Ny identitet etter drapstrusler

Fem norske innvandrerjenter har i år måttet bytte identitet for å slippe unna familiens trusler. Jentene har måttet gå i dekning etter at de har nektet å la seg tvangsgifte.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Siden januar i år har 64 ungdommer bedt organisasjonen Selvhjelp for innvandrere og flyktninger(SEIF) om hjelp til å slippe unna tvangsekteskap. Nesten en tredjedel var gutter.

I 20 prosent av har jentene byttet navn og flyttet til nye byer for å slippe unna familienes trusler. Leder i SEIF Gerd Fleischer har benyttet id-bytte som kriseløsning de siste fire årene.

- Etterhvert finnes det mange «Åslaug Hagen» og «Solveig Hansen» rundt i Norge som opprinnelig hadde mye mer fremmedklingende navn, sier Fleischer. Organisasjonen ønsker nå at det blir lov å skifte personnummer.

- I dag er det bare mulig å skifte navn når man skal få ny identitet. Men man må ha samme personnummer. Hvis noen virkelig vil spore opp noen her i landet er det ikke noe problem, sier advokat i SEIF Atle Odd Hovden.

Ny rapport

Organisasjonen la idag fram en rapport om tvangsekteskap blant førstegenerasjons innvandrerbarn og hvodan dette kan forutses og forhindres. I tiltaksplanen pekes det på barnevernets og skolens rolle. Rapporten tar ikke for seg utlendingsloven.

- De fleste er norske statsborgere og da er straffeloven, ekteskapsloven og barnevernsloven tilstrekkelig, mener Fleischer.