Ny fredsavtale i Colombia signert i hui og hast

Colombias regjering og FARC-geriljaen har signert en revidert fredsavtale. Men opposisjonen rasler med sablene og truer med boikott når avtalen skal opp i nasjonalforsamlingen neste uke.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Seremonien i Bogota torsdag var mer dempet enn da den første avtalen ble signert i havnebyen Cartagena i september. Da overvar både utenriksminister Børge Brende (H) og USAs utenriksminister John Kerry signeringen.

Kort tid etter ble avtalen overraskende nedstemt med knapt flertall i en folkeavstemning, og partene måtte tilbake til forhandlingsbordet, der Norge har fungert som tilrettelegger.

Framtidshåp

– Alle vet, med hjertet på hånden, at prisen på den væpnede konflikten har vært for høy. Alle, absolutt hver eneste av oss, vet at fred vil hente fram igjen vårt håp og tro på framtiden, sa president og fredsprisvinner Juan Manuel Santos etter å ha skrevet under på avtalen.

FARC-leder Rodrigo Londoño, også kjent under navnet Timoleón Jiménez og kallenavnet Timosjenko, sa avtalen vil gjøre colombianerne i stand til å legge krigen bak seg og ta fatt på arbeidet med å løse uenigheter på en sivilisert måte.

– Med undertegningen av ny fredsavtale får Colombia sjansen til å gjøre slutt på tiår med væpnet konflikt. Væpnede sammenstøt den senere tid viser at våpenhvilen er skjør og at det haster med å gjennomføre fredsavtalen, sa Brende i en kommentar torsdag kveld.

Nasjonalforsamlingen

I neste uke er det ventet at avtalen blir godkjent av et solid flertall i nasjonalforsamlingen. Deretter skal FARC levere inn våpnene sine i drøyt 20 demobiliseringsområder, med FN-observatører til stede.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Den nye avtalen inneholder om lag 50 endringer i forhold til den forrige som ble nedstemt, endringer som skal dempe kritikk fra ekspresident Alvaro Uribe og hans tilhengere.

Men FARC har ikke villet gå med på opposisjonens krav om at opprørere som har begått overgrep, skal dømmes til fengsel, ikke samfunnsstraff. FARC har også avvist krav om strengere restriksjoner på gruppas mulighet til politisk deltakelse.

Misfornøyd Uribe

Flere medlemmer av Uribes parti Demokratisk senter truer med boikott. De truer også med å demonstrere i protest mot «et slag mot demokratiet».

– Regjeringen har ønsket å ture fram på en måte som splitter colombianerne i stedet for å komme med en nasjonal pakt som bringer oss sammen, het det i en uttalelse fra Uribes parti onsdag.

FARC-geriljaen har i over 50 år kjempet for jordreform og sosiale endringer for å minske økonomiske ulikheter i landet. Men mange avskyr gruppa som følge av alle bortføringene og narkotikahandelen som har finansiert krigen.

Frykter mer vold

Avtalen er ment å sikre de rundt 8.000 geriljasoldatene en vei tilbake i samfunnet slik at de ikke fortsetter å livnære seg av vold og narkohandel.

Samtidig øker frykten for et nytt blodbad, slik Colombia opplevde etter den forrige fredsprosessen på 1980-tallet.

Da ble tusenvis av tidligere geriljasoldater, fagorganiserte og militante kommunister skutt og drept av høyreorienterte militssoldater.

Etter at den første avtalen ble signert i september, har flere aktivister og menneskerettsforkjempere blitt drept av ukjente gjerningsmenn i FARC-dominerte områder.

Tidligere i uken innkalte Santos regjeringen og FN-utsendinger til et hastemøte for å diskutere drapene.

(NTB)