HAR SVAR: I begynnelsen av mars slo sikkerhetsinspektøren i Hæren alarm etter at en rekke soldater fikk alvorlige helseplager etter skyting med det nye standardgeværet HK416 og den nye blyfrie miljøammunisjonen Forsvaret har tatt i bruk. Foto: Torgeir Haugaard/Forsvaret
HAR SVAR: I begynnelsen av mars slo sikkerhetsinspektøren i Hæren alarm etter at en rekke soldater fikk alvorlige helseplager etter skyting med det nye standardgeværet HK416 og den nye blyfrie miljøammunisjonen Forsvaret har tatt i bruk. Foto: Torgeir Haugaard/ForsvaretVis mer

Ny miljøammunisjon gjør norske soldater syke

Forsvarets eksperter tror «metallfeber» er årsaken til alvorlige helseplager med nytt gevær.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

||| (Dagbladet.no): Forsvarets nye miljøammmunisjon er trolig årsaken til at flere soldater er blitt syke og har fått alvorlige helseplager under skyting med det nye standardgeværet HK416.

I en foreløpig utredning konkluderer Forsvarets forskningsinstitutt med at «metallfeber» er den sansynlige årsaken til helseplagene. Det viser seg at konsentrasjonen av kobber og sink i kruttgassen fra den nye miljøammmmunisjonen når det skytes med HK416 er høyere enn med andre ammunisjonstyper og kaliber.

Videre slår forskningsinstituttet fast at gjentatte tilfeller av metallfeber kan gi alvorlige helseskader. FFI mener tiltak bør iverksettes raskt for å minimalisere risikoen for at soldater eksponeres for helseskadelige konsentrasjoner av kruttgassene.

Slo alarm
I mars kunne Dagbladet.no avsløre at et 40-talls skyttere opplevde alvorlige helseplager under og etter skyting med det nye standardgeværet HK416. Geværet benytter Forsvarets nye blyfrie miljøammunisjon, produsert av norsk-finske NAMMO.

Det var sikkerhetsinspektøren i Hæren som overfor forsvarsledelsen slo alarm da han på kort tid fikk inn tre ulike bekymringsmeldinger fra hendelser hvor omlag 40 skyttere har opplevd samme type helseplager og symptomer:

• Sterkt ubehag i bryst, hals og munnhule etter skyting

• Ubehagelig hoste i flere timer etter skyting

• Kvalme, feber, hodepine, sår hals, generell slapphet

• Ubehag, leddsmerter

• Søvnproblemer og kaldsvetting om kvelden etter skyting

Artikkelen fortsetter under annonsen

Flere faremomenter
Den foreløpige utredningen fra FFI inneholder bare hovedtrekkene fra den fullstendige rapporten, som ventes å være ferdig i midten av mai.

Selv om FFI konkluderer med at «metallfeber» er den eneste tilstanden som gir alle symptomene som er innrapportert, har ekspertene også målt andre stoffer i avgassene som kan gi helseplager for skytteren.

Herunder karbonmonoksyd, bly, svevestøv med uforbrent krutt og ammoniakk.

FFI antyder at også sotpartikler og uforbrent krutt kan være en viktig årsak til helseeffektene, spesielt for våpnene med det nye kaliberet 5,56. Flere steder fremgår det at ammmunisjonstypen etterlater seg mer partikler og uforbrent krutt enn andre ammmmunisjonstyper Forsvaret bruker.

I den foreløpige utredningen fra FFI kommer det frem at det ikke tidligere har vært innrapportert ubehag eller skader av denne typen knyttet til bruk av håndvåpen i Forsvaret.

Det er først etter at Forsvaret gikk over til den blyfrie miljøammunisjonen og det nye geværet at symptomene oppstod. FFI konkluderer også med at det først og fremst er det aktuelle kaliberet 5,56 som er problemet. Tester gjort med miljøammunisjonen for AG3, som bruker kaliber 7.62, viser at denne gir lavest eksponering av de ulike ammunisjonstypene.

Omstridt ammunisjon
Dagbladet.no kunne i fjor avsløre at problemene har stått i kø for «miljøammunisjonen» Forsvaret begynte å bruke i 2003. Den Nammo-produserte ammunisjonen, som har byttet ut den milgjøgiftige blykjernen med stål, dukket opp etter press fra miljøbevegelsen og regjeringen i forbindelse med utbyggingen av skytefelt region Østlandet.

Det var norske soldater i Afghanistan som i fjor slo alarm da de fikk miljøammunisjon til sine AG3. Mens noen skudd ikke lot seg avfyre i det hele tatt, var andre så svake at våpnene kilte seg med en gang. Bruk av ammunisjonen i forsvarets maskingevær førte til flere tilfeller av løpsspreng. Under testingen av ammunisjonen i Afghanistan skal minst en soldat ha blitt lettere skadd. Det ble innført forbud mot bruk av miljøammunisjon på maskingeværet MG3.


Telemark Bataljon nektet til slutt å bruke ammunisjonen i det hele tatt, og gikk tilbake til blyholdig ammunisjon frem til de fikk den nye HK416-riflen. Men med det nye geværet er alle tvunget til å bruke miljøammunisjon, ettersom dette er det eneste Forsvaret har i kaliber 5.56.

Miljøammmunisjonen sliter vesentlig mer på våpnene enn den tradisjonelle blyholdige ammunisjonen. Spesielt skal problemene være store på Glock-pistolen som er standard i Forsvaret.

Kjempekontrakt med Nammo
Norge er etter det Dagbladet kjenner til det eneste landet i verden som har gått over til blyfri miljøammunisjon for sine militære styrker.

Derfor er ammunisjonstypen utviklet spesielt for Forsvaret, som for to år siden underskrev en fem-års kontrakt med Nammo verd omlag 200 millioner kroner om levering av miljøammunisjon til alle håndvåpen.

I løpet at de to årene er det skutt omlag 15 millioner skudd med kaliberet 5.56, som brukes i de nye standardriflene.

Kan være miljøskadelig
FFI foreslår flere tiltak for å minske risikoen, og anbefaler at disse iverksettes raskt inntil det etableres en helhetlig tiltaksplan.

Blant tiltakene er å redusere skytefrekvensen, øke avstanden mellom skytterne på standplass, overvåke gasskonsentrasjonen under skyting, og vurdere bygningsmessige tiltak for å øke utluftingen på skytebaner.

Videre mener FFI Forsvaret må finne årsaken til at det blir mer kobberstøv fra blyfri ammunisjon enn blyholdig, og se på muligheten til å få bedre forbrenning av kruttet for å redusere mengden partikler og uforbrent krutt i kaliber 5.56.

Avslutningsvist peker FFI på at miljøammunisjonen i seg selv må forventes å øke forurensningsnivået på standplass.

«Som følge av større mengder krutt og mer kobber i avgasser, kan det forventes økt forurensningsnivå av disse stoffene på/ved standplass. Det bør foretas en vurdering av om dette vil innebære økt helse- og miljørisiko, og om det vil være nødvendig med avbøtende tiltak.»