NYE FORSKNING: Det internasjonale tidsskriftet Nature tegner et dystert bilde av verdenen vår dersom vi ikke tar radikale grep. Bilde: National Science Foundation
NYE FORSKNING: Det internasjonale tidsskriftet Nature tegner et dystert bilde av verdenen vår dersom vi ikke tar radikale grep. Bilde: National Science Foundation Vis mer

Ny forskning: På vei mot jordas sjette masseutryddelse

Overfisking og jordbruk kan føre til enorme tap av arter.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert

Ifølge det internasjonale vitenskapstidsskriftet Nature er vi på vei mot en ny masseutryddelse av arter. 

Vi kjenner allerede til fem masseutryddelser, eller såkalte utdøingsperioder, alle forårsaket av geologiske eller astronomiske hendelser. Den siste vi kjenner til skjedde for 65 millioner år siden, i det som blir kalt krittperioden, hvor dinosaurene døde ut.

- Dette er både alarmerende, deprimerende og trist, spesielt når vi vet at det er vi mennesker som er årsaken til at dette skjer - og at vi har alle forutsetninger for å stoppe det, sier Nina Jensen, generalsekretær i World Wide Fund for Nature (WWF) Norge.

Tidsskriftet har regnet ut at 41 prosent av amfibiene, 26 prosent av pattedyrene og 13 prosent av fuglerasene står i fare for å dø ut. En masseutryddelse er definert ut i fra et tap på 75 prosent arter eller mer. 

Menneskeskapt Dette kan altså bli den første menneskeskapte masseutryddelsen, ifølge tidsskriftet Nature, hvor jakt, fiske og andre former for utnyttelse av naturressurser utgjør 37 prosent av trusselbildet. På andreplass kommer habitatsødeleggelse og -endring. Klimaforandringer kommer på fjerdeplass, med syv prosent.

- Det fryktes at så mye som 30 prosent av artene våre kan utryddes av klimaendringer alene. Det er vårt enorme forbruk av ressurser som er årsaken til denne dramatiske utviklingen, forteller Jensen.

Dyr lærepenge Rundt 1 371 500 dyrearter er oppdaget så langt, men det er stor uenighet om hvor mange arter som faktisk eksisterer. Tallene svinger fra to millioner til 50 millioner. Dette gjør det også vanskelig å beregne hvor lang tid det kan ta før man når en masseutryddelse, men tidsskriftet Nature opererer med mellom hundre til tusener av år.

Men det trenger ikke å gå så langt som masseutryddelse før konsekvensene blir merkbare. Konsekvensene av ødelagt natur og utryddede arter vet man ofte ikke før de er vekk.

- Økosystemet er som et korthus - fjerner du et kort for mye kan hele huset rase sammen. Det er stor grunn til å frykte kollaps av hele økosystemer og at vi mister sentrale funksjoner som pollinering og vannforsyning, sier Jensen.

Økonomisk kan det også gi ringvirkninger. Verdien av naturens økosystemtjenester er beregnet til å tilsvare 243 111 milliarder norske kroner hvert år. 

Truet mangfold Den internasjonale rødlisten til International Union for Conservation of Nature opererer med 4529 pattedyr, fugler og amfibier som anses i fare for å bli utryddet. Denne listen kan varierer med de nasjonale rødlistene, siden ett dyr som er utrydningstruet i ett land, ikke trenger å være det på verdensbasis.

I Norge er 2398 arter regnet som er truede eller sårbare på norsk rødliste. Halvparten av Norges truede arter lever i skogen.

- Rundt halvparten av artene i den norske rødlisten over truede arter er knyttet til gammel skog. Det viktigste virkemiddelet for å redde disse artene fra utryddelse er å styrke skogvernet, samt drive et bærekraftig skogbruk i de resterende 90 prosent. Går arter tapt, får vi dem aldri tilbake, forteller Jensen.

Tasmansk tiger Eksempler på arter som er utryddet er balinesisk og tasmansk tiger, vietnamesisk neshorn, geirfuglen, og Stellars sjøku. Den tasmanske tigeren, på norsk bedre kjent som pungulven, døde trolig i fangenskap i Hobart Zoo på Tasmania i 1936.

- Det er ingen som har eksakte tall på hvor mange dyr- og plantearter som vi allerede har utryddet, men vi utrydder i dag arter i et tempo som er mellom 1000 og 10 000 ganger raskere enn naturlig, forteller generalsekretær Jensen.

Finnes håp Ifølge Jensen kan likevel en radikal omlegging av samfunnsstrukturen være med på å forebygge den dystre utviklingen:

- Ressursbruken må bli mye mer effektiv og verdens energi må komme fra fornybare kilder. De viktigste tingene vi kan gjøre er å bekjempe ulovlig jakt og fiske, drive smartere samfunnsplanlegging som ivaretar natur, styrke skogvernet, og styrke kunnskapen og kartleggingen av natur og arter.

UTRYDDET: Tasmansk tiger eller pungulv på norsk, ble utryddet på 30-tallet. Foto: National Archives of Australia
UTRYDDET: Tasmansk tiger eller pungulv på norsk, ble utryddet på 30-tallet. Foto: National Archives of Australia Vis mer

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer