Ny flopp truer FN

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Om ei uke vet verden om FNs toppmøte er blitt en suksess, en flopp eller noe midt imellom. Mye vil som alltid avhenge av øynene som ser, men sjansene er også denne gangen størst for at toppmøtet havner midt imellom. Denne gangen vil et slikt resultat være mindre av en skuffelse enn ellers. Faren for at toppmøtet flopper er nemlig i høyeste grad reell. Truslene mot et rimelig resultat er mange og sammensatte, og kommer ikke bare fra USA. Dagsordenen er forskjellig når FN betraktes fra ulike perspektiv. Verken landene i Latin-Amerika eller i Afrika har for eksempel terrortrusselen høyest oppe på sin liste over saker FN må gjøre noe med, slik landene vi før kalte vestlige, nå har.

Det er likevel rimelig å konstatere at før de avsluttende forhandlingene i New York, er det USAs ønske om å diktere resten av verden sine krav til sluttdokumentet som representerer det største hinderet på veien mot et rimelig vellykket toppmøte. USAs nye FN-ambassadør, som president Bush måtte vente med å innsette til etter at Kongressen tok ferie, opptrer mer som en sabotør enn en konstruktiv forhandler i denne sluttfasen. Det er ikke aktuelt for den øvrige verden å skrive ut verken kravene til bekjempelse av fattigdommen i verden eller til innsats for å forebygge omfattende klimaendringer på kloden, slik USA krever.

Norske diplomater og utenriksminister Jan Petersen har i det siste arbeidet hardt for å rette opp igjen noe av fiaskoen etter at konferansen om fornyelse av avtalen om ikke-spredning av atomvåpen brøt resultatløst sammen tidligere i år. Før valget her hjemme i dag og i morgen er dette arbeidet blitt solgt inn i norsk offentlighet som en suksess med tilslutning fra USA og 80 andre land. Mye tyder dessverre på at den bjørnen langt fra er skutt. Verken USA eller flertallet av de andre 80 landene er noe i nærheten av å ha forpliktet seg til å støtte de norske innspillene.

Dessverre er det grunn til betydelig pessimisme idet forberedelsene til toppmøtet går inn i den avsluttende og avgjørende fasen. Men også her gjelder det at ingenting er over før det er over.