Ny ekspedisjon på vei opp dødsfjellet

- Ulykken har etterlatt en tomhet i oss alle.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet.no): Et amerikansk team av klatrere befinner seg nå i basecamp på 5200 meter i det pakistanske fjellet K2, klare til å fortsette mot toppen. Det er det eneste teamet som har valgt å bli igjen etter ulykken.

- For å klatre K2 trenger vi en perfekt værmelding, skriver George Dijmarescu på Everestnews.com.

Sammen med blant andre tre amerikanske klatrere og et team sherpaer venter tobarnsfaren på at været skal bli bedre. Han forteller at alle er preget av den tragiske ulykken som tok livet av elleve klatrere, deriblant norske Rolf Bae, 1. august.

Rolf Bae var gift med Cecilie Skog, som selv nådde toppen av K2 samme dag som mannen døde.

- Skjønner at det er vanskelig å forstå

Bjørn Sekkesæter, selv klatrer og venn av Cecilie Skog og Rolf Bae, sier at de ikke er overrasket over at nye klatrere er på vei opp K2.

- Som klatrere selv skjønner vi at andre ønsker å realisere sine prosjekter. Samtidig skjønner vi at for folk flest er det kanskje vanskelig å forstå. De som er på vei opp nå er selvsagt klar over hva som har skjedd, og har nok snakket om det. Ulykken vil nok være med på å prege dem, tror Sekkesæter.

- Det er en kjensgjerning at folk omkommer på K2, og at både suksess og tragedier er en del av livet på fjellet. Det var selvsagt våre ekspedisjonsmedlemmer kjent med. Det som skjedde 1. august var en serie av uheldige omstendigheter og uflaks, sier Sekkesæter til Dagbladet.no.

DØDSFJELLET: Dette bildet tatt i den såkalte Flaskehalsen på vei opp mot toppen, viser ti klatrere på vei opp mot toppen av K2. Bildet er tatt av klatreren Nicholas Rice fredag 1. august klokka 11.06, ifølge Guy McCarthy, Watershed News. Timer etterpå døde flere klatrere i dette området. Vis mer

Da Cecilie Skog, Lars Nessa og Øystein Stangeland var på vei ned, etter at Rolf Bae omkom, møtte de klatrere på vei opp.

Avbrøt toppturen

Cecilie Skog og Lars Nessa nådde toppen av K2 rundt klokka 17.00, mens Rolf Bae og Øystein Stangeland valgte å snu.

- For Rolf var ekspedisjonen en suksess når Cecilie og Lars hadde nått toppen. Han snudde og ble med dem ned da de kom fra toppen, forteller Sekkesæter.

Ulykken skjedde sannsynligvis rundt klokka 20.00 fredag den 1. august. 

Et bilde tatt i den såkalte Flaskehalsen på vei opp mot toppen av K2, viser ti klatrere på vei opp. Bildet er tatt fredag 1. august klokka 11.06, ifølge Guy McCarthy, Watershed News.

Sannsynligvis er de fire norske klatrerne blant de ti på bildet over. Fotografen, Nicholas Rice, var selv på vei opp K2 bare timer før ulykken skjedde, men valgte å avbryte ekspedisjonen.

Amerikaneren sier til Los Angeles Times at han ga opp å nå toppen da han skjønte at det var blitt for seint på ettermiddagen. Da hadde han og hans team også fått vite at en serber og hans bærer var omkommet.

- Spenningen er ubeskrivelig
- Ulykken har etterlatt en tomhet i oss alle, sier George Dijmarescu om dødsfallene i fjellet han selv er forberedt på å klatre snart.

Han sier videre at teamet vil vente til de har en trygg værmelding å forholde seg til.

- Spenningen ved å forsøke å nå toppen av K2 er ubeskrivelig, man må nesten gjennomleve det selv. Tanken på at vi kan komme til å se noen av de som festet sammen med oss for bare et par uker siden ligge døde, drept av en livsfarlig isblokk som raste ut, er tøff, skriver Dijmarescu på Everestnews.com.


Han er en erfaren, men også noe omstridt klatrer. 

Det amerikanske teamet startet ekspedisjonen for flere uker siden, og har derfor tilbrakt tid sammen med flere av klatrerne som omkom ikke langt fra toppen av K2.

- Jeg synes det er litt spesielt at en ekspedisjon er på vei opp allerede. De fleste valgte å reise hjem, sier Simen Mørdre, klatrer og talsmann for Cecilie Skog.

Dijmarescu skriver på klatrernettstedet at flere av de nå avdøde klatrerne skapte liv og røre i leiren.

- De sang og klappet sammen med det pakistanske kjøkkenpersonellet. Særlig Gerard, han satt alltid foran "live bandet" og klappet. Han hadde fått langt skjegg etter det lange oppholdet ved foten av K2, sier Dijmaressu.

Iren ble kalt Jesus

Irske Gerard McDonnell (37) var en av klatrerene som omkom da et isfelt løsnet like over det farlige feltet i fjellet kalt "Flaskehalsen". McDonnell gikk også under klengenavnet "Jesus", delvis på grunn av det lange skjegget.

- Han var en kompis av oss, og Cecilie og Rolf hadde vært på tur med ham før. Han var en fin fyr, sier Bjørn Sekkesæter om den irske klatreren.

McDonnell ble den første iren som nådde toppen av K2. Han døde på vei ned. Iren klatret sammen med italienske Marco Confortola, og nederlandske Wilco van Rooijen.

Alle tre overlevde, og har fortalt at de overnattet i området ved flaskehalsen etter at de skjønte at et ras hadde tatt livet av norske Rolf Bae og tre nepalesere. Raset hadde også tatt med seg deler av de faste tauene i området.

- Det var ikke trygt å klatre ned fra fjellet i mørket. Vi gravde oss seter i snøen fordi det var veldig bratt, og vi ventet. Vi prøvde å ikke sovne, og jeg forsøkte å varme Jesus\' bein, fordi han frøs, forteller Marco Confortola ifølge The Sunday Times.

Så sko og hender i isen

De tre klatrerne kom seg gjennom natta. Neste morgen oppdaget de tre koreanske klatrere som hang oppned i et tau, og forsøkte å redde dem - uten å lykkes. Plutselig forsvant den irske klatreren litt lenger opp.

Confortola forteller at han mistet vennen av syne, og fortsatte nedover. Deretter sovnet han. Han våknet av et snøskred 20 meter unna.

- Jeg så et ras komme fra isblokken, jeg så hender og sko. Jeg gjenkjente dem, sier han. De tilhørte min venn, Jesus. Dette var det verste øyeblikket, forteller Confortola.

Nådde toppen rundt klokka 17.00
Italieneren ble, sammen med to nederlandske klatrere, reddet av den nepalske sherpaen Pemba Gyalje, skriver The Independent. Sherpaen beskrives som en helt i dramaet som utspant seg på K2.

Flere av de overlevende har stilt spørsmål ved hvorfor blant annet de norske klatrerne valgte å gå for toppen så seint på ettermiddagen.

Ifølge George Dijmarescu nådde de siste klatrerne toppen så seint som klokka åtte om kvelden fredag den 1. august. Dermed var det mørkt da de startet på nedturen.

Cecilie Skog har selv forklart at det var mørkt da de klatret ned fra toppen. Hun hørte raset, og så ektemannens lykt bli borte.

- Været var bedre enn noen klatrer kunne ønske - fjellet var på deres side, sier Dijmarescu som en forklaring på hvorfor klatrerne ikke snudde da de skjønte at det ville bli mørkt.

Bjørn Sekkesæter forteller at Cecilie Skog og Bjørn Sekkesæter returnerte fra toppen av K2 rundt klokka 17.30. Da var det fortsatt klatrere igjen på toppen.

- De ville da komme gjennom de vanskelige partiene og ned til de faste tauene før det ble mørkt, sier Sekkesæter.

En av årsakene til at de norske nådde toppen så seint, var at en del av de faste tauene i den såkalte Flaskehalsen lå feil. Det forsinket toppturen.

Hjemme med familien

Cecilie Skog kom hjem til Norge og Stavanger på søndag. Hun ble møtt av svigerfaren på flyplassen.

- Cecilie har det så bra som hun kan ha det etter forholdene. Hun er hjemme i Sandnes sammen med sine nærmeste og sammen med Rolfs foreldre, sier Bjørn Sekkesæter.

Han reiste selv til Pakistan for å møte Cecilie Skog på vei ned fra K2 etter den tragiske ulykken.

PÅ VEI MOT TOPPEN: Den amerikanske klatreren George Dijmarescu (47) befinner seg i basecamp og venter på at været i K2 skal bli bedre. Han forteller om en tomhet etter at 11 kolleger døde i fjellet tidligere denne måneden.
DØDE: Irske Gerard McDonnell omkom på K2 lørdag 2. august.