SNAKKER TIL HVERANDRE: Det er ikke bare mennesker som snakker til plantene sine. Også plantene snakker til hverandre, viser en ny israelsk studie. Foto: LARS MYHREN HOLAND/DAGBLADET
SNAKKER TIL HVERANDRE: Det er ikke bare mennesker som snakker til plantene sine. Også plantene snakker til hverandre, viser en ny israelsk studie. Foto: LARS MYHREN HOLAND/DAGBLADETVis mer

Ny forskning viser at planter snakker til hverandre

Planter i fare kan advare medplanter, viser ny forskning.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Det er ikke bare mennesker som snakker til plantene sine. Også plantene snakker til hverandre, viser en ny israelsk studie.

Studien viser at plantene sender signaler til hverandre gjennom røttene, skriver blant annet den israelske avisa Haaretz.

Studien har blitt publisert i vitenskapstidsskriftet Public Library of Science One.

Les hele den vitenskapelige artikkelen her!

Kommuniserer via røttene Den danske avisa Weekendavisen (saken er ikke på nett) har møtt mannen som står bak forskningen, Ariel Novoplansky. Allerede for 25 år siden viste man planter utvekslet nyttig informasjon mellom hverandre, men nå har Novoplansky og hans forskerkollegaer ved Ben-Gurion Universitetet funnet ut at kommunikasjonen foregår på et langt høyere nivå enn tidligere antatt.

SUKKERERTER: Laboratorieforsøkene ble gjennomført med Pisum sativum, bedre kjent som «sukkererter». Foto: ADRIAN ØHRN JOHANSEN/DAGBLADET
SUKKERERTER: Laboratorieforsøkene ble gjennomført med Pisum sativum, bedre kjent som «sukkererter». Foto: ADRIAN ØHRN JOHANSEN/DAGBLADET Vis mer

Novoplansky kaller fenomenet for «rotkommunikasjon», altså kommunikasjon via røttene.

Kommunikasjonen betyr blant annet at planter kan oppfatte og bearbeide signaler fra en nabo i nød. De kan også sende faresignaler om truende katastrofer videre til andre naboer, som ennå ikke har oppdaget faren, skriver Weekendavisen.

Simple livsformer - Vi forbinder vanligvis oppfatning av signaler og evnen til å treffe beslutninger med å ha en hjerne og sentralnervesystem. Men evnen til å motta informasjon og viderekommunisere den er tilsynelatende også til stede i, unnskyld uttrykket, mer simple livsformer, sier Novoplansky til Weekendavisen. 

Artikkelen fortsetter under annonsen

Laboratorieforsøkene ble gjennomført med Pisum sativum, bedre kjent som «sukkererter». Forskerne plantet to rader med fem planter hver. Røttene til de to radene med sukkererter hadde ingen kontakt. Etterpå lagde forskerne enda en rad med fem planter, hvor bare den den første planten hadde kontakt til naboraden gjennom røttene. Denne kaller vi forsøksraden, skriver Weekendavisen.
 
Røttene til den midterste raden med sukkererter ble behandlet med mannitol. Det er et stoff, som blant annet kan brukes til å skape kontrollert tørke i planter. Erteplantene viste med en gang tegn på tørke. Raden uten rotkontakt viste ingen tegn på tørken.

Lyttet til naboen Men i rekken med rotkontakt kom det en reaksjon, selv om den ikke var blitt behandlet med mannitol, og dermed ikke hadde noen grunn til å føle tørke. Et kvarter etter behandlingen med mannitol var meldingen nådd gjennom rotkontakten og den var omsatt i handling, skriver Weekendavisen.

IKKE BEVISST: - Det er ikke snakk om at plantene har et bevisst ønske om å advare andre planter. Det er sikkert noen som ville funnet det vakkert, men det er ikke tilfellet, sier Ariel Novoplansky til Weekendavisen.  
Foto: METTE MØLLER/DAGBLADET
IKKE BEVISST: - Det er ikke snakk om at plantene har et bevisst ønske om å advare andre planter. Det er sikkert noen som ville funnet det vakkert, men det er ikke tilfellet, sier Ariel Novoplansky til Weekendavisen. Foto: METTE MØLLER/DAGBLADET Vis mer

Planten hadde lukket sine stomata, som er de små spalteåpningene planten kort fortalt bruker til «å puste med» og som de derfor lukker i en tørkesituasjon slik at den kan unngå væsketap.

Den første planten i forsøksraden hadde altså lyttet til sin tørkerammede nabo og forberedt seg på problemet, selv om det ikke var noe i dens umiddelbare omgivelse som tydet på tørke. Og 15 minutter senere hadde samme reaksjon innfunnet seg hos nummer to i forsøksraden, som hadde rotkontakt til den første sukkerert-planten i forsøksraden. I løpet av en time hadde budskapet spredt seg til hele forsøksraden, skriver Weekendavisen. 

- Ikke bevisste Forskerne hadde på forhånd skapt en kjemisk barriere mellom røttene slik at man unngikk at mannitol skulle sive gjennom jorden. Etterpå gravde man røttene opp og analyserte dem. Det ble ikke funnet spor etter mannitol.

- Det er ikke snakk om at plantene har et bevisst ønske om å advare andre planter. Det er sikkert noen som ville funnet det vakkert, men det er ikke tilfellet, sier Novoplansky til Weekendavisen. 

RØTTER: Forskerne kaller fenomenet for «rotkommunikasjon», altså kommunikasjon via røttene. Foto: ELIN HANSSON/DAGBLADET
RØTTER: Forskerne kaller fenomenet for «rotkommunikasjon», altså kommunikasjon via røttene. Foto: ELIN HANSSON/DAGBLADET Vis mer

Den israelske forskeren forteller at plantene bare sender advarselen til planter de er genetisk beslektet med.

- Dette tilsvarer menneskelige relasjoner. Man beskytter jo først og fremst sine barn, fettre og kusiner. Man er derimot mer forbeholden mot fremmede, som man umiddelbart ikke kan forvente gir noe tilbake, sier Novoplansky.

Spørsmålet er nå om rotkommunikasjon finner sted i hele planteriket. Novoplansky har allerede forsøkt med andre planter, og det har gitt det samme resultatet. Universitetet skal nå gjennomføre flere undersøkelser, men dette kan tyde på at innlæring og hukommelse også er faktorer i simplere livsformer uten sentralnervesystem, skriver Weekendavisen.

SIMPLE LIVSFORMER: - Vi forbinder vanligvis oppfatning av signaler og evnen til å treffe beslutninger med å ha en hjerne og sentralnervesystem. Men evnen til å mota informasjon og viderekommunisere den er tilsynelatende også til stede i, unnskyld uttrykket, mer simple livsformer, sier Ariel Novoplansky til Weekendavisen. Foto. NINA RUUD/DAGBLADET
SIMPLE LIVSFORMER: - Vi forbinder vanligvis oppfatning av signaler og evnen til å treffe beslutninger med å ha en hjerne og sentralnervesystem. Men evnen til å mota informasjon og viderekommunisere den er tilsynelatende også til stede i, unnskyld uttrykket, mer simple livsformer, sier Ariel Novoplansky til Weekendavisen. Foto. NINA RUUD/DAGBLADET Vis mer
SNAKKER DE SAMMEN?: Spørsmålet er nå om rotkommunikasjon finner sted i hele planteriket. Novoplansky har allerede forsøkt med andre planter, og det har gitt det samme resultatet. Foto: NINA RUUD/DAGBLADET
SNAKKER DE SAMMEN?: Spørsmålet er nå om rotkommunikasjon finner sted i hele planteriket. Novoplansky har allerede forsøkt med andre planter, og det har gitt det samme resultatet. Foto: NINA RUUD/DAGBLADET Vis mer