Ny metode viser at forskerne har tatt feil: Havet stiger langt raskere enn vi trodde

- Katastrofalt for mange øystater.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Stiger havnivået raskere eller saktere enn før?

Det er et spørsmål forskere har stilt seg i lang tid. Satellittdata som har fulgt utviklingen siden 1993, har nemlig tydet på at tempoet havet stiger med har gått ned det siste tiåret sammenliknet med foregående år.

Nå viser en fersk forskningsrapport publisert i «Nature Climate Change» at tempoet ikke går ned, det akselererer.

- Dette er et spørsmål som er blitt diskutert i lang tid. Det er ikke mulig med sikkerhet å konkludere at stigningen eskalerer, men mer og mer tyder på det, og denne studien underbygger dette, sier Helge Drange, professor i oseanografi ved Geofysisk institutt ved Universitetet i Bergen.

Sammenliknet data For å forstå det som så ut til å være en avtagende økning av det globale havnivået, undersøkte en gruppe forskere ved Universitetet i Tasmania andre faktorer som kan påvirke måling av havnivået. Deriblant høyden på jordoverflaten. Forskerne sammenliknet data fra både tidevannsmålere, radar og GPS, for å ta høyde for påvirkning fra blant annet påvirkning fra jordskjelv.

Resultatet var entydig:

• Mellom 1993 og 1999 steg havet saktere enn vi har trodd fram til nå. I denne perioden steg havet med mellom 2.6 og 2.9 millimeter, ikke 3.2 mm som først antatt.

• Denne feilmålingen gjorde at vi først trodde at havet stiger saktere nå enn før. Faktum er at havets stigning akselererer med en rate på mellom 0.041 mm og 0.058 mm.

- Meget alvorlig - Vi ser en akselerasjon, havnivået stiger raskere og raskere. For alle som bor i kyststrøk, så er dette bekymringsfullt, sier Christopher Watson som ledet forskningsstudien til The Guardian

Selv om tallene er små, kan dette få dramatiske konsekvenser sier professor Drange ved Universitet i Bergen.

- De siste 20 årene så har globalt havnivå steget med litt over 3 mm per år. Det utgjør 30 cm i løpet av 100 år. Men dersom stigningen akselererer, så snakker vi ikke lenger om 30 cm, da snakker vi om kanskje en halvmeter eller 70-80 cm. Det er meget alvorlig dersom det skjer.

Drange beskriver følgende konkrete konsekvenser:

* Det vil være katastrofalt for mange øystater, spesielt i Stillehavet

* Det vil være meget alvorlig for deltaområder, deriblant Bangladesh-deltaet og Nilen-deltaet

* Det vil også få store konsekvenser for land i nordvestlige Europa, deriblant Nederland, Tyskland, Danmark og sørlige deler av England.

- Når havet stiger så fører det til erosjon. Deretter kommer saltvannet inn og ødelegger ferskvannstilførselen, sier Drange.

Summerer opp alt Professoren mener det er hevet over enhver tvil at dette er menneskeskapt, og forklarer at det er en rekke faktorer som sammen forårsaker det som vil bli en større og større utfordring på jorda.

- Vi overforbruker ferskvann, og dermed synker grunnen rundt store byer. I tillegg blir verdenshavene varmere, noe som gjør at vannet utvider seg. Så vet vi at de fleste breene på jorda smelter, noe også iskantene på Grønland og Antarktis gjør, sier Drange, og legger til:

- Dersom globalt klima er i endring, så er kanskje havnivået den mest beskrivende størrelse å måle, fordi det summerer opp alt dette.

KOLLAPSER: Denne veien på Yorskshires østkyst i England, har kollapset på grunn av erosjon forårsaket av et høyere havnnivå, flere stormer og større nedbørsmengder. Foto: NTB Scanpix
KOLLAPSER: Denne veien på Yorskshires østkyst i England, har kollapset på grunn av erosjon forårsaket av et høyere havnnivå, flere stormer og større nedbørsmengder. Foto: NTB Scanpix Vis mer
SMELTER: Verdens isbreer er i ferd med å smelte, noe som bidrar til at havnivået stiger. Dette bildet er fra nordsiden av Svalbard. Foto: NTB Scanpix
SMELTER: Verdens isbreer er i ferd med å smelte, noe som bidrar til at havnivået stiger. Dette bildet er fra nordsiden av Svalbard. Foto: NTB Scanpix Vis mer