HOVEDKVARTER: Under krigen holdt tyskernes Gestapo og Sicherheitsdienst til i Victoria terrasse i Oslo. Foto: NTB Scanpix
HOVEDKVARTER: Under krigen holdt tyskernes Gestapo og Sicherheitsdienst til i Victoria terrasse i Oslo. Foto: NTB ScanpixVis mer

Ny bok navngir over 1000 nordmenn i Gestapo-tjeneste

Flere var kvinner.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

1145 norske statsborgere, som under krigen jobbet for det tyske sikkerhetspolitiet, er navngitt i Eirik Veums tredje og siste bind i krigstrilogien Nådeløse nordmenn.

Mange av dem som omtales i boken karakteriseres som krigsforbrytere og utførte tortur, mishandling eller ulovlig frihetsberøvelse.

- Noen av de viktigste og dyktigste angiverne Gestapo rekrutterte var kvinner. Dette var ofte unge jenter, som kunne innlede kjærlighetsforhold til motstandsmenn, og på den måten få ut opplysninger som var viktige for det tyske sikkerhetspolitiet, sier Veum i en pressemelding.

Aud Maggi Andersen var den eneste kvinnen som fikk dødsstraff i landssvikoppgjøret etter krigen, selv om hun ikke ble henrettet.

I NRKs omtale av boken skriver de om Andersens infiltrasjon av den norske motstandsbevegelsen kalt «Formo-gruppen». Totalt ble 16 unge menn tatt av det tyske sikkerhetspolitiet som følge av opplysninger fra Andersen.

Sju av mennene ble skutt og henrettet på Akershus festning i februar 1945.

(NTB)