og sank i hhv. 1975 og 1979.

Han møter Dagbladet i gråværet på kaia i Sandvika.

- Alt for mange mister livet ved ulykker som kunne vært unngått, sier skipsmannen.

- Konstruksjonsfeil I sin nye bok hevder han at de to skipene hadde «flere alvorlige konstruksjonsfeil» som gjorde at skipet manglet en sikkerhetsbarriere da det først oppsto eksplosjoner ute på sjøen, i minuttene før de to skipene sank.

I boka skriver Sagen:

- Når det gjelder «Berge Vangas» eksplosjon i 1979 er det sterke grunner til å hevde at denne ulykka, med tap av 40 menneskeliv, kunne vært unngått, hvis det hadde blitt utført en uavhengig granskning av «Berge Istra» og andre tilsvarende ulykker.
 
Eksplosjoner Det norske skipet «Berge Istra» var på vei fra Brasil til Japan med jernmalm, vinteren 1975/76. Det siste noen hørte fra skipet var 30. desember 1975 - og verken skipsreder Sigval Bergesen d.y. eller selskapet Bergesen ante hvor skipet var blitt av.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Ingen nødmelding var sendt ut, og skipet ble meldt savnet 7. januar 1976. En omfattende leteaksjon ble satt i gang, men tankeren og de 32 om bord var sporløst forsvunnet. Leteaksjonen pågikk til 16. januar 1976. Ingen fant noe, og rederiet ga opp. 30 mennesker mistet livet, av dem 13 nordmenn

FORLISTE: Dette bildet, tatt 2. november 1979, viser direktør Ingolf Stangeland i Sig. Bergesen d.y. ved siden av en modell av skipet «Berge Vanga». Foto: Paul Owesen / NTB / Scanpix
FORLISTE: Dette bildet, tatt 2. november 1979, viser direktør Ingolf Stangeland i Sig. Bergesen d.y. ved siden av en modell av skipet «Berge Vanga». Foto: Paul Owesen / NTB / Scanpix Vis mer

Men 18. januar dukket plutselig to spanske matroser opp. Imeldo Barreto Leon (41) og Epifanio Lopez (39) hadde overlevd på ei lita flåte i 20 dager, da de ble funnet av en japansk fiskebåt.

De to opplyste at supertankeren hadde gått ned sør for Filippinene allerede 30. desember - og sa at kjempeskuta sank på få sekunder, etter tre voldsomme eksplosjoner om bord. Leteaksjonen ble gjenopptatt, men «Berge Istra» ble aldri funnet.

«Berge Vanga» var i 1979 også på vei fra Brasil til Japan. Skipet forsvant brått, sør i Atlanterhavet, trolig etter eksplosjoner om bord. 40 mann mistet livet, av disse ni nordmenn.

- Problemer I boka hevder Arne Sagen at det oppsto flere problemer under byggingen av «Berge Istra» — både knyttet til logistikk, forsinkelser og kunnskap. Han hevder at skipet var designet slik at lasterørsledningene var ført gjennom en tunnel i dobbeltbunnen, under lasterommene, og at et skott mellom pumperommet og lasteseksjonen ikke var ført gjennom denne dobbeltbunnen.

Dobbeltbunnen er et rom mellom skipets tanker og skipsbunnen, som skal være en ekstra sikkerhet ved grunnstøting.

På mer vanlig norsk betyr dette at skipet - ifølge boka - manglet en viktig sikkerhetsbarriere, som skulle ta av for trykket ved en eksplosjon i lasteseksjonen.

Overfor Dagbladet understreker forfatteren at han ikke tar stilling til hvorvidt de påståtte designfeilene brøt med regelverket da skipet ble designet og bygget — men han påpeker at denne konstruksjonen ble forbudt fra 1980.

Ukjent rapport Granskningen av «Berge Istra» ble aldri offentliggjort, men Arne Sagen har funnet fram til granskningsrapporten fra «Berge Vanga»-forliset. Begge skip var registrert i flaggstaten Liberia i London, og den liberiske rapporten peker på tre punkter ved eksplosjonen som senket «Berge Vanga»:

HEKTISK: I rederiet Sig. Bergesen d.y. var det travel aktivitet døgnet rundt etter at «Berge Istra» forliste.
Her infomerer direktør Ingolf Stangeland skipsreder Sig. Bergesen (t.v.) om situasjonen, 8. januar 1976. Foto: NTB Scanpix
HEKTISK: I rederiet Sig. Bergesen d.y. var det travel aktivitet døgnet rundt etter at «Berge Istra» forliste. Her infomerer direktør Ingolf Stangeland skipsreder Sig. Bergesen (t.v.) om situasjonen, 8. januar 1976. Foto: NTB Scanpix Vis mer

- Var det en mulighet for eksplosiv atmosfære om bord?

- Svaret var ja, ifølge boka.

- Hvis ja, hvor på skipet?

- I pumperom og dobbelbunn.

- Hva var den mulige eller sannsynlige årsaken til antennelse?

- Sveisearbeid.

- Snakket ikke sant Rederiet Bergesen skal ha opplyst at dobbeltbunnen ble rengjort og gjort gassfri på reisen mellom Rotterdam i Nederland og Sepetiba Bay utenfor Brasil, ifølge boka. Men Sagen hevder at kommisjonen ikke trodde på denne forklaringen, på grunn av reisetida og begrensede mannskaper.

- Kommisjonsrapporten sier på diplomatspråk at de ikke trodde at rederiet snakket sant, sier Arne Sagen til Dagbladet.

Morten Sigval Bergesen, som sammen med Petter C. G. Sundt arvet Sigvald Bergesen d.y., ønsket ikke å kommentere denne saken.

Maritim-giganten BW Group kjøpte opp rederiet Bergesen i 2003.

BW Groups talsperson Lisa Lim opplyser at BW ikke har mulighet til å gi noen kommentar.

Gass I Dagbladet i fjor fortalte sjøkaptein Johnny Eilers for første gang om hva som skjedde i kulissene i rederiet da «Berge Istra» og «Berge Vanga» forliste. Der lot også de spanske matrosene Imeldo Barreto Leon og Epifanio Lopez, som overlevde «Berge Istra»-forliset, seg intervjue.

Eilers pekte på en grunn til at «Berge Istra» forliste:

Skipene fraktet både malm og olje i tankene. Nøytralgassystemet som skulle hindre at dette førte til eksplosjonsfare, virket ofte ikke som det skulle. Overstyrmannen kunne ikke måle gass godt nok. Og vingtankene var ikke rengjort før man fylte på gass.

FANT GRANSKNINGSRAPPORT: - Kommisjonsrapporten sier på diplomatspråk at de ikke trodde at rederiet snakket sant, sier Arne Sagen til Dagbladet. Foto: Øistein Norum Monsen / Dagbladet
FANT GRANSKNINGSRAPPORT: - Kommisjonsrapporten sier på diplomatspråk at de ikke trodde at rederiet snakket sant, sier Arne Sagen til Dagbladet. Foto: Øistein Norum Monsen / Dagbladet Vis mer

BW Gas ønsket ikke å kommentere teorien.