Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Barnevernet i EMD

Ny EMD-smell for norsk barnevern

Ken og Vibeke vant over staten i Strasbourg.

VANT OVER STATEN: Ken og Vibeke vant over staten i Strasbourg. Saken er den niende av hele 35 norske barnevernssaker som er tatt til behandling i Menneskerettsdomstol siden desember 2015. Reporter: Asle Hansen / Dagbladet Vis mer

Norge er i dag dømt i en betent barnevernssak i Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) i Strasbourg.

Saken til Ken og Vibeke er den niende av hele 35 norske barnevernssaker som er tatt til behandling i Menneskerettsdomstol siden desember 2015.

Saken ble kommunisert mot Norge 4. mai 2017. Nå er den omstridte barnevernssaken den femte som er avgjort i Strasbourg, og den tredje Norge er dømt i.

Krenkelse

EMD dømmer Norge på grunn av de svært restrektive samværsbetingelsene paret fikk med datteren etter at hun ble plassert i fosterhjem.

Domstolen vurderer at både fylkesnemnd og tingrett fastsatte få samvær basert på en tidlig vurdering fra barnevernet om at det skulle være en langvarig plassering av Ken og Vibekes datter.

Det slår EMD kraftig ned på.

«Det er avgjørende at samværsbetingelsene støtter oppunder målet om tilbakeføring til foreldrene», skriver domstolen.

EMD understreker at myndighetene har en «positiv plikt til å jobbe for gjenforening av foreldre og barn», så fremt målet om gjenforening ikke er i strid med barnets beste.

VANT: EMD mener Norge har krenket familien med svært restriktive samværsbetingelser etter omsorgsovertakelse. Foto: Siv Johanne Seglem
VANT: EMD mener Norge har krenket familien med svært restriktive samværsbetingelser etter omsorgsovertakelse. Foto: Siv Johanne Seglem Vis mer

Domstolen understreker at samværsintervaller på uker og, som i denne saken, på måneder normalt ikke er tilstrekkelig med tanke på familiegjenforening.

Dermed har Norge brutt artikkel 8 i Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK), som omhandler retten til familieliv, på dette punktet.

Når det gjelder selve omsorgsovertakelsen frikjenner EMD Norge, heter det i den ferske dommen.

EMD vurderer at den nasjonale rettsprosessen var omfattende og at klagerne «ble gitt nødvendig beskyttelse av deres interesser».

Videre påpeker de sju strasbourgdommerne at Ken og Vibeke ble gitt anledning til å reise tilbakeføringssak i Norge og til sist vant fram i den.

EMD dømmer Norge til å betale Ken og Vibeke 10000 euro hver i oppreisning, etter de psykiske belastninger de er påført i prosessen.

Første siden Storkammeret

Barnevernssaken er den første norske barnevernssaken det faller dom i i Menneskerettsdomstolen etter at Norge ble dømt i den omstridte tvangsadopsjonssaken til barnemora Trude i Storkammeret i EMD 10. september.

Paret er lettet over at de nå har vunnet delvis fram i EMD.

- Det viktigste nå er at staten tar dette på alvor. For tredje gang er Norge dømt i en barnevernssak. Det er under enhver kritikk. Dette handler ikke om enkeltfeil, men viser et gjennomgående problem. Dette har stor betydning for oss, men også for mange andre. Nå må barneministeren ta ansvar. Det er han som er ansvarlig, sier Ken til Dagbladet.

Fratatt datteren

Vibeke og Ken ble fratatt datteren kort tid etter fødselen. I april i fjor fikk de datteren tilbake etter tre års kamp.

Fars fortid som torpedo i et kriminelt miljø lå til grunn for barnevernets bekymringer.

Hele ti sakkyndige har ment at barnevernets vurderinger i saken var feil og at paret er gode foreldre.

- Dette er en rystende sak som viser det totale havari av systemet. I denne saken er det mange fagpersoner som gir disse foreldrene de beste beskrivelser, uten at barnevernet tar til seg disse vurderingene, uttalte psykolog Ragnhild Pettersen til Dagbladet i mai 2017, rett etter at saken var tatt til behandling i EMD.

Pettersen har 20 års erfaring som sakkyndig psykolog i barnevernssaker.

EMD-STORM MOT NORGE: Saken til Trude ble tatt til behandling i Menneskerettsdomstolen i desember 2015. Siden er ytterligere 34 norske barnevernssaker satt under lupen i Strasbourg. Video: Siv Johanne Seglem og Asle Hansen Vis mer

- Aldri en sjanse

Først var hun inne som sakkyndig i saken til Ken og Vibeke, senere er hun blitt støtteperson for paret.

Foreldreparet har stor forståelse for at barnevernet innledningsvis var bekymret, da far tidligere hadde vært kriminell og mor tidligere hadde hatt lettere psykiske vanskeligheter.

Dessuten var barnevernets bekymret for meldinger om bråk i hjemmet.

Ved fødsel troppet barneverntjenesten opp på sykehuset. Mor ble sendt til et opphold på mødrehjem.

Hun var ikke enig i barneverntjenestens vurdering av at far var voldelig. Dermed ble barnet akuttplassert.

- Vi skjønner godt barnevernets innledende bekymring, men ikke måten de håndterte det på. De ga oss aldri en sjanse. De verken oppsøkte oss eller snakket med oss. Da vi etter hvert fikk et barn til, viste det seg jo at vi var gode nok som foreldre, sier Ken.

«Intet indre liv»

Foreldrene ble fortalt at deres førstefødte skulle bortadopteres etter tre uker, men dette fikk foreldrene stanset.

- Barnevernet beskrev at mor hadde «intet indre liv» og om far sa de at han hadde «ingen mentaliseringsevne». Når det gjelder mora, har jeg sjeldent sett så godt samspill mellom mor og barn. Far har, etter mitt syn, fantastisk mentaliseringsevne, sier Pettersen.

Andre instanser har vurdert paret som «sjeldent flinke foreldre», opplyser psykologen.

Hun trekker også fram at foreldrene ikke fikk oppfølging. Det tok ett og et halvt år fra barnet ble plassert til første samarbeidsmøte med barnevernet.

Da saken ble tatt til behandling i EMD, var barnet ennå ikke tilbakeført til foreldrene - to og et halvt år etter plassering. Foreldrene hadde seks samvær i året med sin datter.

- Gleder meg stort

Psykologen er glad for at familien nå har vunnet fram i EMD.

- Det gleder meg stort at disse foreldrene, som kommunen ikke hadde noen tiltro til, nå har vunnet fram i Strasbourg. Nå må norske myndigheter ta lærdom, spesielt når det gjelder babysakene, sier Pettersen.

Hun sikter også til EMD-saken Dagbladet skrev om i forrige uke, hvor ei ung mor ble fratatt begge sine nyfødte på fødestua.

- Ved så alvorlige inngrep, må myndighetene sørge for at vurderingene er gode og at de ikke forhåndsdømmer. Både i denne moras sak og i saken til Ken og Vibeke var det jo det som skjedde. Da de endelig fikk sjansen, viste de seg å være gode foreldre, sier Pettersen.

- Ingen prestisje

Kommunaldirektøren i den aktuelle kommunen har tidligere uttalt til Dagbladet at de ikke ønsker å kommentere kritikk fra sakkyndige eller faktiske forhold i saken til Ken og Vibeke.

- Vi har ingen prestisje i denne saken, sier kommunaldirektøren.

Foreldrene tapte saken i tingretten, og den ble nektet fremmet for lagmannsrett og Høyesterett. Da klaget foreldrene saken inn for Menneskerettsdomstolen.

Ken vurderte saken slik da EMD tok den til behandling i mai 2017:

- Vi har i dag åtte høyst kvalifiserte fagpersoner som uttaler seg skriftlig om at barnevernet tok feil. Vi er gode foreldre. Likevel har ikke datteren vår fått gleden av sine første to og et halvt år sammen med sine foreldre. Den uretten kan aldri rettes opp i. Vi er likevel glade for at EMD tar tak i dette, og det kan forhåpentligvis føre til endringer i systemet.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!