Ny klagemur

Avtalen som forbyr testing av atomvåpen skal dø i all stillhet der den ligger.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

EN NY MUR synes å bli bygd i verden. Mot den skal alle motstandere av atomvåpen smelle sine hoder og klage over at ingen er villig til å høre på dem lenger. På baksiden sitter de som ikke vil høre, atommaktene, og krangler seg imellom om hva slags rolle atomvåpnene bør ha i framtida.

Motstanderne, slitne allerede, påpeker at atommaktene faktisk har lovet å avskaffe atomvåpnene. De etterlyser en tidsplan for total nedrustning. De vil at atommaktene skal overholde avtaler om nedrustning og rustningskontroll. Og de vil at nye atommakter, som India og Pakistan, skal være med på nedrustningen. De tror på, til pannene brister, en framtid bygd på konferanser, internasjonale normer og avtaler.

DET GJØR IKKE George W. Bush. Han vil bygge et rakettskjold - for å skyte ned atomraketter som skytes mot mål i USA. Derfor har han erklært at avtalen mellom amerikanere og russerne som forbyr slike skjold, ikke lenger er verdt papiret den er skrevet på. Nå går han et skritt lenger. USA vurderer å gjenoppta tester av atomvåpen. Avtalen som forbyr slikt, prøvestansavtalen, har USA underskrevet, men ikke ratifisert. USA vil nå slutte å bry seg om den, rett og slett la den dø i stillhet der den ligger, ble det i går meldt fra Washington.

I NEW YORK i går åpnet nok en internasjonal konferanse om nedrustning. Denne gang gjelder det ulovlig handel med håndvåpen - fra pistoler til maskingevær. Over en halv million slike våpen er i sirkulasjon i dag, og som det står i en nyhetsmelding: Bare aidsepidemien er en mer effektiv drapsmaskin enn denne type våpen.

Det er en interessant observasjon, i hvert fall for dem som arbeider innen det såkalte militærindustrielle kompleks, og kan brukes som et tankeeksperiment. De spør seg, helt sikkert, om hivviruset som fører til aids, vil bli et effektivt biologisk våpen i framtida, og hvordan man eventuelt kan forsvare seg mot det.

SLIKE SPØRSMÅL , forhåpentligvis svært hypotetiske, kan illustrere hva USA ser som kjernen i landets sikkerhetsbehov i framtida. George W. Bush beskriver nedrustningsavtaler som gammeldagse, som en konsekvens av tenkningen under den kalde krigen mellom USA og Sovjetunionen. Han ser framover, mot en globalisert verden med fri flyt av alle slags varer, også dem man kan produsere masseødeleggelsesvåpen av. Hans utgangspunkt synes å være at en slik framtid er tilnærmet uunngåelig, og at hver og en må ta forholdsregler mot de farer denne framtida er svanger med. Og for å klare dette trenger USA handlefrihet, først og fremst for å utvikle og beskytte sitt forsprang innen våpenindustri, kjemisk industri og biologisk industri for å kunne avskrekke alle tenkelige angrep på USA, det være seg fra grupper eller nasjoner. En slik sikkerhetspolitisk særstilling kan aldri oppnås ved internasjonale avtaler med andre land, synes den amerikanske presidenten å mene.

I SÅ FALL betyr det dårlig nytt og mye hodepine for alle motstandere av atomvåpen. Nedrustning av atomvåpen vil rett og slett kollidere med USAs nye krav om handlingsfrihet. Framtidas nye utfordringer vil kreve nye typer våpen - også kjernefysiske. Arsenalet må ikke bare ha riktig størrelse, men også riktig sammensetning. Hvis noen, om vi tar tanken om et hivvåpen som utgangspunkt, produserer virus i et laboratorium inne i et fjell, ja, så trenger USA kanskje et atomvåpen for å ta knekken på det. I et slikt perspektiv er det ikke så overraskende at USA nå synes å erklære prøvestansavtalen for evig død og maktesløs.

DENNE AVTALEN ble forhandlet fram på nedrustningskonferansen i Genhve. Konferansen, i regi av FN, er også på kanten av den evige død og maktesløshet. Russland og Kina vil ikke drøfte annet enn militarisering av verdensrommet, for å stikke kjepper i hjulet for USAs planer om det nye rakettskjoldet. USA lukker ørene og vil bare snakke om plutonium og uran, kjernen i atomvåpnene og hvordan produksjonen av disse stoffene kan begrenses. Partene gjør ikke stort annet enn å avtale tidspunktet for neste møte.

Selv det stopper nok opp om atomvåpen begynner å smelle under jorda igjen, i USA, Russland, Kina, India og Pakistan. USA og Sovjetunionen klarte å avskrekke hverandre fra å ta i bruk atomvåpen. Vil India og Pakistan klare det - eller må det en atomkrig til før klagemuren sprekker, og atommaktene innfrir de løfter de allerede har gitt?