EMD-STORM MOT NORGE: Saken til Trude ble tatt til behandling i Menneskerettsdomstolen i desember 2015. Siden er ytterligere 39 norske barnevernssaker satt under lupen i Strasbourg. Video: Siv Johanne Seglem og Asle Hansen Vis mer

Norsk barnevern og menneskerettighetene

Ny forskning: Avslører nye lovbrudd

I bare 4 av 10 tvangsadopsjonssaker er de involverte barna gitt en stemme, viser ny forskning.

Publisert

- At såpass få barn er gitt en stemme i så viktige beslutninger som adopsjon, er nedslående, sier professor Marit Skivenes ved Universitetet i Bergen til Dagbladet.

Professoren viser til at FNs barnekonvensjon fastslår at barn, så tidlig som mulig, har rett til å bli involvert i beslutninger som angår dem selv.

I en ny studie, publisert i International Journal of Children's Rights, har Skivenes og forsker Amy McEwan-Strand ved Centre for Research on Discretion and Paternalism, Universitetet i Bergen, undersøkt hvordan fylkesnemndene vurderer barns evner og anlegg, i saker som omhandler tvangsadopsjon.

Artikkelen er basert på en undersøkelse av alle adopsjonsvedtak av barn i alderen 4-17 år i en seksårsperiode (2011-2016). Totalt utgjorde dette 169 vedtak.

Disse sakene avgjøres etter en to til tre dager lang høring i fylkesnemndene, som er førsteinstans i barnevernssaker.

BARNEVERN: Statsminister Erna Solberg uttaler seg om de nye barnevernsdommene. Video: NTB Scanpix. Vis mer

- Fraværende

- Våre funn viser at mange barn er fraværende i begrunnelsen og konklusjonen om adopsjon. Små barn får ikke vurdert sine evner til å danne seg en mening, og er ikke til stede i sakene. Eldre barn gjennomgår en lite dyptgående vurdering, som bare kort nevner deres mening. Totalt sett er barns rolle og plass i tvangsadopsjonsavgjørelsene overraskende liten, sier Skivenes

179 barn, 88 gutter og 91 jenter, er omfattet av studien. Gjennomsnittsalederen var 7 år på tidspunktet for adopsjon.

Totalt ble 171 av barna adoptert bort til fosterforeldre. De fleste av fylkesnemndas avgjørelser (163 av 169) var enstemmige.

Barn som uttalte seg ønsket å bli adoptrert.

For litt under halvparten av barna foretok fylkesnemndene en eller annen form for vurdering ved at barnets oppfatning er inkludert, men de gjør sjelden en eksplisitt vurdering av barnets evner og modenhet.

16 barn ble vurdert å være for små, uten at det ble gitt noen nærmere begrunnelse.

For ett av disse barna uttrykker nemnda det som ser ut til å være en direkte feilaktig framstilling av loven - at en alder på fire år betyr at det ikke er noe krav til at barnet skal få anledning til å gi sin mening.

VANT: Vibeke Morrissey og Ken Joar Olsen vant i Strasbourg. Programleder: Ørjan Ryland / Dagbladet Vis mer

Lovbrudd

I lys av sine funn, konkluderer forskerne med at loven ikke blir fulgt, og at barns rettigheter, slik de er fastsatt i barnekonvensjonen, ikke blir respektert i nemndenes behandling av adopsjon som barnevernstiltak.

- Mulige forklaringer på dette kan være mangel på retningslinjer for hvordan man kan gi barn en stemme, at beslutningstakerne ikke har tilstrekkelig kompetanse i å vurdere barns evner og anlegg, at beslutningstakere ikke er klar over sine forpliktelser eller at de ikke er villige til å involvere barna, sier Skivenes.

Fylkesnemndene har imidlertid tatt grep, og innførte i 2019 en veileder for samtale med barn.

Forskerne understreker at det i deres studie finnes noen gode eksempler på at barn blir involvert i fylkesnemndenes vurderinger.

- Det beviser at det er fullt mulig å involvere barn i slike saker, sier Skivenes.

- Nemndsleders ansvar

- Det er direkte regulert i barnevernloven at det skal fremgå av vedtaket hva som er barnets synspunkt, hvilken vekt barnets mening er tillagt og hvordan barnets beste er vurdert. Det er den enkelte fylkesnemndsleders ansvar å sørge for at vedtaket oppfyller lovens krav, sier direktør Pernille Pettersen Smith i Sentralenheten for fylkesnemndene.

Hun påpeker at fylkesnemndene samtidig har sett at det er nødvendig å sette fokus på barns medvirkning i saksbehandlingen.

- Det har vært tema for ulike kompetansetiltak internt, og det er utviklet en veileder om samtale med barn som kom i mai 2019. Fylkesnemndene har kontinuerlig fokus på barns medvirkning, og dette er viktig tema for våre kompetansetiltak, sier Pettersen Smith.

UVENTET: Kristin Gjelsvik og Dennis Poppe Thorsen får hakeslepp når de åpner et brev i den nye TV3-serien «Kjendismødre». Video: TV3 / Thea Hope. Reporter: Kine Falch Vis mer

Videre viser direktøren til at det følger av barnevernloven § 6-3 at barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter om saken, skal informeres og gis anledning til å uttale seg før det tas avgjørelse i barnevernssaken.

- Barna gis mulighet til å formidle sin mening om saken gjennom en talsperson eller direkte til den eller de som skal avgjøre saken. Fra de er sju år gis alle barn mulighet til å si sin mening om saken. For yngre barn må fylkesnemndsleder vurdere konkret om barnet vil kunne danne seg en mening om saken ut fra sakens karakter, barnets alder og modenhet. Spørsmål om adopsjon kan det være vanskelig for et lite barn å mene noe om, sier Pettersen Smith.

Dømt i Strasbourg

De nye forskningsfunnene kommer i ei tid hvor Norge, på kort tid, er dømt for menneskerettsbrudd i sju barnevernssaker i Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD).

To av disse dommene omhandler tvangsadopsjon.

Ytterligere 31 norske barnevernssaker er tatt til behandling i Strasbourg. Av disse omhandler 12 tvangsadopsjon.

Storkammerdommen i saken til den norske barnemora Trude falt 10. september 2019, og er blitt førende for andre norske barnevernssaker i Strasbourg.

Video: Dagbladet TV Vis mer

10. mars i år ble Norge dømt i den betente tvangsadopsjonssaken til Terje og Merlita fra Vestnes i Møre og Romsdal.

Denne dommen var blant to dommer Norge anket til EMDs storkammer, men i forrige uke avviste Strasbourg statens anker.

Flere funn

Bergensforskernes ferske funn om tvangsadopsjon er andre norske forskningsartikkel på kort tid som avslører at fylkesnemndene har begått alvorlige lovbrudd mot barn.

31. august omtalte Dagbladet en studie fra Høgskolen i Østfold, publisert i det juridiske tidsskriftet Kritisk juss, som viser at fylkesnemndene, ved fastsetting av samvær mellom foreldre og barn, i stor skala har benyttet standardiserte strofer framfor å gjøre en reell vurdering av det konkrete barnet i den enkelte sak.

Sentrale stortingspolitikere har reagert skarpt på dette.

Det gjør også en rekke fagfolk.

Advokat Geir Kjell Andersland har de siste åra markert seg som en tydelig kritiker av barnevernet, etter en lang karriere som tidligere regiondirektør i Bufetat og mangeårige fylkesnemndsleder.

BEHANDLES: Høyesterett behandler tre barnevernssaker etter fem dommer mot Norge i Strasbourg. Vis mer

- Jeg har jobbet med barnevern og barnerett som leder og som fagjurist i mer enn 15 år. Etter i de fleste år ha vært en synlig representant for systemet, har jeg i de siste årene blitt mer systemkritisk, og jeg har en stund sett og omtalt tydelig behov for reformer på dette feltet, sier Andersland.

Han betegner studien fra Høgskolen i Østfold som «en skremmende og viktig undersøkelse».

- Jeg er overrasket over at så mange vedtak framstår standardiserte, uten individuelle og konkrete vurderinger. På den annen side minner jo dette om nettopp noe av det EMD slår ned på i sine ferske barnevernsdommer mot Norge, hvor domstolen har funnet krenkelse i generelle og lite konkrete begrunnelser i inngripende vedtak, sier Andersland.

Professor Elisabeth Gording Stang ved barnevernsutdanningen på OsloMet mener det er «bekymringsfullt» dersom materialet i forskningsartikkelen fra Høgskolen i Østfold er representativt for hvordan fylkesnemndene fastsetter samvær etter omsorgsovertakelse.

- Rettssikkerhetsbrudd

Også barneorganisasjoner reagerer.

- Norske myndigheter har en plikt til å la barnets beste være et grunnleggende hensyn i alle saker som berører barn. Dette følger av FNs barnekonvensjon. Dette innebærer en materiell rettighet for barnet til å få vurdert hva som er til hans eller hennes beste i saken, påpeker spesialrådgiver Mathilde Mehren | Redd Barna.

Fungerende generalsekretær Sissel Aarak i SOS-barnebyer er også kritisk.

- Norge må som et minimum klare å følge internasjonale retningslinjer. En omsorgsovertakelse skal være midlertidig, og når man så tidlig i prosessen mener at en plassering skal være langvarig, med dertil få samvær, så utløser det en rekke følgefeil som er dramatiske for barn og familier, sier Aarak og legger til:

- I denne studien framgår det at kontakten mellom barn og foreldre svært ofte blir redusert til et absolutt minimum, som igjen reduserer muligheten for tilbakeføring. Det er helt åpenbart at det skal gjøres individuelle vurderinger knyttet opp mot det enkelte barns behov, så her peker denne studien på et rettssikkerhetsbrudd.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer