Ny gammeldansk

Socialdemokratiets nye leder i Danmark har tatt velgerne med storm og gjenskapt selvtilliten i partiet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

FORTSETTER HUN som hun har startet, blir hun Danmarks neste statsminister, Helle Thorning-Schmidt. Hun kom fra det store intet, stilte seg mellom de gamle gubbene i det sosialdemokratiske partiet og gjorde freidig krav på toppjobben. Sånt er udansk; jante styrer i Danmark som i Norge, og kanskje mer i sosialdemokratiske partier enn i andre. Tenke seg til, en 38 år gammel kvinne som er så fersk på Folketinget at hun ikke engang kan veien til toalettet, skal hun bære arven fra Thorvald Stauning, H.C. Hansen, Jens Otto Krag, Anker Jørgensen og Poul Nyrup Rasmussen? Det er neppe tilfeldig at det var en av de gamle sluggerne i partiet som fant på klengenavnet Gucci-Helle, som de fleste fordomsfulle lot de øynene styre tanke og fornuft; en flott ung kvinne, tidsriktig kledd og med bakgrunn i EU-parlament og øvre klassesjikt. I dag tier de. Karakteristikkene er borte, for en måned etter at hun ble valgt til partileder, topper partiet meningsmålingene.

HUN HAR VÆRT modig og dyktig. Straks hun var valgt til leder, ommøblerte hun hele folketingsgruppa. Som en dynamisk bedriftsleder innkalte hun hver enkelt til personalsamtaler, og ga dem et skjema hvor de kunne plassere inn egne ønsker og ambisjoner. Gamlegutta visste knapt hva de skulle tro eller mene, den slags drev man da ikke på med. Hun fikk orden på gruppa. De fleste ble fornøyde med den posten de ble tildelt. Den årelange bataljen med uforsonlig strid mellom to fløyer i partiet synes å være over. Nettopp som partiet trengte noe helt nytt, noe annet, så fikk de det. Deretter tok hun fatt på andre partiledere. Hun spiste lunsj med statsminister Fogh Rasmussen og med Dansk Folkepartis Pia Kjærsgaard. Ved hjelp dansk sodavand og enkle smørbrød ga hun et viktig politisk signal, som hennes forgjenger Mogens Lykketoft hadde atskillig større problemer med: Jeg kan samarbeide med alle, både til høyre og til venstre, bare jeg får uttelling. Om så skal være med Dansk Folkeparti! Grip det eksempelet Carl I. Hagen. Helle Thorning-Schmidt er resultatorientert og resultatene fins i midten av dansk politikk. Derfor var det et klokt trekk umiddelbart å plassere seg nettopp der. Det er imidlertid ingen tvil om at hennes hjerte, ikke minst i sosiale spørsmål, ligger mer til venstre. Med den samme frimodigheten som hun opparbeidet seg tillit i det politiske miljøet, vant hun innpass i LO. Det var godt gjort, for her var skepsisen stor.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I ET AV SINE første politiske utspill grep hun fatt i en av de «hellige» sakene innen dansk arbeiderbevegelse, nemlig det som på dansk kalles «efterlønn» og som kanskje best kan oversettes som en spesiell ordning for førtidspensjonering. Det ble tidligere statsminister Poul Nyrup Rasmussens bane at han lovte velgerne å ikke røre ved ordningen, for så å gjøre nettopp det gjennom en avtale med de borgerlige. Nå har Thorning-Schmidt antydet at folk kan komme til å måtte jobbe lenger og at de under 40 må regne med litt andre pensjonsvilkår. Det var ikke noe nytt standpunkt fra hennes side, men for folk flest, sagt av en sosialdemokratisk leder, var det en annen tone. Etter å ha vunnet tillit hos LO-ledelsen, har denne kvittert med at den er åpen for enhver diskusjon om velferdssamfunnets framtid. Når det gjelder de betente innvandringsspørsmålene har hun varslet en stram linje, møtet med Pia Kjærsgaard var utvilsomt et velgeragn i så måte. Samtidig vet hun at det her er en hårfin balanse i forholdet til midtpartiet Radikale Venstre, som er mot den strenge danske politikken.

OGSÅ SOSIALISTISK Folkeparti har valgt ny leder, veteranen Villy Søvndal. Han har varslet en tydelig venstreorientert profil, og sånn kan de faktisk komme til å spille godt sammen Thorning-Schmidt og Søvndal. Hun skal erobre midten, han venstresida. Det sies at de tross motsetningene allerede har funnet kjemien, nettopp fordi de er enige om rollefordelingen fram mot regjeringsmakt. Og danske EU-tilhengere jubler, fordi Thorning-Schmidt og Søvndal kjører i spann på ja-sida fram til folkeavstemningen i september. Det kan bli helt avgjørende for resultatet.