Ny modell for samarbeid

Nye forsvarsutfordringer krever nye flernasjonale samarbeidsformer, skriver forsvarssjefene i Norge og Sverige.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Nye utfordringer krever nye virkemidler. Globalisering av de sikkerhetspolitiske utfordringene, kombinert med teknologisk drevet kostnadsvekst innebærer at det flernasjonale samarbeidet i tiden fremover vil få økt betydning. Dette gjelder spesielt for små og mellomstore stater hvor utviklingen går i retning av at flernasjonalt samarbeid er i ferd med å bli en forutsetning for å kunne opprettholde et forsvar i langsiktig økonomisk og operativ balanse.

En hovedutfordring i tiden fremover vil derfor bli å utvikle gjensidig forsterkende forsvarsstrukturerer. Det vil si å utvikle samarbeidsformer som både bidrar til å understøtte det internasjonale samfunnets (NATO/EU/FN) evne til å håndtere nye utfordringer, samtidig som det muliggjør en videreføring av nasjonal forsvarsevne som ellers ville gått tapt.

Omstillingen av det norske og det svenske forsvaret har gjennom flere år fulgt parallelle spor. Både Norge og Sverige ønsker et flersidig forsvar som på en effektiv måte kan møte dagens og morgendagens oppgaver både hjemme og ute. Dette er en ambisjon som det stadig blir vanskeligere å møte. Den militærtekniske utviklingen medfører økende krav og kostnader til det enkelte våpensystem og den enkelte enhet. Stykkprisen for neste generasjons systemer og enheter er dermed stadig økende.

Selv om nye kapasiteter også gir en høyere operativ ytelse, blir det likevel et problem at kvantiteten – antall enheter og avdelinger vi har råd til - på flere områder er i ferd med nå såkalt kritisk masse. Med kritisk masse menes her det minste antall av en kapasitet eller et våpensystem vi kan ha i forsvarsstrukturen, dersom vi rent praktisk skal greie å operere og vedlikeholde det. For å ta et banalt eksempel – man kan ikke ha et jagerflyvåpen basert på 5 jagerfly.

En måte å håndtere dette dilemmaet på, er å samarbeide med andre land med samme forsvarsmessige innretning som oss, og derigjennom sammen øke kostnadseffektiviteten i forhold til produksjon og utnyttelse.

I løpet av det seneste året har vi derfor sammen analysert mulighetene for et gjensidig forsterkende samarbeid mellom våre forsvar. Det har vært et åpent forutsetningsfritt arbeid, som har blitt gjennomført i stor bredde.

Samarbeid mellom våre to land er naturligvis ikke noe nytt i seg selv. Vi har en lang tradisjon for å samarbeide, spesielt når det gjelder internasjonale operasjoner, men også innenfor materiellområdet.

Hva det handler om nå, er imidlertid kvalitativt nye skritt i samarbeidet. Fokus har vært rettet mot potensialet for systemlikhet, dvs. at landene for det første anskaffer like materielltyper (for eksempel ubåter og stridsvogner), og dernest samordner vedlikehold, utdanning, trening og doktriner. Vi skal selvfølgelig på begge sider beholde full nasjonal råderett over utnyttelsen av våre respektive kapasiteter.

VIL SAMARBIEDE TETTERE: «Vi håper nå å få et tydelig og bredt politisk mandat for å gå videre fra idé til handling», skriver de to forsvarssjefene i Norge og Sverige. Foto: Truls Brekke
VIL SAMARBIEDE TETTERE: «Vi håper nå å få et tydelig og bredt politisk mandat for å gå videre fra idé til handling», skriver de to forsvarssjefene i Norge og Sverige. Foto: Truls Brekke Vis mer

Vi har analysert et stort antall mulige samarbeidsområder, basert på våre to lands respektive utviklingsplaner i et 20-års perspektiv. Mulighetene for et gjensidig forsterkende samarbeid, er store allerede i tidsperspektivet frem til 2012, og vokser siden i tiden fremover. De spenner over hele feltet innen utdanningsområdet, fra felles øvingsområder og øvelser, til felles sanitets- og logistikkavdelinger og samordnet flytransport. Det handler også om et bedre utviklet samarbeid innen forskning, utvikling og materiellanskaffelser. Listen kan gjøres lang.

Vi har konstatert at det finnes et stort samarbeidspotential. Totaleffekten vi kan oppnå er avhengig av omfanget av samarbeidet, og hvor raskt det kan etableres. Potensielt kan et styrket samarbeid gi muligheter for effektivisering av vår styrkeproduksjon, som hvis vi skulle gjøre det hver for oss, skulle kreve tilskudd i millardklassen. I lys av at det forestående valg av fremtidig kampfly er et eget prosjekt, har vi ikke vurdert dette området i mulighetsstudien.

Et styrket samarbeid har også på en bredere front en betydelig sikkerhetspolitisk verdi både for Norge og Sverige. Gjennom et forsterket samarbeid mellom våre land, kan vi bidra til å styrke vår felles evne til å utøve ansvar og innflytelse i hele det europeiske og euroatlantiske sikkerhetssamarbeidet. I lys av den alt større betydning som vi forutsetter at det nordeuropeiske området kommer til å få i løpet av de nærmeste tiårene, kommer det til å bli det alt viktigere å stå vakt om våre felles interesser.

At dette samarbeidet har viktige indirekte effekter er noe vi akkurat nå ser i den pågående utviklingen av EU Nordic Battlegroup (NBG). Det faktum at det inngår land med ulik tilknytning til EU og NATO, innebærer at NBG på flere plan virker som en katalysator for et nærmere samarbeid mellom de to organisasjonene. Dette er noe som er i begge lands intresse.

Et styrket samarbeid mellom Norge og Sverige er altså et tillegg – og ikke et alternativ - til de nåværende samarbeidsstrukturene i NATO og EU. Det styrker den nasjonale operative evnen for oss begge, samtidig som det bereder grunnen for økt framtidig politisk handlingsfrihet.

Det bør understrekes at det styrkede samarbeid vi nå foreslår mellom våre lands forsvarsmakter, ikke utelukker en utvidelse av samarbeidet til andre land. Tvert om ser vi allerede nå at diskusjonen om et styrket norsk-svensk samarbeid er blitt en katalysator for en økt interesse for samarbeid i den øvrige nordiske kretsen.

Vår studie overleveres i dag til våre respektive forsvarsministere for fortsatt politisk behandling. Vi har helt siden vi på alvor innledet samarbeidsdiskusjonene for et år siden, hatt sterk politisk støtte i begge land. Vi håper nå å få et tydelig og bredt politisk mandat for å gå videre fra idé til handling, da forsvarsmaktene i begge land de nærmeste årene står foran utfordringer som nødvendiggjør viktige veivalg.

Vi ser det som en del av vårt langsiktige ansvar for våre forsvarsmakters utvikling å nå legge forslaget over på våre oppdragsgiveres bord. Norge og Sverige har nå en mulighet til å utvikle en ny modell for et gjensidig forsterkende militært samarbeid tilpasset dagens og morgendagens krav.

Ny modell for samarbeid
FORSVARSSJEF I NORGE: Sverre Diesen.
DEN SVENSKE FORSVARSSJEFEN: Överbefälhavare Håkan Syrén.