Supermassivt sort hull

Ny oppdagelse forbløffer forskerne

Australske forskere hevder å ha oppdaget det raskest voksende supermassive sorte hullet på ni milliarder år.

SORT HULL: Bildet fra teleskopet SkyMapper Southern Sky Survey skal vise det nyoppdagede sorte hullet som en sterkt lysende blå lyskilde. Foto: Australian National University
SORT HULL: Bildet fra teleskopet SkyMapper Southern Sky Survey skal vise det nyoppdagede sorte hullet som en sterkt lysende blå lyskilde. Foto: Australian National University Vis mer
Publisert

Forskere ved Australian National University (ANU) har oppdaget det de hevder er det raskest voksende sorte hullet på ni milliarder år.

Det melder universitetet selv i en pressemelding.

Ifølge forskerne sluker det sorte hullet masse tilsvarende jorda hvert eneste sekund.

Det skal også skinne 7000 ganger kraftigere enn alt annet lys fra vår egen galakse - noe som skal gjøre det mulig å observere for enhver velutstyrt hobbyastronaut i en mørk bakgård.

Forskerne beskriver oppdagelsen som «en veldig stor og uventet nål i en høystakk».

- Astronomer har jaktet objekter som dette i mer enn 50 år. De har funnet tusenvis som skinner svakere, mens denne har gått ubemerket under radaren, sier forskningsleder Christopher Onken i pressemeldinga.

Video originally published on dagbladet.no/dbtv.no on 13.05.2014 SORT HULL: NASA-forskere plukket opp et usedvanlig firkantet hull i sola på disse satelittbildene. Hullet kalles for et Koronahull og slipper ut store mengder gass og solstormer gjennom solas atmosfære. Video: NASA/NTB Scanpix Vis mer

Tre milliarder ganger sola

I studien, som foreløpig ikke er fagfellesvurdert, anslår forskerne at det sorte hullet - J114447.77-430859.3, eller forkortede J1144 - har en masse tilsvarende tre milliarder ganger sola.

Mange observasjoner gir klare indikasjoner på at slike supermassive sorte hull finnes i de sentrale områdene i de fleste galakser. Vi vet ikke sikkert hvordan de har blitt dannet.

Ifølge Store Norske Leksikon er én mulighet at de ble dannet samtidig som galaksene de befinner seg i midten av.

Ifølge forskningslederen stammer så godt som samtlige tidligere observerte sorte hull av tilsvarende størrelse fra lengre tilbake i universets historie. Disse skal ha stoppet å vokse i samme hastighet for flere millarder år siden.

Årsaken til den kraftige lysstyrken er foreløpig uklar.

- Kanskje to store galakser har kollidert, og kanalisert store mengder gass inn mot det sorte hullet, spekulerer Onken overfor The Guardian.

Lette nær Melkeveien

Oppdagelsen ble gjort da forskerne observerte det som beskrives som en ekstremt lyssterk kvasar som en del av prosjektet Skymapper - et samarbeidsprosjekt mellom Australian Astronomical Observatory og en rekke australske universiteter.

Ifølge Store Norske Leksikon tyder mye på at kvasarer er supermassive sorte hull som innfanger omkringliggende materie.

De sorte hullene er i seg selv ikke synlige på himmelen. Den enormt kraftige strålingen kommer fra materien like utenfor, som varmes opp dramatisk på vei inn.

Forskerne tror at det J1144s posisjon kan være en medvirkende faktor til at det ikke er beskrevet tidligere.

- Folk har historisk sett unngått å lete veldig nær Melkeveien, fordi det er så mange stjerner og så mye forurensing i veien, at det er vanskelig å finne noe fjernere, sier Onken.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer