- Ny lov bidrar til tøffere arbeidsliv

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Du er kritisk til regjeringens forslag til ny arbeidsmiljølov. Hvorfor?

-Fordi alle regelendringene svekker tryggheten i jobben for vanlige arbeidstakere. Det blir utvidet adgang til midlertidig ansettelse. Da blir det også lettere å si opp folk. Statstjenestemenn skal omfattes av den nye loven og vil få svekket stillingsvern. Og arbeidsdagen utvides fra ni til 13 timer, når arbeidstida gjennomsnittsberegnes.

-Hva er så galt med lengre arbeidsdag?

-13 timer er veldig lenge, selv for unge, friske arbeidsføre. Og hva med eldre, småbarnsforeldre og de som ikke er hundre prosent friske. Sånne regler er egnet til å skape et tøffere klima. Dessuten vil arbeidsgiverne lettere unngå å betale overtidssatser.-Betyr 13 timers arbeidsdag at man ikke kan kreve overtid for de fire siste timene?

-Ja, det er selve poenget.

-Det høres ut som et forslag i arbeidsgivernes favør. Er det flere slike?
-Ja, for eksempel at definisjonen av arbeidsgiver ikke er endret i den nye loven. I det moderne arbeidsliv stykkes ofte selskapene opp. Det kan svekke blant annet oppsigelsesvernet.

-Du mener lovforslaget rent juridisk er et antiklimaks. Hvorfor?
-Det er for lite framtidsrettet. Jeg nevnte arbeidsgiverbegrepet. Og loven tar for lite høyde for at arbeidslivet er blitt mye mer internasjonalisert siden arbeidsmiljøloven ble vedtatt i 1977. Det framgår ikke klart hva slags lønns- og arbeidsvilkår som skal gjelde for folk fra Polen og Baltikum som arbeider her. Og heller ikke hvilket oppsigelsesvern de skal ha.

Artikkelen fortsetter under annonsen

-Har norske arbeidstakere bedre rettsvern?
-Kanskje. Det er ikke avklart i lovverket. La meg også nevne at lovforsslaget ikke tar utfordringene når det gjelder de eldre arbeidstakerne. I dag er det tariffbestemt for mange å gå av med pensjon ved 62 år. Men det er ikke lovfestet. Heller ikke aldersgrensen, når man har plikt til å slutte.

-Hvorfor vil du ha ferieloven og permitteringsloven inn i den nye arbeidsmiljøloven?

-Det hadde vært mye enklere. Både ferier og permitteringer hører jo til de ansattes vilkår og rettigheter. Disse lovene burde vært egne kapitler i loven.

-Forbudet mot urimelige bestemmelser i arbeidsreglement utgår. Hva innebærer det?

-Alle store virksomheter har et personalreglement. Og det finnes horrible eksempler. Noen steder får ansatte bøter hvis de kommer for seint. Det er klart urimelig og det vil fortsatt være ulovlig. Men nå sies ikke det like klart i den nye arbeidsmiljøloven.

-Statstjenestemenn skal nå føres inn under arbeidsmiljøloven. Hvorfor bør de være regulert av en særskilt tjenestemannslov?

-Fordi de har særskilte plikter, for eksempel å si fra om motforestillinger. Det ønsker vi at statstjenestemenn skal ha. Det er farlig når for eksempel en statsråd bare har ja-personer rundt seg.

-Men hva blir konsekvensen for statstjenestemenn?
-Det blir enklere å si dem opp.

-Du er ikke imponert over den nye bestemmelsen som skal verne dem som varsler om kritikkverdige forhold, såkalte «whistleblowers.»

-Nei. Den krever at man varsler «lojalt». Et slik krav gjør bestemmelsen verdiløs.

-Arbeidsuka skal ifølge lovforslaget fortsatt være 40 timer. Burde 37,5 time vært lovfestet?
-Ja.

-Hvorfor?

-Fordi partene i arbeidslivet for lengst er blitt enige om det.

-Hvorfor lovfestes det ikke da?

-Det har sammenheng med bedriftenes framtidige lønnskostnader, blant annet innen varehandelen. Det hadde vært naturlig å lovfeste 37,5 timers uke i forbindelse med et hovedtariffoppgjør.

-Tror du regjeringen dermed ønsker å åpne for at arbeidsuka skal øke til 40 timer?

-Det var da en stygg tanke!

-Hvorfor lager dere nå nettstedet arbeidsrett.no?

-Nettstedet vil gi god oversikt og holdes løpende oppdatert etterhvert som nasjonale og internasjonale rettsregler utvikles. Det samme vil nye dommer fra EU-domstolen, kjennelser fra menneskerettighetsdomstolen, direktiver fra EU, konvensjoner fra ILO bli. Nettstedet skal være så enkelt at alle kan bruke det. Det kreves verken juridisk embetseksamen eller mellomteknikeren i elektronikk.

HVEM ER ARBEIDSGIVER?: Den nye arbeidsmiljøloven opererer med en foreldet definisjon av «arbeidsgiver» i forhold til oppstykkingen av selskaper som finner sted. Det pulveriserer arbeidsgivernes ansvar , mener professor Henning Jakhelln.