Ny ledighet

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Arbeidsledigheten har nå passert fire prosent, og vi nærmer oss 100000 ledige. Trolig vil dette tallet stige i løpet av året. Særlig er ansatte innen ITK-bransjen rammet av krakket i næringen. Men den internasjonale økonomien sliter i motbakke, og nå begynner ledigheten å melde seg innen industrien også. Det har lenge vært varslet, men sysselsettingen har holdt seg oppe forbausende lenge tross det særnorske kostnadsnivået. Selv med en stor ledighet etter norsk målestokk, har vi fortsatt godt under halvparten av ledigheten i eurosonen. Og den samlede sysselsettingen hos oss er høy fordi så mange kvinner er yrkesaktive. Dessuten har vi heldigvis langt igjen til rekordledigheten i 1993.
  • Men dette er en mager trøst for de ledige. Derfor er det all grunn til å etterlyse hvilke tiltak myndighetene kan sette i verk for å få flere i arbeid. Arbeidsminister Victor Norman svarer med flere tiltaksplasser og en effektivisering av Aetat. Dessuten har det stramme budsjettopplegget allerede bidratt til to rentekutt, og flere er ventet. Den økte ledigheten vil også trekke renta ned. Det bør etter hvert også gi svakere krone, selv om den høye oljeprisen virker i motsatt retning. Regjeringen vil også peke på de betydelige skatte- og avgiftslettelsene som kommer næringslivet til gode.
  • Det ser ut til å være bred enighet om at det er slike generelle tiltak som i første rekke trengs for å stimulere til økt aktivitet. Og det er positivt at partene i arbeidslivet allerede har bestemt seg for at vi ikke må få en gjentakelse av fjorårets oppgjør. Likevel er det klart at hvis ledigheten fortsetter å øke, må det settes inn mer målrettede tiltak. Da er det viktig å holde de samlede utgiftene under kontroll så vi ikke får en ny kostnadsøkning som setter fart på prisspiralen igjen. Det kan gi grunnlag for ny vekst i industrien og dermed skape lønnsomme og varige arbeidsplasser. Det vil i lengden også være til beste for de arbeidsledige.