Plast i naturen:

Ny rapport: - Vi «spiser et kredittkort» med plast i uka

Ifølge en fersk studie får vi mennesker i oss 1769 plastpartikler hver eneste uke, bare via vannet vi drikker.

«SPISER PLAST» : En fersk WWF-studie, som sammenfatter 52 tidligere rapporter om mikroplast, konkluderer med at mennesker får i seg cirka fem gram plast hver eneste uke. Bildet er fra øya Lamu i Kenya. Foto: WWF
«SPISER PLAST» : En fersk WWF-studie, som sammenfatter 52 tidligere rapporter om mikroplast, konkluderer med at mennesker får i seg cirka fem gram plast hver eneste uke. Bildet er fra øya Lamu i Kenya. Foto: WWFVis mer

I gjennomsnitt kan vi mennesker få i oss fem gram plast i løpet av en uke.

Det framkommer i en helt ny studie utført av forskere ved ved universitetet i Newcastle i Australia, på vegne av WWF internasjonal.

- Denne studien tar for seg forskning som tidligere er gjort på hvor mye mikroplast vi mennesker får i oss, og sammenfatter totalt 52 studier, sier Erik Lindebjerg, som leder det internasjonale plastarbeidet i WWF.

- Tilsvarer et kredittkort

«Plastdietten» er navnet på den globale kampanjen WWF bruker i forbindelse med studien, ifølge Lindebjerg.

- Denne «plastdietten» innebærer at vi spiser rundt fem gram plast i uka, noe som tilsvarer cirka et kredittkort, sier han.

Ifølge den nye studien stammer plasten vi får i oss fra en rekke ulike kilder. I gjennomsnitt får en person i seg 1769 plastpartikler hver eneste uke, bare via vannet vi drikker.

- En stor del av plasten vi får i oss kommer gjennom drikkevann og ulike former for drikke - alt fra øl til vann, sier Lindebjerg.

FRA VANNET: I gjennomsnitt får en person i seg 1769 plastpartikler hver eneste uke, bare via vann vi drikker. Grafikk: WWF
FRA VANNET: I gjennomsnitt får en person i seg 1769 plastpartikler hver eneste uke, bare via vann vi drikker. Grafikk: WWF Vis mer

- I lufta vi puster inn

- Små plastpartikler finnes i vannet i både springen og i flaskevann. Sjømat er en annen kilde, ettersom plast brytes ned, havner i havet, spises av dyr - og igjen ender opp i vår mage når vi spiser sjømat, fortsetter han.

Også gjennom lufta vi puster inn, får vi i oss plast, ifølge Lindebjerg.

- Små plastpartikler, som er slitt ned, svever rundt i lufta og pustes inn av oss. De samme partiklene legger seg også på mat vi spiser, sier han.

PLAST I HAVET: Naturfotograf Roger Brendhagen har besøkt og fotografert øya Runde på Sunnmøre og dens fjærkledde beboere i snart ti år - og i år er intet unntak. Men i år ble ikke dette noen hyggelig erfaring for fotografen. Video/foto: Roger Brendhagen. Klipp: Kristoffer Løkås/Dagbladet Vis mer

- Vet lite om konsekvensene

Lindebjerg mener det er for lite kunnskap om langtidskonsekvensene av denne «dietten» - for både dyr og mennesker.

- Dette er den bekymringsfulle biten. Det finnes alt for lite forskning på hva dette gjør med helsa vår, og det er et stort behov for mer kunnskap om helseeffektene knyttet til plastforsøpling. Det må forskes mer på dette i Norge, og det må settes av midler til det, mener han.

- Geografiske forskjeller

Forsker Bjørn Einar Grøsvik ved Havforskningsinstituttet sier at man antar at mennesker får i seg plastpartikler via både vann, luft og mat, men legger til at han tror det kan være geografiske forskjeller.

- Ifølge en nylig publisert NIVA-rapport ble det ikke påvist så mange partikler i drikkevann i Norge, påpeker han.

Han mener det mangler gode data på hvor mye plast mennesker får i seg, og etterlyser en bedre kvantifisering av de partiklene som kan tas inn i selve kroppen.

- Det er først og fremst behov for mer kunnskap før vi går ut med både konkrete råd og advarsler – særlig når det gjelder de partiklene som kan påvirke organismen, sier han.

- Bør prioriteres

Lindebjerg i WWF etterlyser en internasjonal avtale, som forplikter alle verdens land når det angår plastforsøpling.

- Plastforsøpling bør bli en utenrikspolitisk prioritet. Det bør settes et globalt mål om nullutslipp, mener han.

Lindebjerg mener verden er i ferd med å drukne seg selv i plast.

- Dette forsvinner litt for det blotte øye, fordi plasten brytes ned til små partikler. Men det er plast over alt nå - det er påvist i isen i Arktis og i bunn av Marianegropa, sier Lindebjerg.