Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Ny jakt på ny partner

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  •  I skyggen av krigen i Jugoslavia går våre politikere nye runder på den hjemlige arenaen om regjeringssamarbeid. Igjen er det Arbeiderpartiet som starter oppgjøret, og nå med enda et nytt kart over det politiske terrenget, etter at Høyre ble markert som stemplingspost i høst. Høyre følger tett etter i sin rådvillhet og søken etter makt. Det er underlige roller å havne i for de to ledende regjeringspartiene i etterkrigstida.
  •  Nå avskriver både Yngve Hågensen og Jens Stoltenberg KrF som regjeringspartner, fordi Kjell Magne Bondevik har sagt at KrF tar mål av seg til å bli den største utfordreren til sosialdemokratiet. I stedet må Arbeiderpartiet søke samarbeid med SV og Senterpartiet. Hågensen mener også at Arbeiderpartiet bør innstille seg på å bli værende i opposisjon ut stortingsperioden.
  •  Nå har det vel aldri vært realistisk å tenke seg et samarbeid mellom KrF og Arbeiderpartiet. KrF ville jo opprinnelig ha med Høyre i regjeringen. Men partistrategene på Youngstorget har trolig mye rett i at KrF ville passe bedre som partner enn SV og Senterpartiet, både politisk og i kraft av sin størrelse. Når Hågensen og Stoltenberg lanserer et samarbeid med SV og Sp, må også det være et rent luftslott. Jaglands kongstanke er fortsatt at Norge må bli medlem av EU. Det legger han heller ikke skjul på. Da vil det være en ren dødsseilas å gå i koalisjon med de to mest bastante nei-partiene. Han kan selvsagt ikke binde seg til å legge EU-saken død.
  •  Vårt råd til politikerne er at de nå legger samarbeidsdebatten til side en stund og heller konsentrerer seg om viktigere saker. Regjeringsspørsmålet synes for tida å oppta velgerne i liten grad. Regjeringen Bondevik viser en sterk vilje til å overleve. Men den er også i ferd med å vise en stor grad av styringsdyktighet. Riktignok lar den seg styre av opposisjonen i Stortinget i mange viktige spørsmål, men det er neppe noen ulykke for landet - snarere tvert imot. Det er tross alt det viktigste, og velgerne ser ut til å ha slått seg til ro med det.