Ny ledelse i unionen

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • En ny kommisjon og et nytt parlament er på plass i Brussel og Strasbourg, og de første signalene fra begge institusjoner bærer bud om at EU raskt vil måtte ta stilling til viktige institusjonelle endringer samtidig som unionen forhandler om utvidelser med en rekke land i Øst-Europa. Den nye parlamentspresidenten Nicole Fontaine lovte en ny åpenhet og mer demokrati i styringssystemet, et syn kommisjonens formann Romano Prodi har signalisert tilslutning til.
  • Det var EU-parlamentets sterke kritikk mot korrupsjon og kameraderi i den forrige kommisjonen som førte til at den til slutt måtte gå av. Det til da nokså maktesløse parlamentet viste at det kunne tas i bruk i den politiske kamp for å styrke det demokratiske element i EU-systemet. En slik kamp mellom de utøvende og folkestyrte organer har forekommet i alle land i den demokratiske verden siden konstitusjonelt styre så smått ble innført etter den franske revolusjon. Det er all grunn til å tro at det vil gå sakte, men at demokrati og åpenhet i styringssystemet vil svinge seg fram også i EU.
  • Problemet er naturligvis at EU består av frie og selvstendige stater, og ikke er en forbundsstat som USA og Tyskland. Men spørsmålet om mer union ble reist allerede i Prodis første store tale til Europaparlamentet i forrige uke. Han advarte sterkt mot å følge den strategi som f.eks. den danske regjering følger, og som går ut på å gjøre den kommende revisjon av Amsterdam-traktaten så liten som mulig.
  • Dette spørsmålet skal opp på toppmøtet i Helsingfors i desember. Prodis syn er at en fullstendig reform av institusjonene er nødvendig for å sikre utvidelsen av EU med de landene som nå søker medlemskap. Derfor vil han nedsette en arbeidsgruppe som skal foreslå nye områder for det europeiske samarbeidet.
  • Ytringene i Strasbourg og Brussel må tas for det de er så langt, nemlig signaler. Men mye tyder på at EU under Prodis ledelse går inn i en ny fase med ytterligere utdyping av det overnasjonale elementet som mål. Denne prosessen kan vi i Norge bare følge fra sidelinja. Men det er i alle fall bare slik det demokratiske element i styringssystemet i EU kan styrkes på bekostning av det byråkratiske.