SKREV UNDER NY LOV:  Vladimir Putin har nettopp godkjent en ny lov som får NGO-er til å frykte for sin fremtid i Russland. Her holder han en tale for en forsamling i Krem den 19. mai, 2015. REUTERS/Alexander Nemenov/Pool
SKREV UNDER NY LOV: Vladimir Putin har nettopp godkjent en ny lov som får NGO-er til å frykte for sin fremtid i Russland. Her holder han en tale for en forsamling i Krem den 19. mai, 2015. REUTERS/Alexander Nemenov/PoolVis mer

Ny lov gjør at Putin kan utestenge alle «destruktive» organisasjoner og selskaper han måtte ønske

- Kan gjelde alt fra Amnesty til Coca-Cola.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Lørdag underskrev Russlands president, Vladimir Putin, en ny lov rettet mot ikke-statlige organisasjoner.

I loven heter det at de som jobber for «destruktive» organisasjoner kan straffeforfølges med opp til seks års fengsel, noe som har fått flere organisasjoner som Human Rights Watch og Amnesty International til å frykte for arbeidsvilkårene sin i landet.

Også myndighetene i USA reagerer på den nye loven fra Kreml og har, ifølge CNN, beskrevet situasjonen som «svært bekymringsfull».

- Kan ramme russiske aktivister Mye av årsaken til kritikken er lovens vage formulering, der det står at organisasjoner som truer landets forfatningsorning, landets forsvarsevne eller statens sikkerhet kan bli markert som uønsket på russisk territorium.

Dersom en organisasjon skulle havne på denne listen, som kommer til å bli arbeidet med av Russlands justisdepartement, så kan ikke den det gjelder anke avgjørelsen, skriver Moscow Times.

- Denne loven kan gi Russland muligheten til å stenge rettighetsorganisasjoner ute av russisk jord. Vi frykter særlig at den kan ramme russiske organisasjoner som skulle samarbeide med disse, og at russiske aktivister kan bli fengslet, sier Sergei Nikitin til Dagbladet.

Han er leder for Amnesty Internationals kontor i Moskva og er en av dem som risikerer opp til seks års fengsel dersom organisasjonen hans skulle bli erklært uønsket.

Tror loven kan brukes mot utenlandske firmaer Nikitin forteller at loven først ble foreslått i november 2014 og at den først nå ble godkjent etter en lengre periode med stillhet. Nikitin mener at ordlyden i loven gjør det vanskelig å forutse omfanget av loven.

- Den gjør ikke forskjell på kommersielle og ikke-kommersielle organisasjoner. Det betyr at den i teorien kan ramme organisasjoner som Amnesty, men også aktører som Coca-Cola. Loven gir regjeringen en mulighet til å ta igjen på vestlige sanksjoner, sier Nikitin.

Den siste tiden har Russland fått merke nettopp det, noe som har gjort forholdet mellom vestlige land og landet svært betent.

Nikitin forteller at forholdet mellom Amnesty og Russland ikke er fullt så ille, i og med at regjeringen ser på dem som uavhengige og ikke som en representant for et vestlig land.

Møter mistenksomhet i Russland - Vi har jevnlig kontakt med det russiske utenriksdepartementet, som særlig er interessert i det som leses i andre europeiske land. Dette kan imidlertid forandre seg fort, sier Nikitin.

Organisasjonsarbeideren mener ellers at rettighetssituasjonen i Russland har forverret seg siden Putin kom tilbake som president i 2012, blant annet med tanke på ytrings- og møtefrihet.

Denne uken truet den russiske regjeringen med å utestenge medier som Facebook og Twitter fra det russiske markedet.

Sergei Nikitin legger også til at det russiske folket generelt har et mistenksomt forhold til utenlandske rettighetsorganisasjoner.

- Mange ser på oss som spioner og utenlandske agenter. Vi skulle gjerne ha fortalt dem mer om våre aktiviteter, men enn så lenge har vi ikke tilgang på de store russiske kanalene.

 FRYKTER FOR FREMTIDEN: Amnesty Internationals sjef i Russland, Sergei Nikitin, frykter for fremtiden etter at Putin skrev under en lov lørdag. Foto: AP Photo/Ivan Sekretarev
FRYKTER FOR FREMTIDEN: Amnesty Internationals sjef i Russland, Sergei Nikitin, frykter for fremtiden etter at Putin skrev under en lov lørdag. Foto: AP Photo/Ivan Sekretarev Vis mer