Forskere ved Australian National University (ANU) har oppdaget det de hevder er det raskest voksende sorte hullet på ni milliarder år.

Det melder universitetet selv i en pressemelding.

Ifølge forskerne sluker det sorte hullet masse tilsvarende jorda hvert eneste sekund.

Det skal også skinne 7000 ganger kraftigere enn alt annet lys fra vår egen galakse - noe som skal gjøre det mulig å observere for enhver velutstyrt hobbyastronaut i en mørk bakgård.

Forskerne beskriver oppdagelsen som «en veldig stor og uventet nål i en høystakk».

- Astronomer har jaktet objekter som dette i mer enn 50 år. De har funnet tusenvis som skinner svakere, mens denne har gått ubemerket under radaren, sier forskningsleder Christopher Onken i pressemeldinga.

Tre milliarder ganger sola

I studien, som foreløpig ikke er fagfellesvurdert, anslår forskerne at det sorte hullet - J114447.77-430859.3, eller forkortede J1144 - har en masse tilsvarende tre milliarder ganger sola.

Mange observasjoner gir klare indikasjoner på at slike supermassive sorte hull finnes i de sentrale områdene i de fleste galakser. Vi vet ikke sikkert hvordan de har blitt dannet.

Ifølge Store Norske Leksikon er én mulighet at de ble dannet samtidig som galaksene de befinner seg i midten av.

Ifølge forskningslederen stammer så godt som samtlige tidligere observerte sorte hull av tilsvarende størrelse fra lengre tilbake i universets historie. Disse skal ha stoppet å vokse i samme hastighet for flere millarder år siden.

Årsaken til den kraftige lysstyrken er foreløpig uklar.

- Kanskje to store galakser har kollidert, og kanalisert store mengder gass inn mot det sorte hullet, spekulerer Onken overfor The Guardian.

Lover «banebrytende» galakse-oppdagelse

Lette nær Melkeveien

Oppdagelsen ble gjort da forskerne observerte det som beskrives som en ekstremt lyssterk kvasar som en del av prosjektet Skymapper - et samarbeidsprosjekt mellom Australian Astronomical Observatory og en rekke australske universiteter.

Ifølge Store Norske Leksikon tyder mye på at kvasarer er supermassive sorte hull som innfanger omkringliggende materie.

De sorte hullene er i seg selv ikke synlige på himmelen. Den enormt kraftige strålingen kommer fra materien like utenfor, som varmes opp dramatisk på vei inn.

Forskerne tror at det J1144s posisjon kan være en medvirkende faktor til at det ikke er beskrevet tidligere.

- Folk har historisk sett unngått å lete veldig nær Melkeveien, fordi det er så mange stjerner og så mye forurensing i veien, at det er vanskelig å finne noe fjernere, sier Onken.